Utdanning

Tybring-Gjedde: Høyere utdanning kan ikke bli videregående på nytt igjen

Leder for Stortingets utdannings- og forskningskomité Mathilde Tybring-Gjedde advarer universitetene mot å senke nivået på undervisningen for å komme studenter med manglende ferdigheter i møte.

Leder for utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget, Mathilde Tybring-Gjedde, og resten av komiteen er i Paris for å få faglig påfyll. Mandag fikk de presentert nøkkeltall om utdanning og forskning på OECDs hovedkvarter.
Kristin Jonassen Nordby
Kristin Jonassen Nordby Tekst:
Publisert Sist oppdatert

Paris (Khrono): Stortingets utdannings- og forskningskomité har denne uken vært på sin første utenlandstur sammen i denne stortingsperioden. Khrono ble med da de besøkte OECDs hovedkvarter i Paris for å få faglig påfyll. 

Der fikk stortingsrepresentantene presentert ferske tall for utdanning og forskning, som sammenligner Norge med andre land. Dette var et tema som vekket stort engasjement blant stortingsrepresentantene, som stilte en rekke spørsmål om virkemidler, mål, kulturforskjeller og fallgruver. 

Det var en engasjert gjeng fra stortingets utdannings- og forskningskomité som stilte masse spørsmål til de ulike OECD-ekspertene på programmet. Her har de en luftepause i sola i parken mellom de ulike OECD-byggene.

Piler som peker nedover

OECD-tallene peker på flere urovekkende utviklingstrekk for norsk grunnskoleutdanning. Noe som igjen påvirker hvilket kompetansegrunnlag ferske studenter stiller med når de begynner på høyere utdanning.

Leder for komiteen Mathilde Tybring-Gjedde oppfordrer skoler og universiteter til  ikke å senke de faglige kravene. 

— Det mest kortsiktige universitetene og skolene kan gjøre, er å senke faglige krav og ambisjoner på vegne av studentene og elevene, dersom deres ferdigheter og kunnskapsnivå er lavere enn tidligere, sier Tybring-Gjedde.

Dette er noen av OECD-tallene som stortingspolitikerne fikk presentert:

  • Norske elevers nivå i leseforståelse og matte fortsetter å synke. Til tross for at Norge er blant landene som bruker aller mest per elev, gir det ikke utslag i bedre resultater. 
  • Selv om Norge kan vise til svært likt utdanningsnivå mellom skoler, så er nivået mellom elevene på skolene høyere enn gjennomsnittet for OECD-land. 
  • Norge er blant landene på topp i skjermbruk for barn, både i undervisningen og på fritiden. På tvers av land viser OECD-statistikken at høyt digital bruk gir mindre læring enn analog undervisning — også overraskende nok når det gjelder digital lesning. 
  • Skjermbruk på fritiden gir konsentrasjonsvansker, dårligere sosiale ferdigheter og hindrer barna i å engasjere seg.
  • Norske foreldre er blant de minst engasjerte i barnas utdanning. Dette påvirker barnas prestasjoner negativt.
  • Til tross for at tre fjerdedeler av norske lærere er fornøyde med yrket sitt, så mener et flertall at yrket er lite ansett samfunnet og trenden er negativ.
  • Norske elever får bedre karakterer for dårligere prestasjoner. Dette ser de vet at elever som skårer det samme på Pisa-undersøkelsen får langt høyere karakterer i Norge enn de får i andre land.

Overraskende nok viser de internasjonale analysene at elevenes prestasjoner ikke handler om lærerlønn, antallet timer brukt på utdanning eller klassestørrelse. Faktisk viser undersøkelsene at landene som presterer best, ofte har større klasser og prioriterer ressursene annerledes.

Det var god stemning mellom stortingsrepresentantene i utdannings- og forskningskomité under besøket hos OECD i Paris. Fra venstre: Øystein Mathisen, Joakim Myklebost Tangen, Hege Bae Nyholt og Åse Kristin Ask Bakke.

Spår nedgang blant voksne 

Et plaster på såret er at Norge skårer svært bra på PIAAC-undersøkelsen, som måler ferdighetene til voksne mellom 16—65 år. 

— Dette resultatet kan tolkes på en positiv og en negativ måte. Om man legger godviljen til kan det forstås som at til tross for at mange elever går ut av grunnskolen med lave ferdigheter, så har Norge gode ordninger for voksenopplæring og kunnskapsoverføring som en del av arbeidslivet, sier Andreas Schleicher, OECDs direktør for utdanning og ferdigheter. 

— Om man har en mer negativ tilnærming kan dette tolkes som at de som er voksne i dag, tilegnet seg et bedre ferdighetsnivå i skolen og at resultatet blant voksne også vil synke i fremtiden. Sannheten ligger nok et sted mellom de to, sier han.

Mann ved konferansebord foran skjerm med graf og mikrofoner
Til tross for at Norge er i toppen når det gjelder bruk av digitale virkemidler i undervisningen, så er norske lærere ikke i topp når det gjelder bruk av ny teknologi som KI, opplyser Andreas Schleicher, OECDs direktør for utdanning og ferdigheter.

Advarer mot lavere ambisjoner

Komitéleder Mathilde Tybring-Gjedde oppfordrer skoler og universiteter til fortsatt å ha høye forventninger til hver student og elev.

— Det er et viktig signal til dem, sier hun.

— Hvis universitetene ikke skal senke nivået, hvordan skal studentene klare seg på studiene hvis de kommer til universitetene med dårligere grunnlag enn i dag?

— Universiteter må ta hensyn til studentenes faglige nivå når de planlegger undervisningen, slik at flere studenter har en reell mulighet til å følge fagene. 

Tybring-Gjedde understreker at det også gjelder behovet for å styrke studentenes konsentrasjonsevne. 

— Enten det betyr mer krav om obligatorisk oppmøte, mobilforbud på lesesalen, tettere oppfølging, flere innleveringer underveis og flere kurs som skal tette faglige hull, sier hun og understreker: 

— Men de faglige kravene kan ikke lempes på for å tekkes studentene, selv med fallende studenttall en del steder. Høyere utdanning kan ikke bli videregående på nytt igjen.

Mathilde Tybring-Gjedde i samtale med Guri Melby (t.v.) og Monica Molvær (t.h.) under en pause i programmet ved OECD i Paris.

— Trenger robuste studenter

Komitélederen sier både studenter og elever må trene på utholdenhet.

— De må jobbe forbi kjedsomhetsøyeblikket. Jeg synes det er bra at samfunnsdebatten de siste årene har beveget seg bort fra narrativet om at det er for mye stress og press i skolen. Vi trenger at barn også lærer å takle utfordringer og blir robuste.

Tybring-Gjedde synes samfunnsutviklingen for elever gir grunn til bekymring. 

— Vi ser at det er noen samfunnstrender som treffer utdanningssystemet, som gjør at forskjellene mellom elevene øker. En hverdag med mye skjerm og sosiale medier påvirker elevene negativt og gjør at de får svekket konsentrasjon, sier hun.

Komitélederen vil bore mer i noen av tallene, for eksempel dette med at norske foreldre er mindre engasjert i barnas undervisning enn i andre land.

— Skyldes det at flere andre land har hjemmeværende mødre, eller mer organiserte foreldredrevne fritidsaktiviteter på skolen? Skyldes det en holdningsendring der flere foreldre ser det som statens oppgave å oppdra deres barn? undrer hun. 

— Vi må ta tak i dette og være tydelige på at vi forventer at foreldre følger opp hjemme. 

nyheter paris utdanning utdannings- og forskningskomiteen mathilde tybring-gjedde kristin jonassen nordby oecd europa stortinget
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Sju søkere fra fire land til stilling i kvensk

    Njord V. Svendsen

    Søkerne til en ny postdoktorstiling innen kvensk kultur, historie, språk eller samfunn kommer fra fire land, melder Ruijan Kaiku, en avis som primært skriver for og om kvener og kvenske forhold.

    Totalt har sju personer søkt på stillingen.

    UiT har ansvar for kvensk.

    – Vi er fornøyde med både antallet søkere og den faglige bredden blant dem, sier Trine Kvidal- Røvik, prodekan og professor ved UiT Norges arktiske universitet.

    UiT har et særskilt ansvar for det kvenske, og stillingen er finansiert med strategiske midler.

    Fire av søkerne kommer fra Norge, de tre andre fra Sør-Korea, Sverige, Frankrike.

    – Vi ønsker å styrke universitetets arbeid med kvensk språk, kultur og samfunn. Det er derfor positivt for hele universitetet, og ikke bare for vårt fakultet, at vi har kunnet lyse ut denne stillingen, sier Røvik til Ruijan Kaiku.

  • Vikingtids­­museet mangler 200 millioner

    Njord V. Svendsen

    Vikingtidsmuseet risikerer å måtte stenge etter åpningen, melder Uniforum. Planen, eller det museumsdirektør Aud Tønnesen ifølge Uniforum kaller Universitetet i Oslos drøm, er at museet skal åpnes 1. november 2027.

    Det gamle vikingskipsmuseet skal bli del av det nye Vikingtidsmuseet. Men det mangler penger til å fullføre rehabiliteringen.

    Nå er det fare for at museet må stenge igjen etter åpning, ifølge direktøren. Grunnen er pengemangel og behov for rehabilitering av vegger, vinduer og tak.

    Det siste er kritisk, for dersom vinduene må restaureres etter åpning, vil vi ikke kunne holde museet åpent, sier Tønnessen til Uniforum.

    Rundt 200 millioner kroner mangler fortsatt for å kunne gjennomføre de nødvendige tiltakene.

    Tønnesen viser til at regjeringen i 2022 kuttet i funksjoner i prosjektet tilsvarende 250 millioner kroner. Dette året ble det klart at Vikingtidsmuseet kom til å bli en milliard kroner enn planlagt.

    — Da nedskalerte regjeringen prosjektet og gjorde kutt som fjernet sentrale og helt nødvendige publikumsfunksjoner, sier Tønnesen.

  • Universitets­­museum satte rekord

    Njord V. Svendsen

    Norges arktiske universitetsmuseum satte publikumsrekord i 2025. Samlet registrerte museets fire avdelinger 270 813 besøk i fjor – en økning på 5 313 fra året før. Størst økning hadde Botanisk hage, melder UiT Norges arktiske universitet.

    Norges arktiske universitetsmuseum er blitt stadig mer populært, melder UiT.

    Også ved Polarmusset var besøket godt, og mye av aktiviteten skjer i vintermånedene. Både i februar og mars ble det registrert over 16 000 besøkende – aldri før har besøkstallene vært så høye i enkeltmåneder. Totalt besøkte 134 007 personer museet i 2025.

    Også ved Norges arktiske universitetsmuseum holdt besøkstallet seg stabilt høyt, med over 60 000 gjester i løpet av året.

    – Vi er stolte og glade for at så mange besøker våre arenaer. Sjelden har forskningsformidling vært viktigere, og våre arenaer gir mangfoldig og rik kunnskap om nord, sier Lena Aarekol, direktør ved Norges arktiske universitetsmuseum og akademi for kunstfag.

  • UiS-professor blir UiT-æresdoktor

    Njord V. Svendsen

    Elaine Munthe er kreert til æresdoktor ved UiT Norges arktiske universitet. Munthe er professor i pedagogikk ved Universitetet i Stavanger (UiS). Hun har vært instituttleder og dekan ved UiS, og leder for Kunnskapssenter for utdanning.

    Professor Elaine Munthe, æresdoktor ved UiT
    Professor Elaine Munthe regnes som den kanskje mest framtredende lærerutdanningsforskeren i Norge.

    Munthe har også gjort seg bemerket som leder for en av de største evalueringene av norske lærerutdanninger, heter det i en pressemelding fra universitetet.

    – I forbindelse med at lærerutdanninga i Norge, med sitt startpunkt i nord, feirer 200-årsjubileum i 2026, vil Munthe være en svært passende æresdoktor for UiT nettopp dette året, sier Dag Rune Olsen, rektor ved UiT.

    Landets eldste lærerutdanning ble etablert utenfor kirkemurene ved Trondenes kirke i Harstad i 1826. Dette var starten på utdanningseventyret i Nord-Norge. I 2026 skal 200 års historie feires gjennom en rekke små og store arrangementer og aktiviteter.

    – Munthe vil også gjennom denne utnevnelsen være en stor ressurs som vil kunne bidra til videre utvikling for UiT, sier Olsen.

  • Kierulf vil bli dommer i Høyesterett

    Joar Hystad

    Søknadsfristen for de to stillingene som dommere i Høyesterett er gått ut, og nå er også søkerlisten offentliggjort.

    På listen finner vi to akademikere. Den ene og mest kjente er førsteamanuensis ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo, Anine Kierulf.

    Den andre er Knut Høivik, som er førsteamanuensis ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen.

    De to nåværende dommerne, Per Erik Bergsjø og Wenche E. Arntzen, har begge bedt om å få gå av i løpet av 2026.

    Slik ser søkerlisten ut:

    • Halvard Leirvik, lagdommer i Borgarting lagmannsrett
    • Anine Kierulf, førsteamanuensis, juridisk fakultet i Oslo
    • Thomas Horn, partner i Schjødt
    • Aina Mee Ertzeid, tingrettsdommer i Oslo tingrett
    • Arnt Erlend Skjefstad, lagdommer i Gulating lagmannsrett
    • Steffen Asmundsson, partner i CMS Kluge
    • Lars Marius Heggberget, kommuneadvokat i Trondheim
    • Pål Wennerås, lagdommer i Borgarting lagmannsrett
    • Ketil Bøe Moen, ekspedisjonssjef i Lovavdelingen
    • Knut Høivik, førsteamanuensis ved Det juridiske fakultet, UiB
    Anine Kierulf på sitt kontor i Domus bibliotheca. En kvinne med halvlangt brunt hår og briller ikledd mørk blå fløyelsdress og kremhvit silkebluse sitter i en fløyelslenestol med mønster. Ved siden av henne står en stige og en bokhylle.
    Anine Kierulf avbildet på sitt kontor i Domus bibliotheca. Nå ønsker hun seg ny jobb.

  • Åpner forsknings­senter mot digital svindel

    Njord V. Svendsen

    NTNU oppretter et nytt forskningssenter med mål om å utvikle teknologi og kompetanse som skal reduserer digital svindel i finanssektoren. Senteret skal ha base på Gjøvik og har fått det engelske navnet Secure Anti Fraud Excellence Center (SAFE).

    NTNU på Gjøvik står i spissen for det nye senteret Secure Anti Fraud Excellence Center

    Senteret er etablert som et femårig prosjekt med en samlet investering på 50 millioner kroner frå eksterne partnere: Sparebankstiftelsen Hedmark, Sparebank1 Østlandet og teknologiselskapet Mobai.

    Ved NTNU vil prosjektet bestå av fem forskere i oppstarten. Gjennom fem år skal SAFEutvikle seg mot målet om å bli et nasjonalt senter for forskning på digital svindel og biometrisk sikkerhet. Professor Raghavendra Ramachandra ved NTNU skal lede den faglige utviklingen av SAFE.

    Ifølge Finanstilsynet ble det rapportert inn over 1,2 milliarder kroner i svindeltap i 2024, en dobling siden 2022. Svindlernes metoder blir stadig mer sofistikerte og vanskeligere å avsløre.

  • Foreslår mer penger til studenter som får barn

    Joar Hystad

    Fødselsutvalget kom i dag med etterlengtede tiltak som kan lette på hverdagen for studenter med barn.

    Utvalget foreslår blant annet en ekstra utbetaling på 25.000 kroner til studenter som får barn i studietiden, i tillegg til en økning i barnetrygden.

    I en pressemelding fra Norsk studentorganisasjon (NSO) uttaler studentleder Sigve Næss Røtvold at tiltakene som foreslås vil gi studentforeldre en etterlengtet trygghet i hverdagen dersom de innføres.

    — Nå må regjeringen levere og følge opp anbefalingene i rapporten. Studentøkonomi skal ikke være prevensjon, den skal gi trygghet til å stifte familie, sier Røtvold.

    Sigve Næss Røtvold, leder i Norsk studentorganisasjon.

  • SHoT-oppstart 10. februar. Nye temaer på agendaen

    Joar Hystad

    Den landsdekkende Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) gjennomføres på nytt våren 2026. Undersøkelsen sendes ut 10. februar og pågår til 10. mars.

    I SHoT 2026 introduseres nye temaer, blant annet studenters bruk av og holdninger til kunstig intelligens, samt «mattering» — et psykologisk begrep som beskriver opplevelsen av å være betydningsfull for andre, går det fram av en pressemelding.

    SHoT er en av verdens mest omfattende undersøkelser av studenters helse og livssituasjon. Den ble etablert i 2010 og er siden gjennomført hvert fjerde år.

    Målgruppen for SHoT 2026 er alle norske heltids- og deltidsstudenter, fleksible studieløp-studenter, samt norske studenter i utlandet, ved universiteter, høyskoler og fagskoler.

    Den forrige ordinære undersøkelsen, SHoT 2022, hadde nærmere 60.000 respondenter, står det i pressemeldingen.

    Nå skal det på ny kartlegges hvordan studentene har det. Dette bildet er fra velkomstseremonien på Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo i 2025.
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Powered by Labrador CMS