USA

Curt Rice slår alarm om Fulbright: — Programmet kan bryte sammen

Trump-administrasjonen sa nei til forskning på klima, mangfold — og søljer. Washington stoppet i vår over 40 prosent av Fulbright-søknadene fra amerikanske forskere som ville forske i Norge.

Dette virker helt usystematisk, sier Fulbright-direktør Curt Rice om behandlingen av Fulbright-søknadene i Washington. — Når vi ser på søknadene, og setter dem opp mot hverandre, forstår vi ikke hvorfor den ene slipper gjennom og den andre ikke.
Publisert

— Systemet for høyere utdanning i USA har fått et omdømmeproblem etter 20. januar i år, sier Fulbrigt-direktør Curt Rice.

Denne uken er amerikanske universitetsledere fra seks amerikanske colleger og noen av deres norske samarbeidspartnere samlet i Oslo for å markere det lange norsk-amerikanske utdanningssamarbeidet. 

I forbindelse med 200-årsjubileet for den norske utvandringen til Amerika, settes søkelyset på hvilken rolle universiteter og colleger har spilt i denne lange kulturutvekslingen. Med kong Harald, studenter, rektorer og alumni fra amerikanske universiteter blant publikum ble det det lange og fruktbare samarbeidet markert torsdag. 

Men nå til dags opplever man også noen skjær i sjøen, og avstanden over Atlanteren er muligens lengre enn på lenge. Under et symposium på NLA Høgskolen i Oslo kom Curt Rice med oppsiktsvekkende nyheter.

FAKTA

Fulbrightprogrammet

  • Fulbright-programmet er den amerikanske regjeringens største internasjonale utdanningsutvekslingsprogram. 
  • Fulbright til stede i 160 land og har 160 bilaterale samarbeidsorganisasjoner.
  • Siden 1949, da Fulbright-programmet ble etablert i Norge, har det norske programmet sendt mer enn 4000 nordmenn til USA og tatt imot nesten 2000 amerikanere til Norge.
  • Fulbright Norge administreres av den norsk-amerikanske Fulbright-stiftelsen for utdanningsutveksling, et kontor med fire ansatte. 
  • Styret består av fire amerikanske og fire norske medlemmer og har ansvar for blant annet den endelige utvelgelsen av norske og amerikanske stipendiater. 
  • Både den norske og den amerikanske regjeringen støtter programmet med årlige bevilgninger.
  • Hvert år mottar omtrent 40 nordmenn stipend for å studere, undervise eller forske i USA, mens rundt 30 amerikanere mottar stipender for å gjøre det samme i Norge. 
  • Studenter på master- og PhD-nivå samt forskere (post-PhD eller tilsvarende) kan søke. Stipendene varierer i størrelse fra 100.000 til 200.000 kroner.

Kilde: Fulbright

— Vi har nylig fått beskjed om at over 40 prosent av søknadene fra amerikanske forskere vi hadde anbefalt å motta Fulbright-stipend, er blitt stoppet av politiske årsaker, sa han.

Direktøren for Fulbright Norge, som tidligere har vært rektor på OsloMet og NMBU, er også redd for at hele Fulbright-systemet nå står i fare for å bryte sammen.

I strid med retningslinjene

Overfor Khrono er Curt Rice svært kritisk til prosessen hvor de amerikanske forskerne har blitt stoppet i søknadsprosessen.

Fulbrightprogrammet er en bilateral avtale mellom USA og Norge, forklarer han. Hvordan en søker får opptak i programmet, følger en fastlagt avtale mellom de to landene.

Prosessen er som følger: Først sendes søknadene til en referansegruppe som vurderer den faglige kvaliteten i den. Deretter går de som har nådd gjennom nåløyet videre til Fulbright-organisasjonen i vertslandet — i vårt tilfelle Norge — for sortering og prioritering. Listen som kommer ut av dette, sendes til Washington i trinn tre, for endelig godkjenning i et utvalg. Dette siste punktet er i all hovedsak sandpåstrøing.

I alle fall har det vært slik tidligere, for i år har amerikanske myndigheter innført et fjerde ledd, en gjennomgang av søknader i det amerikanske utenriksdepartementet. Alle søknadene som i år har blitt stoppet av Trump-administrasjonen har blitt stanset i dette leddet.

— Blant de 17 søknadene vi anbefalte til Washington, ble sju stoppet på politisk grunnlag, sier Curt Rice.

— Dette er i klar strid med programmets egne retningslinjer. Der står det at alle søkerne har full akademisk frihet, og stipender skal ikke trekkes tilbake på grunnlag av politisk overbevisning. Dessuten er dette er en bilateral avtale, og her har bare den ene parten bestemt seg for å endre avtalen. Noen i Washington har bare bestemt seg for at det skal komme inn et ledd til.

Også flere norske forskere som ønsker seg til USA som del av Fulbrightprogrammet venter på svar, som Khrono tidligere har skrevet om. Flere av dem skal etter planen starte oppholdet allerede til høsten og planlegger å flytte til sommeren. Det haster med andre ord å få en avklaring, men Rice sier de fortsatt venter på beslutningen fra Washington.

Klimaendringer og mangfold

Rice forteller at de på forhånd hadde ventet at søknader som omhandlet klimaendringer og mangfold raskt kunne vise seg å komme under lupen. Dette er temaer som har vært politisk sensitive hos den nye administrasjonen i Washington. Og mange av søknadene som er stoppet, handler om nettopp dette.

— Denne andelen på 40 prosent er høyere enn i resten av Europa, hvor det ligger på rundt 20 prosent, forklarer han.

Det tror han har noe å gjøre med at klimaforskning er et sterkt felt i Norge, og at klimaforskere er noe overrepresentert i søkerbunken sammenliknet med andre europeiske land.

Men kuttene dreier seg ikke bare om klimaforskning og mangfold. Også prosjekter som handler om fred og demokrati ble kuttet.

Og en søker fikk stoppet et prosjekt som handler om bruken av søljer — slike som vi bruker på bunaden på 17. mai — som identitetsmarkør i middelalderens Norge, forteller Rice hoderystende.

— Dette virker helt usystematisk. Når vi ser på søknadene, og setter dem opp mot hverandre, forstår vi ikke hvorfor den ene slipper gjennom og den andre ikke, sier Fulbright-direktøren.

Tar avvisning som et hedersmerke

Å miste Fulbright-stipendet i siste runde har store konsekvenser for de håpefulle søkerne. Curt Rice forteller om flere fortvilte henvendelser — men også om en som tok avvisningen nærmest som et hedersmerke.

— Vi ser på mulighetene for å støtte disse amerikanske forskerne uansett, sier Rice.

70 prosent av støttemidlene til Fulbrightprogrammet i Norge kommer fra norske midler, og Rice og kollegene ser nå på muligheten for å tilby forskerne disse midlene. Men da blir de ikke del av Fulbright-systemet, og fulbrightere nyter godt av flere gode og fleksible ordninger.

Curt Rice frykter denne prosessen er i ferd med å skade USAs omdømme som høyere utdanningsland.

— Fra norske institusjoner hører jeg også at det stilles spørsmål nå. At det oppleves som et brudd med vanlig akademisk frihet. Det er ingen som har trukket seg, men jeg har hørt at noen spør om det er verdt å fortsette å jobbe sammen med en institusjon (Fulbright, journ.anm.) som ikke ivaretar akademisk frihet, sier han.

Frykter for fremtiden for Fulbright

— Endringene som nå truer Fulbrightprogrammet, er endringer som kan føre til at hele programmet bryter sammen, sier Curt Rice.

Tidligere denne uken var han til stede da ekspresident Barack Obama gjestet Norge. Fulbright-direktøren bet seg merke i hva Obama sa om sterke institusjoner. 

— Obama snakket om at å bygge ned institusjoner, som vi gjør nå, er det samme som å bygge ned håp, sier Rice.

— Når våre norske partnere frykter for den akademiske friheten, er usikre på om finansieringen kommer, om det blir mangel på søkere — ja, da er jeg redd det bryter sammen.

— Hva kan gjøres for å redde programmet?

 — Det er mange som er glade i Fulbrightprogrammet som nå jobber hardt. Byråkrater, allierte. Vi forsøker å finne alternative finansieringsløsninger sammen med norske myndigheter. Og så har jeg tro på at det hjelper å snakke om det — både sammen i ulike fora, som nå under de norsk-amerikanske møtene denne uken, men også offentlig.

— Nå går du ganske hardt ut. Er du redd for at det får konsekvenser for deg å snakke så ufiltrert om situasjonen?

— Jobben min er å fordele offentlige midler. Jeg føler en forpliktelse for å snakke sant og åpent om situasjonen, sier Rice avslutningsvis.

Powered by Labrador CMS