Vil åpne for lokale vrier på lærer­utdanningene

Faglig råd for lærerutdanning 2025 har levert første del av forslag til ny felles, overordnet rammeplan for lærerutdanningene.

Det skjer etter at regjeringen i mars bestemte å sette i gang en prosess for å redusere antall rammeplaner for lærerutdanning fra elleve til to, en for norske og en for samiske lærerutdanninger.

Målet er å gjøre styringen av lærerutdanningene mer overordnet, der lærerutdannerne får større frihet og fleksibilitet.

I første del av leveransen handler det om styring og rammer for de norske lærerutdanningene, mens hele forslaget til overordnet rammeplan skal legges fram i oktober.

Dette er noen av forslagene

• Lærerutdannerne skal få mer frihet til å tilpasse utdanningene til lokale forhold.
• Minstekrav til antall dager praksis i lærerutdanningene opprettholdes, 105 dager for de femårige lærerutdanningene og 100 dager for bachelorutdanninger som barnehagelærerutdanningene og yrkesfaglærerutdanning.
• Lærerutdanningene skal selv fastsette læringsutbyttebeskrivelser, mens dette i dag er forskriftsfestet.

Lærerutdanning

Ekspertgruppe anbefaler én felles rammeplan for lærerut­danningene

— Blir spennende

Siw Skrøvset leder Faglig råd for lærerutdanning 2025, som er oppnevnt av regjeringen. Hun er ellers instituttleder på Institutt for lærerutdanning og pedagogikk ved UiT Norges arktiske universitet.

— Jeg tror mange er spente på hva vi kommer med. Lærerutdanningene er de utdanningene som i dag er mest styrt i detalj. De har for eksempel lite frihet til å lage lokale profiler på sine utdanninger, så det er et av forslagene våre. Dette blir den største overgangen for lærerutdannerne og veldig spennende, sier Skrøvset.

Som eksempler nevner hun at hvis storbyuniversitetet OsloMet ønsker å vektlegge mangfold, så blir det en mulighet, mens andre kanskje vil tilpasse sine utdanninger til fådelte skoler, der flere klassetrinn blir undervist sammen.

Setter krav til praksis

Skrøvset sier videre at rådet har valgt å beholde minstekrav til antall dager praksis. 

— I dag er det veldig ulikt hvor mye praksis man har. Vi mener at det bør være lik mengde praksis på utdanninger av lik lengde, for eksempel slik at femårige lærerutdanninger har det samme. Uten et slikt krav er vi redde for at praksis kan bli kuttet ned på i en tid der universiteter og høgskoler har strammere økonomi, sier hun.

Hun understreker at kravene de setter til praksis er minstekrav. 

Selv om utdanningene skal få mer lokal frihet, understreker rådet at det skal være likeverdige utdanninger i hele landet.

— Det er viktig at arbeidsgiverne vet hva de får, og vi mener derfor at det ikke kan være opp til studentene å sette emner fritt sammen, sier hun.

profesjonsmeldingen

Sier nei til nasjonal styring av utdanningene til lærer, ingeniør og helseyrker

Lærer som felles profesjon

Fram mot fristen 15. oktober skal rådet nå beskrive hvilken kjernekompetanse alle lærerutdanningene skal gi.

— Hva er det vi tenker er verdiene og kjernekompetansen, og hva skal gjennomsyre profesjonene uansett hvor man underviser. Det er det vår oppgave å beskrive. Vi skal synliggjøre læreryrket som en felles profesjon, uansett på hvilket nivå og i hvilken kontekst man underviser, sier hun.

Den overordnede rammeplanen som legges fram i oktober, med strukturen og kjernekompetansen som beskrives der, skal så legge føringer for arbeidsgrupper som departementet setter ned for å arbeide med innhold til underkapitlene om hver av lærerutdanningene.

Utdanningene som er omfattet i denne omgang er grunnskolelærer, barnehagelærer, lærer i praktiske og estetiske fag, lektor, samt yrkesfaglærer og praktisk pedagogisk utdanning (PPU og PPUY). De samiske utdanningene kommer i en egen rammeplan.

Våren 2026 er planen at ny rammeplan skal på høring, før den kan iverksettes fra høsten 2027.