Tre utfordringer til framtidas Høyre

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

14. februar ble Ine Eriksen Søreide, Henrik Asheim og Ola Svenneby enstemmig valgt til Høyres nye ledertrio. Gratulerer! Jeg vil oppfordre den nye ledelsen til å satse på kunnskapspolitikk når det framtidige partiet skal bygges. Her er tre konkrete utfordringer: 

1. Legg tullefagsdebatten død. Løft heller debatten om kvalitet i alle fag. 

Høyre-landsmøtet behandlet et forslag fra Unge Høyre om en differensiering av studiestøtten basert på studieretning. Forslaget må ses i sammenheng med fjorårets valgkamputspill om «tullestudier» fra Peter Frølich, nå nyvalgt medlem av Høyres arbeidsutvalg. 

Debatt ● Leander Fjeldstad

Vil Unge Høyre egentlig studentenes beste?

Utspillet til Frølich ble etter hvert solid parkert av Høyres egen stortingsrepresentant Kari-Anne Jønnes. Parkert ble heldigvis også Unge Høyres forslag. Nå bør Høyre se i en annen retning. 

«Det mest kortsiktige universitetene og skolene kan gjøre, er å senke faglige krav og ambisjoner på vegne av studentene og elevene», sa stortingsrepresentant Mathilde Tybring-Gjedde nylig i et intervju i Khrono. Der løfter hun kvalitetsfanen som mange av oss forbinder med det gamle kunnskaps-Høyre: Utdanningspolitikken må ha høye ambisjoner, og tydelige faglige krav.

Dette bør være veien framover for Høyre: Legg tullefagsdebatten død, og løft debatten om høy kvalitet i alle fag i høyere utdanning. Det er en langt mer fruktbar diskusjon, som blant annet handler om hva som skal til for å bygge sterke fagmiljøer med tid til å utvikle hver enkelt student. 

Utdanning

Tybring-Gjedde: Høyere utdanning kan ikke bli videregående på nytt igjen

2. Prioriter investeringer i forskning og utvikling. 

Høyres landsmøte vedtok en omfattende resolusjon om omstilling av Norge. Blant hovedpunktene som Høyre selv løfter fram, er kutt i byråkrati, kutt i antall kommuner, kutt i sykelønn, kutt i formuesskatten og strengere innvandringspolitikk. 

Men hva er det som uansett må til hvis vi skal lykkes med den krevende omstillingen som norsk økonomi står foran? 

I EU har Draghi-rapporten skapt en stor diskusjon om europeisk innovasjonsevne og konkurransekraft, som har fått en rekke medlemsland (blant annet Sverige, Danmark, Finland, og nå sist Irland) til å styrke sine forskningssatsinger. Vi i Norge — som skal gjennom en kanskje enda større omstilling, til et liv etter oljen — burde definitivt gjøre det samme. 

Debatt ● Ni kunnskapsorganisasjoner

Kunnskapsalliansen: Prioriter forskning og innovasjon

For eksempel slik Kunnskapsalliansen har foreslått: Et bredt forskningsforlik på tvers av Stortinget med sikte på å øke de offentlige investeringene til 1,25 prosent av BNP innen 2030.

I stedet får vi stadig flere indikasjoner på at utviklingen går i feil retning. 

I oktober meldte SSB om en realnedgang i de samlede FoU-utgiftene på 5,4 prosent, og en historisk nedgang i antall utførte FoU-årsverk. FoU-bevilgningenes andel av statsbudsjettet for 2026 var den laveste siden 2005. Noe Høyres Monica Molvær på forbilledlig vis nylig tok opp i Stortingets spørretime. 

Høyre har historisk vist seg som et parti som evner å prioritere kunnskap. Denne politiske viljen vil bare bli enda viktigere i en tid med stramme budsjetter, og store behov for omstilling. Jeg håper den nye ledertrioen setter kunnskap først når pengene skal fordeles. 

Debatt ● Steinar A. Sæther

Tid for et tverrpolitisk forskningsforlik

3. Gi den akademiske friheten et sterkere vern. 

Til slutt: Den akademiske friheten er under press i stadig flere land, også i land med sterke demokratiske tradisjoner. Utviklinga i USA og andre land har vist hvor sårbar akademia er for autoritære krefter. 

Nå er tiden inne for å bygge et sterkere vern for den frie vitenskapen, også her hjemme. Forskerforbundet og Norsk studentorganisasjon arbeider for at Norge grunnlovsfester akademisk frihet, og dette Stortinget skal behandle et forslag fra SV om å ta akademisk frihet inn i Grunnloven. 

Vi håper Høyre vil stille seg bak dette forslaget, og bidra til tverrpolitisk støtte til den frie forskningen i en tid da Norge og verden trenger fri og uavhengig kunnskap mer enn noen gang.

Geopolitikk

— Det er ingen grunn til å tro at vi uten videre kan stole på universitetene i krisetider