Emne: kunnskapspolitikk

Tre er én for lite i det norske partssamarbeidet

En nederlandsk inspirasjon til ny retning

Etter valget: Nå trenger Norge en offensiv kunnskaps­politikk

Mer arbeid — mindre papir

Er det egentlig mer utdanning vi trenger?

Humaniora i møte med virkeligheten. Svar til Enli

Til forsvar for Senterpartiet sin kunnskapspolitikk

Vi trenger fyrtårn av kunnskap og fornuft

Det er på tide å heve ambisjons­nivået for Norge som kunnskaps­nasjon

Godt nytt, kunnskapsrikt år!

Universitetene kan bedre!

Skal norske universiteter reise seg igjen etter tiår med mislykkede eksperimenter og ukritisk tro på byråkratisering og stadig mer egenmektige sjefer, så må det tas drastiske grep. Her er fem forslag.

Fire viserektorer: Kunnskap er ikke luksus, men en nødvendig investering for gode samfunn

Vi er bekymret for om vi på sikt klarer å utdanne nok folk med spisskompetanse som dekker kunnskapsbehovet til det norske samfunnet, skriver viserektorer fra fire universiteter.

Det er på tide å trekke i bremsen

Vi må stille strenge krav for å bli universitet, og breddeuniversitetenes rolle må sikres. Det er viktig å ikke sette by og land opp mot hverandre, men heller dyrke arbeidsdelingen og mangfoldet.

Hvorfor popper begrepet «mastersyke» opp igjen (og igjen)?

Diagnosen «mastersyke» finner svært lite støtte, men likevel dukker den opp igjen og igjen. Det kan virke som både venstresiden og høyresiden har en ideologisk interesse av å angripe høyere utdanning, men fra forskjellig ståsted.

Universitetets rolle i lokalsamfunnene

OsloMet ønsker å samarbeide med folkevalgte i bydeler, kommuner og fylker i både Oslo og på Romerike om hvordan høyere utdanning og forskningsbasert kunnskap i større grad kan bidra til samfunnsforbedringer.