Tidsbruk

Velle og Melby bekymret for studentenes tidsbruk

Frp-politiker Simen Velle mener «utdanningseksplosjonen» de siste årene må ta noe av skylden for den rekordlave studieinnsatsen til norske studenter.

Simen Velle (Frp) mener veksten i antall studieplasser ikke har vært håndtert godt nok av verken utdanningssektoren eller politikerne. — Å senke inntakskrav og kritikkløst øke antallet studieplasser løser ikke problemene. Det kreves omstilling, mener Velle.
Publisert Sist oppdatert

— Det er veldig bekymringsfulle tall fordi det er en åpenbar sammenheng mellom tid brukt på studier og kvaliteten på utdanning. Hvis du vil at folk skal ha utbytte av utdanningen, så må de åpenbart bruke tid på den. Dette er vi nødt til å ta på stort alvor, sier medlem av Utdannings- og forskningskomitéen på Stortinget, Guri Melby (V). 

Tallene Venstre-lederen refererer til, er tiden studentene oppgir at de bruker på studiene. En kartlegging Khrono har gjort viser at heltidsstudentene bruker 136 færre timer på studiene sammenlignet med for ti år siden. 

FAKTA

Hvor mye studerer studentene?

Sett opp mot den europeiske standarden fastsatt i Bologna-prosessen på slutten av 90-tallet, studerer psykologistudenter 1750 færre timer enn forventet i løpet av en grad

Fremskrittspartiets Simen Velle mener tallene vekker oppsikt. 

— Dette er en uheldig tendens, og det er særlig bekymringsfullt at studentene har et såpass lavt timetall. Studenter er forskjellige, men jeg er sikker på at et lavt antall effektive studietimer generelt går ut over kvalitet og dybdelæring, sier Velle, som også er medlem av Utdannings- og forskningskomiteen. 

— Ikke tilstrekkelig motivert

Velle mener den synkende tidsbruken henger sammen med det han kaller en «utdanningseksplosjon». 

— Det har vært en eksplosjon i antall studenter de siste årene. Da er det nærliggende å anta at store deler av studentmassen ikke er tilstrekkelig motivert. Studier er krevende, og man må være både faglig sterk og psykisk motivert for å gjennomføre høyere utdanning. 

Frp-politikeren skulle gjerne sett at flere studenter tok kortere utdannelser, som han mener er mer etterspurt i arbeidslivet.

— Vi mener at fagskoleutdannelser og effektive profesjonsutdannelser bør prioriteres sterkere. 

Tidligere kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V) mener den synkende tidsbruken til studentene er bekymringsfull.

Melby mener tiden studentene må bruke på betalt arbeid ved siden av studiene, må sees på som en del av forklaringen. 

Her viser tallene at heltidsstudentene brukte 10,2 timer i uken på betalt arbeid i 2025, sammenlignet med 7,2 timer i uken 2016. Dette tallet er et snitt for alle studenter, enten man jobber eller ikke. Ser man kun på de 68 prosent av studentmassen som hadde en deltidsjobb i 2025, oppga disse at de brukte 14,9 timer i uken på arbeid. Det er en økning fra 2019 på 1,8 timer i uken.

Tilbake på campus

Venstre-lederen mener at også digitaliseringen av studiehverdagen har spilt en rolle i studentenes minkende tidsbruk. 

— Studenter, i likhet med resten av befolkningen, har blitt mer vant til å jobbe hjemmefra. Men i min erfaring, både som lærer og student, er det mye mer krevende å sitte hjemme for deg selv med store mengder krevende fagstoff.

FAKTA

Studiebarometeret

Hk-dir gjennomfører en nasjonal studentundersøkelse om studiekvalitet på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Undersøkelsen ble tidligere gjennomført hver høst, men kommer nå ut annethvert år. Undersøkelsen dekker så godt som alle norske universiteter og høyskoler, totalt inngår omtrent 1 900 studieprogrammer.

Undersøkelsen har blitt gjennomført 13 ganger. Første gang var 2013. 

I Studiebarometeret svarer studentene på ulike spørsmål knyttet til utdanningen de går på. Skalaen går fra 1 — 5, der 1 er negativ og 5 er positiv.

I tillegg får studentene spørsmål blant annet om tidsbruk på faglige aktiviteter og betalt arbeid. 

Dette er spørsmålet som stilles om tidsbruk:

«Anslå hvor mange timer per uke, i gjennomsnitt hittil på dette studiet (ikke medregnet ferier), du bruker på: 

  • Læringsaktiviteter organisert av institusjonen (inkludert all undervisning og veiledning, samt praksis hvis relevant)
  • Egenstudier (lese pensum, gjøre oppgaver, delta i kollokvier og annet gruppearbeid, etc.)»

Kilde: Kunnskapsdepartementet / Studiebarometeret 2025

Dette peker også forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) når hun blir bedt om å kommentere tallene. Hun mener den synkende tidsbruken reflekterer en trend hun har vært bekymret for tidligere. 

— Jeg har vært opptatt av at studenter skal bruke mer tid på campus. Selv om det er variasjoner i tidsbruken fra student til student, og det er vanskelig å si konkret om den ene eller andre bruker for lite eller for mye tid på studiene, bekrefter disse tallene et inntrykk av at det er for lite tilstedeværelse på campus. 

Må snu trend

Statsråden peker på at det er flere ting de siste årene som har dratt studentene vekk fra campus. 

— Både pandemien og den tydelige oppfordringen til universiteter og høgskoler om å tilby fleksible løp for voksne, har gitt studentene mer tilgang til digitale forelesninger, som igjen har gjort at det har vært vanskelig å få studentene tilbake på campus. Dette er gjort med gode intensjoner, men det har ført til mindre tilstedeværelse på campus og mer digital undervisning. Det var ikke meningen, så det må vi klare å snu tilbake.

Hun mener dette har gitt flere ulemper. 

— Det ene er at læring skal ta tid. Du må bruke tid på studier for å bli skikkelig god. Det andre er at de fellesskapene som er en del av campus, er viktig for trivsel som igjen er viktig for hvordan du klarer å fullføre studiene.

Kan ha konsekvenser

Hva har den reduserte tidsbruken å si for kompetansen studentene besitter i møte med arbeidslivet?

Vanskelig å si, ifølge daglig leder i HR Norge, Even Bolstad.

— Vi har ingen tall som tilsier det, og jeg tror heller ikke det er et svart-hvitt-svar på spørsmålet.

Portrett av Even Bolstd
Even Bolstad, daglig leder i HR Norge, tror mer effektive studenter kan være deler av forklaringen på den synkende tidsbruken.

Han har mer tro på at nedgangen skyldes mer effektive studenter.

— I større grad enn før har dagens studenter tilgang til digitale læringsmidler, og alt tyder på at dagens studenter er veldig flinke. Men jeg tror også at det er betydelige forskjeller mellom studieretningene.

Venstre-leder Melby er også forsiktig med å gi et svar med to streker under, men hun mener forskjellen i antall timer fra 2016 til 2026 er såpass stor at det utgjør en forskjell. 

— Å bruke så mange færre timer på studiene i løpet av en uke, vil åpenbart ha noe å si for kvaliteten. Så tror jeg alle som har vært student, vet at det ikke nødvendigvis er dem som bruker mest tid som alltid blir de flinkeste og smarteste, men når totalsummen går såpass mye ned som den gjør, tror jeg at vi må være forberedt på at det kan ha konsekvenser for hva slags utbytte studentene får med seg, sier Melby.

World Economic Forum lanserte tidligere i år sin rapport «Future of Jobs 2025».

Én av fem trender som blir trukket fram for fremtidens jobbmarked, er at vi kan forvente at 40 prosent av den kompetansen og de ferdighetene vi besitter for å gjøre jobben vår, enten blir helt utdatert eller må endres i årene fram til 2030.

— Er du bekymret for den kompetansen studentene går ut med, Aasland?

— Jeg har stor tillit til våre universiteter og høyskoler og de vurderingene som gjøres der. Vi har svært kompetente studenter som kommer ut av våre læresteder. Men det er klart at de skal ut i et arbeidsliv i veldig rask endring. Det er viktig at de kommer ut med ferdigheter til å bruke for eksempel kunstig intelligens på en god måte. 

Powered by Labrador CMS