Nye delstatslover tvinger universiteter til å ta farvel med småfagene

Årets obligatoriske pensum for universitetsledere i USA består av kutt. Det er ikke bare i Det hvite hus øksen svinges over høyere utdanning — også i flere amerikanske delstater krever politikere at institusjoner reduserer aktiviteten på områder som politikerne selv ikke ønsker at universitetene skal prioritere. 

Det kan gjelde undervisning i kontroversielle tema, men også forsøk på å unngå «unyttige» fag og styre undervisningsporteføljen i retning av studier «samfunnet trenger».

Dette er for så vidt ikke noe nytt. Det er ikke helt uvanlig at politikere arbeider for å påvirke universitetenes tilbud og innretning. Det kan foregå gjennom strategisk fordeling av midler, kutt i økonomiske tilskudd — eller gjennom regelrette politiske skremselskampanjer.

Det er heller ikke bare et amerikansk fenomen, også på våre breddegrader oppstår det med jevne mellomrom debatt om hvor sterk den politiske kontrollen skal være over utdanningsinstitusjonene.

Men nå har ivrige amerikanske politikere tatt i bruk et nytt verktøy i verktøykassen: I delstatene Ohio, Indiana, Utah og Texas er det nylig vedtatt lover som setter begrensninger på universitetenes mulighet til å tilby kurs med lavt antall studenter og laber gjennomstrømning. Det rapporterer den amerikanske universitetsavisen Inside Higher Ed.

politikk

Vil ha mer politisk styring av studietilbud. — Satses mye på litt billige fag

Mindre enn fem studenter? Ut!

— Universiteter tvinges nå til å følge lover som er laget ut fra en smal forståelse av hva høyere utdanning skal bidra med, sier Paula Krebs i The Modern Language Association til avisen.

Fagene hun representerer, språkfagene, er blant studiene som nå er i faresonen.

Ved Universitetet i Toledo, Ohio, et offentlig universitet i en republikansk styrt delstat som innførte en ny lov om høyere utdanning i vår, har studier i spansk og Afrika-, Asia- og Midtøsten-studier blitt lagt ned — allerede før loven har trådt i kraft. Også studier i filosofi, dataanalyse og kjønnsstudier er nå fjernet fra studiekatalogen til universitetet.

I den nye loven, som er omfatter svært mye — fra pensumlistenes tilgjengelighet til forbud mot mangfold- og inkluderingskontorer — er det også formuleringer som pålegger de offentlige universitetene i delstaten om å kutte ut studier med få kandidater.

I loven står det at en offentlig høyere utdanningsinstitusjon «(...) skal eliminere ethvert lavere grads studieprogram det tilbyr dersom institusjonen uteksaminerer færre enn fem kandidater i året i gjennomsnitt over en treårsperiode.»

Debatt ● Mari Lund Eide

Gi meg noen minutter og jeg skal forklare deg hvorfor verden trenger flere humanister

400 studier kuttes i én delstat

I nabostaten Indiana, hvis delstatsforsamling også er dominert av det republikanske partiet, ble det nylig vedtatt et budsjettforslag med flere bestemmelser som påvirker høyere utdanning i staten.

Loven i Indiana setter faste minimumskrav for antall studenter på ulike nivåer i utdanningsløpet, og studier som ikke når denne terskelen må kuttes: Lavere grads studier må, alt etter lengde, uteksaminere mellom 10 til 15 studenter i gjennomsnitt over tre år, sju studenter må gjennomføre hvert av institusjonenes mastergradsprogrammer, og det må produseres minst tre kandidater i året på hvert doktorgradsprogram.

Ifølge Indianas kommisjon for høyere utdanning, planlegger de offentlige institusjonene i delstaten nå å kutte mer enn 400 studier, omtrent en femtedel av det samlede utdanningstilbudet. Listen inkluderer lærerutdanning, språk- og områdestudier, og kvinne- og kjønnsstudier, i tillegg til økonomi, matematikk og ingeniørfag.

Både i Ohio og Indiana er det lagt opp til at institusjoner kan søke om fritak fra kravet for å kunne fortsette å tilby et studium selv om man ikke oppnår minimumsantallet studenter. Men selv om en søknad skulle bli godkjent, er det — i Ohios tilfelle — likevel ikke helt fritt frem: En politisk utnevnt person skal diktere betingelsene for det videre livet til et studieprogram som får leve på nåde.

Gartnerne reagerer

Til Inside Higher Ed forklarer Robert Kelchen, som er professor i høyere utdanning ved Universitetet i Tennessee, at disse nye lovene er i tråd med en bredere trend: Lovgivere involverer seg stadig mer på akademiske områder. Dette er områder som tradisjonelt har blitt styrt ganske politisk uavhengig av universitetstoppene selv, gjerne ved hjelp av de ansattes medvirkning gjennom styrer og fagforeninger.

— Dette er nok et tegn på at æraen hvor man har tenkt «stol på universitetene, de vet hva de gjør» for lengst er forbi, sier han til avisen.

USA

Guvernøren styrer universitetet i Indiana: — Alle er redde

Amerikanske fagforeninger er ikke fornøyde med denne nye trenden.

Mark Criley i The American Association of University Professors (AAUP) hevder overfor Inside Higher Ed at delstatsforsamlingene med de nye lovene plasserer seg selv inn i styringen av universitetene på måter som går «langt forbi deres ekspertise».

Særlig er det at endringene gjennomføres uten at de faglig ansatte får være med å bestemme hva som skal kuttes, noe som faller fagforeningsmannen tungt for brystet. Overfor avisen sammenligner han det med at noen går inn i en hage og begynner å dra opp vekster under en viss høyde — uten tanke på at de muligens kan gro til å bli noe vakkert.

— Og når man gjør dette uten å involvere de ansatte, er det akkurat som at noen kommer inn og røsker opp planter mens gartneren er borte, sier han til avisen.

USA

USA har innført 21 lover som begrenser akademisk frihet

Mer business, takk!

Men fra lovgivernes perspektiv er nettopp dette noe av poenget med loven. Ohio-senator Jerry Cirino forklarer til Inside Higher Ed at det er en intensjon å omgå ansattes medvirkning og fagforeningene.

— Dette bare forsinker endringsprosessen, sier han til avisen, før han fortsetter med at fagforeningene uansett ofte er lite samarbeidsvillige overfor institusjonene når det er snakk om å kutte i studier.

Politikeren tviler på at ansatte kan være objektive i saker som dreier seg om reduksjon i antall ansatte, og slår et slag for å innføre flere prinsipper fra businessverdenen i styringen av universitetene.

— Det dreier seg om tilbud og etterspørsel. Alt vi ber om, er at institusjonene våre praktiserer det de selv underviser i på handelshøgskolene sine, sier senatoren.

USA

Columbia-universitetet nærmer seg avtale med Trump