Vil fase ut støtte til mang­foldskomite: — Ikke behov for lenger

Torsdag besluttet den svenske regjeringen å ansette Hans Adolfsson som rektor ved Stockholms universitet. Han kommer fra stillingen som rektor ved Umeå universitet, der han har vært rektor siden 2016. Han er også styreleder for Sveriges universitets- og høgskoleforbund.

Fra 2013 til 2016 var han prorektor ved Stockholms universitet. Adolfsson tiltrer i den nye rektorstillingen 1. februar 2025.

— Jeg vil ønske Hans Adolfsson lykke til med oppgaven som rektor ved Stockholms universitet. Hans har solid erfaring fra sektoren, noe som gjør ham godt egnet til oppdraget, sier utdanningsminister Johan Pehrson i en pressemelding.

Adolfsson har bakgrunn som professor i metallorganisk kjemi ved Stockholms universitet og har blant annet jobbet for å utvikle miljøvennlige prosesser for selektiv fremstilling av organiske forbindelser.

Sparebanken Møre og GassROR ISK gir et bidrag på til sammen 22.5 millioner kroner til å finansiere åtte stipendiatstillinger ved Høgskolen i Molde de neste årene.

— Nå ønsker jeg meg ikke mer til jul, sa rektor Elin Mordal ifølge nettavisen Panorama på en pressekonferanse i høgskolens kantine.

15 millioner kommer fra Sparebanken Møre og 7,5 millioner kommer fra GassROR IKS, et interkommunalt selskap som gir støtte til regional utvikling.

— Vi trenger flere stipendiatstillinger. Det betyr noe for hele institusjonen, og for kompetansen i regionen. Dette er et regionalt kompetanseløft. Vi ruster oss også for en mulig universitetsstatus i fremtiden, sa Mordal.

Høgskolen vil selv bidra med 7,5 millioner til stipendiatstillingene slik at det totalt blir satset 30 millioner på de åtte stipendiatene de neste tre-fire årene.

Utviklingen av alt logo-relatert materiale har kostet Universitetet i Innlandet (INN) rundt 500.000 kroner så langt.

— Kostnaden til selve utviklingen inkludert alt av logoversjoner, animert logo, dokumentmaler og det som følger med en slik endring, er anslått til knapt 500.000 kroner, opplyser kommunikasjonsdirektør Tore Høyland til Østlendingen.

Utskiftningen av skilt er ute på anbud, og dermed er ikke kostnaden for arbeidet kjent. Høyland opplyser til Khrono at prosessen ikke er landet enda, men at forventningen er at kontrakten tildeles på nyåret.

— Vi har fornyet profilen og identiteten vår, som nå skal leve i 10—15 år til. Da må vi ivareta gjenkjennelighet samtidig som vi fornyer og forbedrer den gamle logoen. Det var blant annet utfordrende med flettemønsteret på små flater, sier Høyland.

I forrige uke feiret INN sin nye universitetsstatus med en storslått fest. Det var rundt 700 gjester og på programmet sto blant annet komiker Else Kåss Furuseth. Festen kostet 1,4 millioner, opp fra 1 millioner etter at festen fikk flere påmeldte enn tidligere antatt.

Desentralisert sykepleieutdanning i Nord-Troms har rekordmange søkere, skriver Campus Nord-Troms i en pressemelding.

56 søkere kjemper om 15 plasser på desentralisert sykepleieutdanning som starter i januar/februar 2025. Framtid i Nord har også omtalt saken.

Campus Nord-Troms er et studiesenter som samarbeider med UiT - Norges arktiske universitet.

– Vi ser en trend i hele universitets- og høgskolesektoren med økt søkning til fleksible studier. Vi oppfatter at det henger sammen med at flere tar utdanning etter at de har etablert seg eller allerede er i jobb, sier prorektor ved UiT Kathrine Tveiterås.

Den desentraliserte sykepleieutdanningen på Storslett har opptak annethvert år.

Universitetsstyret ved Universitetet i Oslo (UiO) bestemte i dag at Brit Lisa Skjelkvåle får tilbud om å fortsette som direktør ved Naturhistorisk museum.

Skjelkvåle har vært direktør ved museet de siste fire årene, og får nå tilbud om nye fire år i en åremålsstilling, skriver Uniforum.

— Jeg er utrolig stolt og glad over å få fortsette å lede et museum som har en så viktig rolle med å fremme kunnskap om vår levende natur og vår naturhistorie. Jeg gleder meg virkelig til å ta fatt på fire nye år, sier Skjelkvåle i en melding på UiOs nettside.

— Skjelkvåle er en svært kompetent og samlende leder med en sterk fagprofil for utviklingen av museet. Jeg gleder meg over at Brit Lisa får mulighet til å utfolde flere av sine visjoner i den kommende perioden, sier styreleder ved Naturhistorisk museum, Anne-Marie Engel.

Dekan Frode Thorsen forsyner seg av ei av to store marsipankaker som det står «Griegakademiet» på.

Ved Universitetet i Bergen (UiB) var det fest etter at det sundag kveld vart klart at 25 års arbeid har kasta av seg. SV vann fram med kravet om pengar til nytt Griegakademi ved Universitetet i Bergen. Det betyr 10 millionar kroner til nytt musikkbygg i Bergen på 2025-budsjettet.

Dekanen på Fakultet for kunst, musikk og design Frode Thorsen vart fyrst klar over at budsjettforliket var klart då han såg Dagsrevyen sundag kveld.

— Då fekk eg ein skikkeleg klump i magen. Eg har opplevd mange vonbrot i denne prosessen, så eg trudde ikkje heilt på det. Så ringde UiB-rektor Margareth Hagen like etter. Ho var heilt i fistel, og hadde problem med å gjera greie for seg – så glad var ho! Og eg hadde problem med å svara, så det var ein veldig sterk augneblink!, fortel Thorsen.

Sundag kveld la UiB-rektor Margareth Hagen ut ei jubelmelding på facebooksida si:

«Gullet kom til Bergen! Griegakademiet skal bygges!»

— I dag vil eg takka SV! Me er uendeleg takknemleg for at dei har kjempa for Griegakademiet gjennom tre statsbudsjett og sytt for at me no får bygd nytt på Møllendal, sa ho til Khrono same kvelden.

Frode Thorsen har arbeidd med nytt Griegakademi i eit kvart hundreår.

— I Bergen hadde me Noregs første spesialbygde lokale for musikkutdanning i perioden 1913 til 1946. Og alt etter 1946 har vore provisoriske eller halvferdige løysingar. Dette konkrete prosjektet starta med eit teoretisk romprogram som vart vedteke av universitetsstyret i 2001. Då hadde eg vore involvert i arbeide med det alt eit par år, så det er faktisk 25 år sidan dette prosjektet starta.

Måndag stod stemninga i taket då dei feira statsbudsjettet i det noverande Griegakademiet i Bergen.

— Det er veldig kjekt å sjå at det er mange tidlegare studentar her i dag som har fått dette med seg, og det er veldig mange menneske som har engasjert seg veldig intenst i dette, og som i dag er veldig er letta og som ser fram til at dette vert ein realitet, seier dekanen.

— Kva betyr denne løyvinga?

— Det betyr mykje. Me løyser eit gigantisk problem dei neste 2-3 åra. Det betyr eit veldig løft for kulturbyen Bergen og det betyr eit enormt løft for heile fakultetet. Dette handlar ikkje berre for musikkutdanninga, det handlar om ei samling av kunstfaga, kunst, musikk og design. Det betyr mykje for studentane, for dei tilsette og for kulturbyen Bergen.

Det kommer ingen penger til studieplasser i psykologi ved Universitetet i Stavanger (UiS) i 2025. Det er klart etter budsjettforliket mellom regjeringspartiene og SV søndag kveld.

For rektor Klaus Mohn ved UiS var det et tungt budskap å få.

— Dagen derpå. I dag er jeg veldig skuffet, på vegne av dyktige kolleger som har stått på i tre år for å få utdanne psykologer ved UiS. Vi har et gryteklart prosjekt som møter alle krav og forventninger, og som kunne demme opp for psykisk helse og utenforskap. Alt var klappet og klart. Men igjen blir vi sviktet av politikken, sier Mohn på Facebook.

— Men vi skal reise oss igjen, ikke i dag, ny sjanse om et år, sier han.

SV hadde midlene til studieplassene inne i sitt alternative statsbudsjett og ifølge stortingsrepresentant Ingrid Fiskaa hadde partiet det med seg helt til siste stund i forhandlingene.

— SV hadde det på blokka helt til det aller siste møtet i kveld, men det gikk ikke. Vi prøver igjen neste gang, sier hun til Stavanger Aftenblad.

Også Høyre, FrP, Venstre, KrF og Rødt har studieplasser i psykologi ved UiS i sine alternative statsbudsjetter for 2025.

To ulike fond har dessuten gitt tilsagn om oppstartsmidler, under forutsetning av at studieplassene blir finansiert.

I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.