Debatt ● Gunn Enli
Humaniora gir verdiskaping på samfunnets premisser
Norge utdanner mange i humaniora og samfunnsfag – med lave kostnader. Men når ble det galt å få mye for pengene?
Publisert
Sist oppdatert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Fremskrittspartiet mener vi bør kutte i de «billigste» utdanningene.
Humaniora og samfunnsfag blir dermed ofre for sitt eget effektivitetspoeng: Vi utdanner mange – med lave kostnader. Men når ble det galt å få mye for pengene?
Humaniora og samfunnsfag gir unge mennesker muligheten til å utforske fag som historie, statsvitenskap, filosofi, religion, språk, filosofi og sosiologi – områder som både utvikler individet og samfunnet.
Kunnskap er ikke sløsing. Kunnskap er beredskap.
Høyere utdanning skal ikke utelukkende svare på arbeidslivets dagsaktuelle behov. Universitetene skal også ruste mennesker til et langt og sammensatt yrkesliv – og et meningsfullt samfunnsliv.
Ja, eldrebølgen krever helsearbeidere, men dagens 20-åringer skal stå i arbeid i 40–50 år. Mange av dem vil bytte karriere flere ganger. Da trengs det både dybdekunnskap og omstillingsevne – ikke minst evnen til å analysere, reflektere og kommunisere.
Det er dette humaniora og samfunnsfag gir. Her er tre viktige punkter:
1. Mer arbeidslivsrelevans: Vi vet vi må bli flinkere til å gjøre utdanningene mer arbeidslivsrelevante og synliggjøre hvor i arbeidsmarkedet det er behov for kompetansen.Ved Det humanistiske fakultet på Universitetet i Oslo følger vi både søkertallene og arbeidmarkedet nøye.
Studentene våre er opptatt av relevans og fremtidige jobbmuligheter, og vi er opptatt av å gi dem kompetanse som varer. Våre kandidater jobber i offentlig sektor, i skole og kultur, i næringsliv og innen teknologi. De er lærere, etterretningsagenter, redaktører, museumsfolk, byråkrater, kommunikasjonsfolk, organisasjonsfolk og så videre. De jobber med mennesker, ideer og løsninger.
2. Utdanning endrer livet ditt: Noe av det fantastiske med utdanning er at det endrer livet ditt. Ikke bare kvalifiserer det deg for jobb, men for en lang yrkesvei. Vi vet at utdanning har effekt langt utover den første jobben. Folkehelsestatistikken viser ogå at utdannig gir bedre helse, lengre levetid og lavere arbeidsledighet.
3. Bolverk mot barbari: I en tid hvor våre demokratiske verdier utfordres trenger vi ikke mindre kunnskap, vi trenger mer. Når humaniora og samfunnsfag svekkes, svekkes samfunnets evne til kritisk tenkning, kulturell forståelse og demokratisk beredskap. Å bygge kunnskapen og kritisk tenkning er viktig for utviklingen av demokratiet vårt. Det er et bolverk mot barbari.
Å utdanne sykepleiere er viktig. Men vi må ikke bare overleve – vi må også ha noe å leve for. Humaniora og samfunnsfag bidrar til å definere hva det «noe» er.
