USA

Indiana vil droppe studier som ikke gir nok lønn etter eksamen

En ny lov i den amerikanske delstaten Indiana kan tvinge offentlige universiteter til å legge ned studieprogrammer hvis kandidatene tjener for lite etter endt utdanning. 

Regjeringsbygning med kuppel, søyler og statue foran i sollys
Delstatsforsamlingsbygningen i Indiana der loven som kobler studieprogrammer til lønnsnivå etter endt utdanning ble vedtatt.
Publisert Sist oppdatert

New York (Khrono): Den demokratiske delstatsrepresentanten Ed DeLaney i underhuset i Indiana er frustrert.

— Dette er et angrep på unge mennesker, sier han på telefonen til Khrono.

Eldre mann med briller og lyseblå skjorte står med korslagte armer i hagen.
Ed DeLaney er motstander av den nye loven i Indiana,

— Hvis loven trer i kraft, vil det være et svik, ikke bare mot liberale verdier som også republikanerne tidligere støttet, men mot unge i hele delstaten.

Et lite klikk på linjen varsler at DeLaneys pressekvinne har meldt seg inn i samtalen.

— Vi fikk nettopp beskjed om at guvernøren har signert den, sier hun.

— Den har trådt i kraft.

— Virkelig? sier DeLaney.

— Ja, nettopp nå.

— Ok. Vel, pokker.

Må tjene mer enn snittet

Loven de snakker om, er Indianas Senate Bill 99, en lov som innfører et økonomisk kriterium for hvilke fag delstatens mange offentlige universiteter kan tilby. 

Kort fortalt kan studieprogrammer bli lagt ned dersom kandidatene deres tjener for lite etter endt utdanning, det vil si dersom de tjener det samme som, eller mindre enn, en gjennomsnittsperson uten høyere utdanning.

Forkjemperne for loven mener at den vil hjelpe studenter til å ta klokere valg for fremtiden, samtidig som den sparer staten for penger.

Tullefag-debatt på amerikansk

Debatten som har rast rundt loven i Indiana er ikke helt ulik diskusjonen om såkalte «tullefag» i Norge. Men der Høyres Peter Frølich, som startet debatten i Norge, tok til orde for «litt økt politisk kontroll på studieplassene», tar republikanerne i Indiana en mer radikal linje: De fjerner fag de mener ikke har livets rett — alt for, ifølge dem selv, å spare penger.

Eldre mann i dress og slips smiler foran mørk bakgrunn
Robert Behning tok initiativ til loven.

— Vi kommer ikke lenger til å finansiere eller gi føderale studielån til studieprogrammer som ikke fører til høyere inntekt enn det en person med bare videregående utdanning tjener, sier lovens initiativtaker, delstatsrepresentant og republikaner Robert Behning.

Ed DeLaney, en av lovens skarpeste motstandere, er uenig.

— Dette er en lov som retter seg mot humaniorafagene, fordi republikanerne ikke liker dem — og fordi humaniora-studentene ikke liker republikanerne tilbake, sier han.

— Republikanerne prøver å fremstille dette som god økonomisk politikk, men i virkeligheten er det et stort inngrep i den individuelle friheten de hevder å kjempe for.

Flere lover i vente

Indiana er den første delstaten som har vedtatt en lov som tvinger offentlige universiteter til å stenge studieprogrammer som ikke oppfyller bestemte lønnskrav. Men flere delstater — alle styrt av republikanerne — viser tegn til å følge etter. Texas, Ohio, Florida og Missouri arbeider nå med lignende lovforslag.

Det finnes allerede føderale regler som kan nekte studielån til enkelte utdanninger dersom forventet lønn anses å være for lav. Men Indianas lov går lenger: Den begrenser ikke bare støtten til slike grader, den fjerner dem helt.

— Denne loven behandler unge mennesker som om de er idioter, sier DeLaney.

— Alle vet at en grad i teatervitenskap eller dans kanskje ikke er det mest lukrative valget man kan ta. Ingen vet det bedre enn studentene selv. Men å frata dem friheten til å ta egne valg er dypt fornærmende, sier han.

16 bachelorgrader utsatt

Ifølge en analyse fra Chalkbeat Indiana, et nettsted som dekker utdanning i delstaten, kan den nye loven føre til at 16 bachelorgrader ved 11 universiteter forsvinner. Blant programmene som kan bli lagt ned, er dans, engelsk, pedagogikk, informasjonsvitenskap og sosialt arbeid.

Lovens tilhengere sier at den vil hjelpe studenter til å ta bedre valg ved å redusere antallet valgmuligheter.

— Enkelte former for høyere utdanning bidrar rett og slett ikke til at studenter oppnår økonomisk fremgang, ser Preston Cooper, seniorforsker ved American Enterprise Institute, til Chalkbeat.

— Studentene pådrar seg studiegjeld og ender opp med å tjene mindre enn en gjennomsnittlig person som bare har videregående utdanning.

DeLaney mener på sin side at dette vitner om en grunnleggende misforståelse av hva utdanning er.

— Teaterstudenter ender ikke nødvendigvis opp i teateret, og idrettsutøvere som ikke blir stjerner, må finne andre ting de kan gjøre, sier han.

— Slik er livet. De fleste ender ikke opp med å jobbe med akkurat det de utdanner seg til. Folk som er flinke og jobber hardt finner som regel måter å bruke ferdighetene og utdanningen sin på. At vi bruker så mye tid på dette, er for meg ganske uforståelig.

La ned studieprogrammer

Indiana University er at av universitetene i USA som frivillig har tatt initiativ til å gjennomføre deler av president Donald Trumps politikk.

Som Khrono skrev i sommer, forsøkte politikere i den dypt konservative delstaten allerede før Trump kom til makten å endre hvordan universitetet drives.

I sommer ble det klart at universitetet skal legge ned flere hundre studieprogrammer, de fleste innen humaniora, ifølge The Inside Higher Ed. Listen inkluderer bachelor- og mastergrader i blant annet kunstfag, kvinne- og kjønnsstudier, religionsvitenskap og klassiske studier.

Powered by Labrador CMS