Debatt ● Mikkel Sibe 

Humaniora i møte med virkeligheten

Når vi ser at mange unge tar høyere utdanning i fag som i liten grad leder til jobb, må vi tørre å stille spørsmålet: Er det riktig bruk av fellesskapets midler?

Portrett Mikkel Fryndelund Sibe
Utdanner vi for arbeidsledighet? spør forfatteren. — En sterk akademisk sektor bør ikke være redd for krav, men den bør ønske dem velkommen som en del av sitt samfunnsoppdrag.
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I sitt debattinnlegg i Khrono spør Gunn Enli, studiedekan ved det humanistiske fakultet på UiO, om hvorfor vi i FrP vil kutte i effektive studier som humaniora og samfunnsfag. Det løftes frem en rekke argumenter for hvorfor humanistiske fag fortjener sterkere posisjon og anerkjennelse i samfunnet. 

Som fylkesstyremedlem i Akershus FpU vil jeg utfordre noen av premissene som legges. 

Fremskrittspartiet har lenge vært tydelige på at utdanningspolitikken må styres i større grad etter arbeidslivets behov. Når vi ser at mange unge tar høyere utdanning i fag som i liten grad leder til jobb, må vi tørre å stille spørsmålet: Er det riktig bruk av fellesskapets midler? 

For det er ingen tvil om at humanistiske fag har verdi, både som del av vår kulturarv og som innsikt i menneskelig erfaring. 

Men det er forskjell på verdifullt og samfunnsøkonomisk bærekraftig. Det siste bør veie tyngst når vi prioriterer hva vi finansierer med offentlige midler. 

Humaniora forklarer ofte sin rolle med begreper som «demokratibygging», «kritisk tenkning» og «kulturell verdiskaping». Det er viktige elementer i et moderne samfunn, men slike verdier må også kunne kobles til konkrete resultater, som sysselsetting, innovasjon og behov i arbeidslivet. 

Når dette fraværes, må vi som politikere spørre: Utdanner vi for arbeidslivet, eller utdanner vi for arbeidsledighet? 

Vi i FrP ønsker å styrke fag- og yrkesutdanninger, samt høyere utdanning innenfor helse, teknologi og realfag, områder hvor det er dokumentert behov og etterspørsel. Samtidig ønsker vi at finansieringen av høyere utdanning skal i større grad belønne institusjoner som utdanner kandidater som får jobb. 

Vi mener ikke at humaniora skal fjernes eller marginaliseres. Tvert imot. Men de må, som alle andre fag, tåle diskusjon om relevans og kost/nytte. 

En sterk akademisk sektor bør ikke være redd for krav, men den bør ønske dem velkommen som en del av sitt samfunnsoppdrag. 

Det er i møte mellom idealisme og realisme vi finner de beste løsningene. Det gjelder også i utdanningspolitikken. 

Powered by Labrador CMS