Debatt ● Aasta Marie Bjorvand Bjørkøy og Christine Meklenborg Nilsen

Dessverre kan ikke alle være humanister

«— Alle kan ikke være humanister,» uttaler Høyres Erna Solberg i Aftenposten 6.6.2025. Hun har rett, alle kan ikke, men mange bør bli humanister, og alle trenger noe humaniora-kompetanse.

Et samfunn uten humaniora, er et samfunn uten kunnskap om komplekse eksistensielle, etiske og filosofiske problemstillinger, skriver forfatterne.
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Høyre-leder Erna Solberg gir i Aftenposten inntrykk av at det utdannes humanister og samfunnsvitere i bøttevis, og nyttige er de på ingen måte. Vet Solberg hva hun oppfordrer til når hun avviser nytten av humaniora? 

Med dagens akselererende teknologiutvikling trengs ulike typer humanistisk og samfunnsvitenskapelig kunnskap, og ikke minst tekst- og lesekompetanse. Dette er kunnskap som ruster til å kritisk utforske tenkningen rundt og bruken av for eksempel kunstig intelligens. 

Studier har vist at evnen til å lese lange tekster er avgjørende for menneskets evne til å skille fakta fra meninger. Den evnen er allerede svekket blant ikke-humanister, noe Trumps USA illustrerer konsekvensen av daglig. I en verden hvor KI tar stadig større plass er humanistisk kompetanse et bolverk mot løgner, halvsannheter og desinformasjon. 

I jakten på rask profitt og umiddelbar nytteverdi overser Solberg humanioras styrker og bidrag til samfunnet. 

Det er særlig overraskende i en tid der diplomati, kommunikasjon og internasjonal kompetanse er viktigere enn noen gang, ikke minst på grunn av økende hatkriminalitet, diskriminering, desinformasjon og vitenskapsskepsis. 

Et samfunn uten humaniora, er et samfunn uten kunnskap om komplekse eksistensielle, etiske og filosofiske problemstillinger. Samfunnet trenger kunnskap om språk, tekst, kultur og historie for å sikre internasjonalt samarbeid, diplomati, fred og demokrati. 

Arbeid med tekst og historie gir mennesket dessuten møtesteder for utveksling av og dialog om forskjellige perspektiver. Humanisters tekst- og historiekompetanse trengs for å snakke om politikk, byråkrati, vitenskap, teknologi, styreformer — alt som vedrører og påvirker hvordan samfunnet fungerer og mennesker har det.

Samfunnet trenger UH-sektorens mangfold. Humanister og samfunnsvitere er de som sørger for forskning på det som kan regulere bruk av teknologisk og naturvitenskapelig forskning. 

Forenklet står teknologene og naturviterne for hva, mens humanistene og samfunnsviterne står for hvordan. Og hvordan er ikke mindre viktig enn hva. Det får for eksempel konsekvenser hvis legen ikke evner å kommunisere med pasienten og formidle det som kan være livsviktig informasjon.

Hvordan vil mennesket og dets tankesett og væremåte utvikle seg om ikke egoistiske, umiddelbare, kortsiktige behov blir utfordret og konfrontert av kompleks kunnskap om det større bildet — både fortidig og fremtidig helhet? Til det trengs særlig humanistisk kunnskap.

Det er viktig å være streng, men ikke uten godt og informert grunnlag. Og er det grunn til å tro at politikere vil styre universitetene bedre enn landets høyest utdannede?

Powered by Labrador CMS