Debatt ● Hans Morten Haugen
Noen juridiske betraktninger om akademisk frihet i Grunnloven
Og noen kommentarer til to av landets rektorer.
Publisert
Sist oppdatert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Debatten om grunnlovsrevisjon har kommet fordi Norsk Studentorganisasjon og Forskerforbundet tidligere i mars lanserte kampanjen La forskningen være fri — for akademisk frihet. Høsten 2024 fremmet SV et forslag — med tre alternative formuleringer — for vitenskapelig frihet.
I denne stortingsperioden er det SV-forslaget som er til vurdering. 20 universitets- og høyskolerektorer (‘UH’) har uttalt seg om akademisk frihet er ønsket i Grunnloven: åtte er for, seks er mot, og seks er usikre. En bestemmelse med denne formuleringen kan først behandles neste stortingsperiode.
Vitenskapelig frihet gjelder for forskere uavhengig av arbeidssted; studenter som er involvert i forskning er omfattet. Vitenskapens — og kunstens — frihet anerkjennes i artikkel 15(3) i FNs Konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK-konvensjonen).
Gjennom menneskerettighetsloven av 1999 er ØSK-konvensjonen del av norsk lov — og bestemmelsene her har forrang foran norske lovbestemmelser i tilfelle motstrid. Det er sjelden at artikkel 15(3) brukes av domstolene.
Videre, å påberope seg bestemmelsen fører sjelden fram.
I saken S. C. and G. P. v. Italy om det italienske lovpåbudet om innføring av embryoer i livmoren og lovforbudet mot embryo-donasjon til forskning påberopte klagerne både artikkel 12 om retten til helse og artikkel 15 om retten til vitenskap. Paret som klaget vant gjennom med påstanden om artikkel 12-krenkelse, men ikke påstanden om artikkel 15-krenkelse. Det var funnet at embryoene hadde genet for bein-deformasjon (Hereditary Multiple Osteochondromas; HMO).
ØSK-komiteen, tilsynsorgan for ØSK-konvensjonen, vurderte at paret ikke kunne dokumentere en klar nok forbindelse mellom donering og nye forskningsresultat.
Uh-loven som trådte i kraft 1. august 2024 har tre endringer — i tillegg til ny tittel (§ 2—2 Akademisk [før: ‘faglig’] frihet og ansvar): (i) vern av dem som utøver den akademiske friheten; (ii) vitenskapelig ansattes formidlingsfrihet og -ansvar; og (iii) utbre forståelse for prinsippet om akademisk frihet i formålsbestemmelsen: § 1-1(c).
Formuleringen i formålsbestemmelsen («utbre forståelse») må kommenteres, i lys av begrunnelsene til to av de seks rektorer som argumenterer mot en grunnlovsbestemmelse.
Klaus Mohn ved UiS skriver (utdrag): «Gjennom forankringa i Universitets- og høgskulelova har den akademiske ytringsfridommen eit tilstrekkeleg lovmessig vern.»
Akademisk frihet kan ikke begrenses til akademisk ytringsfrihet; dette er særlig understreket i Bonn-erklæringen om frihet i vitenskapelig forskning, tiltrådt av forskningsministre i 27 EU-land og av Norge. Bonn-erklæringen presiserer at friheten for vitenskapelig forskning omfatter retten til frimodige ytringer og til utdanning, samt forenings- og bevegelsesfrihet.
Mohns snevre forståelse finner imidlertid gjenklang i et eldre EU-dokument: Avklaringen av artikkel 13 (Frihet for kunst og vitenskap; omfatter også akademisk frihet) i EU-pakten om grunnleggende rettigheter. Kun ytringer og tanker spesifiseres.
Videre omtales unntakshjemmelen for ytringer i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, kort fortalt begrensninger for å sikre hensynet til andres menneskerettigheter og til fellesskapets interesser.
Sødal ved NLA skriver (utdrag): «Her handler det om sektorrettighet, ikke om en rettighet som i utgangspunktet gjelder alle borgere.» Dette perspektivet gir inntrykk av at akademisk frihet handler om gruppe-privilegier, noe som ikke bidrar til å «utbre forståelse», jf. Uhl § 1-1(c).
Fordi sannhetssøken er så viktig må akademisk frihet forstås på en annen måte enn vanlig demokratisk ytringsfrihet.
Med akademisk frihet følger akademisk ansvar, som handler om etterlevelse av forskningsetiske normer, samt måter man omtaler dem som man er uenige med. Proposisjonen til forskningsetikkloven (20, 90) krever at den enkelte har kjennskap til forskningsetiske normer; proposisjonen til uhl (59-60; 296-297) understreker at det forskningsetiske ansvaret også omfatter formidlingen.
Stortingsproposisjonen slår også fast at det institusjonelle ansvaret omfatter studenter. Med dette har Norge bekreftet den kontinentale forståelsen av akademisk frihet, som omfatter studenter. Tradisjonen i USA og Storbritannia avviker fra denne forståelsen, ved at kun professorer og førsteamanuenser er omfattet.
I spørsmålet om demonstrasjoner er omfattet av akademisk frihet er tolkningsuttalelse 13 fra ØSK-komiteen relevant. Denne omhandler artikkel 13 om retten til utdanning; den understreker i avsnitt 39 plikten til (i) å respektere andres akademiske frihet; (ii) sikre rettferdig diskusjon av motstridende synspunkter; og (iii) behandle alle uten diskriminering.
Disse punktene, brukt sammen med en forholdsmessighetsvurdering gir gode rammer for vurderinger av når en demonstrasjon kan stanses. Legitime tiltak må — i tillegg til å ha lovhjemmel — være (i) objektivt begrunnet for å oppfylle et legitimt mål; (ii) passende og nødvendige; m.a.o. at andre like effektive virkemidler ikke er tilgjengelige; og (iii) ikke er uforholdsmessige for de berørte.
Som sett over er akademisk frihet anerkjent i artikkel 13 i EU-pakten. Både den og dommer fra Den europeiske menneskerettighetsdomstol ble trukket inn da EU-domstolen fant at Ungarn ikke etterlevde akademisk frihet.
I 2024 ble en resolusjon i Europaparlamentet om frihet for vitenskapelig forskning besvart av EU-kommisjonen med løfte om et «legislative proposal» for vitenskapelig forskning. Avsnitt A i resolusjonen framholder at friheten til vitenskapelig forskning er et vesentlig element i demokratiet og en av de grunnleggende delene av den akademiske frihet. Resolusjonen drøfter legitime begrensninger i vitenskapelig frihet i avsnitt 18 og mer inngående i avsnitt 3 i vedlegget.
Europarådet har tidligere ledet an i arbeidet med å fremme akademisk frihet, men to 2020-vedtak fra Europarådets Parlamentarikerforsamling er til nå ikke fulgt opp av Ministerkomiteen, som brukte begrepene «possibility» og «assessing the feasibility of a binding instrument …» i sin respons.
Under sesjonen i FNs Menneskerettighetsråd i 2023 ble Frankrike og 73 andre stater enige om en Felleserklæring om akademisk frihet.
Regjeringen fulgte ikke opp en enstemmig kirke-, utdannings- og forskningskomite som i 2010 ba regjeringen om å tydeliggjøre den akademiske frihet for forskere ved institusjoner som ikke omfattes av universitets- og høyskoleloven.
For forskere utenfor UH-sektoren gjelder to myndighetsavklaringer. I retningslinjer for statlig grunnfinansiering av forskningsinstitutter og forskningskonsern — som har status som forskrift uten presisering av lovhjemmel — understrekes fire aktiviteter under Akademisk frihet: (i) stille spørsmål ved etablert kunnskap og forståelse; (ii) uttale seg offentlig om sin forskning; (iii) fremme nye ideer; og (vi) frihet til å velge metode og materiale.
Det påfølgende punktet, Forskningsetisk ansvar, presiserer kravene som påligger forskningsinstitusjoner etter forskningsetikkloven, mest relevante er §§ 5, 6 og 8.
I første punkt under Partenes plikter i Forskningsavtalen. Statens standardavtale om forsknings- og utredningsoppdrag (SSA-F eller «Avtalen») heter det: «Prinsippene om akademisk frihet skal legges til grunn innenfor rammene av det som er avtalt om emne og metode i denne Avtalen.» Det spesifiseres at det ikke kan gis pålegg om å komme til bestemte konklusjoner.
I den medfølgende forklaringen understrekes: «Det finnes ufravikelige krav knyttet til god vitenskapelig praksis, forsvarlig forskning og akademisk frihet», med henvisning til punkt 36 (Uavhengighet i forskning) i NESH-retningslinjene. Disse gir også hjelp i å avklare vitenskapelig formidling; se særlig punkt 50.
Nylige artikler
Her er Khronos påskequiz
Offentligheten trenger flere militære perspektiver
Her er de mest fornøyde lærerstudentene
Kunnskap utvikles også i praksis
Studenter på deltid i et fulltidsstudium
Mest leste artikler
Redaktør går hardt ut mot bønnerom og muslimer ved kristen høgskole
NTNU lanserer nytt KI-verktøy. — Tryggeste i Norge
Psykologistudentene studerer 1750 timer for lite
Studentene jobber mindre med studiene. 136 timer borte siden 2016
Forskere er Norges lykkeligste arbeidstakere