— Det er en usunn dragning mot universitets­status i sektoren

Få dager til valget og Henrik Asheim er på farta, som de fleste rikspolitikere om dagen. Han besitter det som er en nokså sikker stortingsplass — 1. plass på Akershus Høyres valgliste. Men om han igjen vil kunne sette seg ved kongens bord i Slottsplassen 1, vet bare velgerne og Erna Solberg. Eventuelt Sylvi Listhaug. 

stortingsvalget

Valgkampintervjuet

• 8. september avholdes stortingsvalget i Norge
• Khrono vil i ukene og dagene før valget bringe intervjuer med sentrale politikere, om forskning og høyere utdanning
• I dag: Høyres Henrik Asheim

Andre intervjuer i serien:

• FrP: FrP-lederen advarer mot knebling. — Ytrings­­frihet må gå alle veier
• Ap: Sigrun Aaslands fire valg­kamp­­løfter til sektoren
  

Asheim var kunnskapsminister i en kort periode i 2017, og forsknings- og høyere utdanningsminister fra januar 2020 til oktober 2021. I en kort periode der var han også settestatsråd for arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen, som hadde foreldrepermisjon i tre måneder.

stortingsvalg 2025

Flere høyt utdannede vil at Støre skal fortsette som statsminister

Ingen reversering

— Var det noen saker fra den gang du var forsknings- og høyere utdanningsminister som du ikke fikk gjennomført den gang, som du ville gått inn for å få gjennomført nå – om du skulle få posten tilbake?

— Nå er jo verden en litt annen, og mye politikk er gjennomført siden gang. Og med så komplekse organisasjoner som studieinstitusjoner er, så er det heller ikke bare å reversere og si at vi skal tilbake der vi var. Men – jeg skulle gjerne ha fullført den nye finansieringsmodellen vi begynte på. Om hvordan vi kan tilrettelegge for en mer desentraliserte og mer arbeidsrelevante utdanninger.

— Så skulle jeg gjerne også ha fått jobbet mer med å koble arbeidslivet tettere på utdanningsinstitusjonene, og å få åpnet dørene for at de også kan være med på å forme utdanningstilbudet, i større grad enn hva tilfellet er i dag.

Lesing

Etter tre års studier sliter studentene fortsatt med å lese. — Kjedelig

Lesesvikten

De siste årene har Asheim sittet i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget, men forsikrer oss om at forskning og høyere utdanning ligger nedfelt i hans DNA.

— Kunnskapspolitikk har alltid stått mitt hjerte aller nærmest. Også nå som jeg jobber med arbeid og sosialpolitikk, og når jeg for eksempel opplever å møte unge folk som har falt ut av arbeidslivet. Når jeg møter NAV-ansatte fortelle om 20-åringer som har mistet selvtilliten, som ikke tror de kommer til å få til noen ting. Det er så vondt å høre. Da har vi sviktet fundamentalt som samfunn, når en 20-åring tenker dette, etter 12 år med grunnskole og videregående skole.

— Dette påvirker også høyere utdanning?

— Så absolutt. Og en av de tilbakemeldingene jeg fikk i tida som statsråd for feltet, var en sterkt økende bekymring om at mange som kommer inn på høyere utdanning, ikke virket klare for å begynne å studere. At den videregående skolen kanskje ikke er god nok i sitt studieforberedende arbeid, ironisk nok. Så der har vi en jobb å gjøre, å gjøre videregående mer relevant som forberedelse til høyere utdanning. 

— Og hvordan skal det gjøres?

— Det er mange elementer inn i dette, men én viktig utfordring er jo at skjermbruk og sosiale medier har ført til at mange ikke har noen stamina på å lese lange tekster lengre. Og det er jo vesentlighet i høyere utdanning, hvis du plutselig lese en lang rapport på et bachelor- eller masterstudium, og så er det TikTok-videoer som er grunntreningen din. Der må vi gjøre noen grep tidligere i skoleløpet.

politikk

Flest mener Ap er best på utdanning og forskning: — Motiverende

Kunnskapspartiet

— Men du – hva skjer med det gamle kunnskapspartiet Høyre? Sektoren vil jo ikke ha dere lengre. I en undersøkelse som Opinion har gjort på oppdrag for Universitetet i Bergen (UiB), svarer 15 prosent at Ap har den beste forsknings- og utdanningspolitikken. Det er ett prosentpoeng mer enn det Høyre får, som har gått tilbake 5 prosentpoeng.

— Det gamle kunnskapspartiet Høyre lever i beste velgående!

Både Asheim og tilstedeværende politisk rådgiver Johannes Banggren stråler opp ved møtebordet inne på Høyres hus.

— Men hva har skjedd?

— Vi skal huske at folk med høyere utdanning er folk flest. Og det som har skjedd det siste halve året er at meningsmålingene har endret seg mye. Arbeiderpartiet fikk et voldsomt løft etter at Jens Stoltenberg kom tilbake, og Senterpartiet gikk ut. Og det tror jeg også har gitt seg utslag for mennesker med høy utdanning.

— Jeg tror i alle fall helt oppriktig at det ikke skyldes vår kunnskapspolitikk. Jeg møter fortsatt mange fra universitets- og høgskolesektoren, hvor det er enormt mye frustrasjon over Støre-regjeringen, både før og etter at de satt sammen med Senterpartiet. Den miksen er jo der ennå, selv om de råder alene. Senterpartiet er jo med i alle budsjettforhandlinger og vedtak og har sin påvirkning på kunnskapspolitikken.

— Men for all del, vi må alltid være på ballen. Et fall i oppslutningen er aldri bra.

Valg 2025

Studentene vil ha Jens som statsminister

Må prioritere

— Det er mange politikere som ønsker en større innvirkning på hvilke studieretninger som bør satses på, etter hvilke behov AS Norge har. Hvor langt kan du som politiker gå, uten å rokke ved studiestedene autonomi?

— Jeg mener man kan gå lenger enn det vi har gjort. 

— Og hvem er «vi»? 

— Både vår regjering og den som er nå. Og det handler ikke om å overstyre i detalj i hvordan universitetene skal gjøre ulike ting. Men jeg mener at for eksempel at vi målrettet skal kunne direktefinansiere studieplasser på noen konkrete utdanninger, som vi vet vi kommer til å trenge.

— Vi vet vi trenger flere plasser på lærerutdanning, helse, IKT og STEM-fagene (naturvitenskap, teknologi, ingeniørvitenskap og matematikk). Der kommer vi til å trenge flere studieplasser. Da skal det kunne gjøres, uten at de nødvendigvis blir lagt oppå alle de andre fagene. Du må faktisk prioritere det innenfor den ramma du har i studieplasser, også. 

— Da må studiestedene prioritere ned andre ting.

— Det må de. Så trenger ikke Stortinget sitte og si hva som kan prioriteres ned. Jeg er veldig for akademisk frihet, jeg er veldig for autonomi, jeg er veldig for å styre det store, ikke det små. Men jeg er litt redd for at vi heller ikke styrer nok i det store. Dette er et samfunnsoppdrag med mange titalls milliarder kroner som går til sektoren hvert år, og da bør det også sørges for at vi utdanner den riktige kompetansen.

— Apropos det: Dette utspillet med tullefag i sommer – ble det egentlig utformet av Peter Frølich på bakrommet i studioet til Stortingsrestauranten, podkasten som han, Tina Bru og du har kjørt noen år nå?

— Ha-ha! Nei, jeg var ikke involvert. Men jeg synes det er litt gøy, at man får til en sånn diskusjon. Og jeg synes det er en diskusjon som sektoren bør ta litt mer offensivt, enn bare å henge seg opp i akkurat uttrykket tullestudie.

lærerutdanninger

Vil åpne for lokale vrier på lærer­utdanningene

Stor avstand

— Du har skrytt av at du i din statsrådstid under pandemien etablerte 4000 nye, fullfinansierte studieplasser innen IT og teknologi, helse- og sosialfag og lærerutdannelse? Det hjelper kanskje ikke å pøse inn penger, når det ikke er folk. Vi mangler for eksempelvis tusenvis av lærere i Norge.

— Jeg er helt enig i at første steg er å få flere til å søke lærerutdanning. Søkertallene må opp. Men vi vet også at vi faktisk trenger flere lærere som fullfører utdanningen. Derfor er jeg kritisk til at man nå senker opptakskravene. Da vi økte kravet i matematikk, steg gjennomføringen med 6 prosent. Det betyr flere studenter som faktisk blir ferdige, og kommer ut i klasserommene.

— En ny analyse fra Abelia viser at Spotify alene investerer dobbelt så mye i forskning og utvikling som de ti største selskapene på Oslo Børs til sammen. Hvordan vil du få til en sterkere kobling mellom forskning og næringsliv?

— Det er altfor stor avstand mellom forskning og næringsliv i Norge. Det aller viktigste Norge kan gjøre med dette, er deltakelse i EUs programmer. Der ser vi også at næringslivet i veldig stor grad kobler seg opp, og vi ser jo at de vinner konkurransen om pengene. Men det er helt opplagt at det private næringslivet ikke forsker nok, som vel bunner i en lang historikk og tradisjon her i landet med offentlig finansiering av forskningen.

— Dere skriver i partiprogrammet at forskning og utvikling skal utgjøre tre prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP) innen 2030, hvor det offentlige bidrar med minst én prosent og næringslivet med to prosent. Hva er hovedelementene som må til for at dette skal kunne gå?

— Vi har sagt at vi er åpne for å vri noe på skattefunnordningen, slik at den i større grad belønner næringsliv som samarbeider med institusjoner innen forskning og høyere utdanning.

universitetsstatus

Reagerer på nye regler. — Poenget med universitets­betegnelsen forsvinner

For mange universitet

— Flere høgskoler og privatskoler er i prosess for å få universitetsstatus Norge. Kan det bli for mange universiteter i lille Norge?

— Ja, det kan det bli. Vi stemte imot den liberaliseringen som kom med akkrediteringsreglene for universiteter og høgskoler fra 1. januar, hvor det ble krav om ett doktorgradsprogram, og ikke fire, som tidligere.

— Jeg merket det også i min tid som forskning- og høyere utdanningsminister, at det var en usunn dragning der ute. Mot universitetsstatus.

— Hvorfor usunn?

— Hvorfor er det så viktig å bli kvitt noe av det mangfoldet som er styrken i norsk, høyere utdanning? Vi har noen veldig praksisnære profesjonsutdanninger på høgskolene, og vi har noen tunge universitet. Begge deler er viktige, og utfyller hverandre. Hvis alle helst vil bli universitet, så er det et eller annet rart med hele systemet.

Asheim regner det likevel som en tapt sak å skulle reversere prosessene med søknadene om prosessene for universitetsstatus nå.

— Nå er endringen gjort og institusjonene har tilpasset seg det, og er i prosess. Så det er ikke gitt at selv om vi skulle komme i regjering igjen, så skal vi skru statusen tilbake til det den var. Det vil skape en helt uforutsigbar situasjon, sier Henrik Asheim.