Debatt ● Kristian Gundersen

Ap vil innskrenke den akademiske friheten «i en ny tid»

Det er vel og bra at Arbeiderpartiets representanter mener den akademiske friheten er verdt å ta vare på. Men de glemmer noe viktig: Muligheten til selv å definere forskningstema. Det er der skoen trykker, og det handler om penger.

Programleder og gjest sitter ved bord i NRK-radiostudio med mikrofoner.
11. februar møtte forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland UiO-professor Kristian Gundersen til debatt om akademisk frihet i Dagsnytt 18-studio.
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Forskningsstatsråd Aasland har i de siste ukers debatt om fri forskning klart signalisert at dette ikke er noe hun vil satse på, og dette synes å være Arbeiderpartiets politikk når stortingsrepresentant Sander Delp Horn følger opp i Avisa Nordland med et innlegg med tittelen «Akademisk frihet i en ny tid»

Der skriver han « … i våre øyne er akademisk frihet: frihet til å velge metode, frihet til å publisere forskningsresultater, frihet til faglig kritikk, frihet fra politisk styring av forskningskonklusjoner, frihet til å delta i offentlig debatt, og ikke minst frihet til å være uenig.»

Vel og bra, men dette innskrenker akademisk frihet slik den er «i universitetslovens øyne». 

Denne loven sier at «Den som har forskning … som del av arbeidsoppgavene, har rett til å velge emne … for forskningen sin …". Denne viktige retten hopper Horn elegant over.

Det er denne retten jeg mener forsvinner fordi finansiering av slik forskning stadig reduseres. De andre frihetene som Horn nevner, burde være en selvfølge i et demokratisk land som Norge, og de erstatter ikke retten til egendefinert forskning som en viktig akademisk frihet.

Politikere lovpriser og finpusser lovtekster og noen snakker om å grunnlovsfeste akademisk frihet. 

Men paragrafer er billige, og man fristes til å vri på Konfusius: «Er det ikke vidunderlig å stadig gjenta det vi alle allerede er enige om». 

Man kan godt være mer konspiratorisk og se på den intense debatten om alt annet enn fri forskning som en avledningstaktikk, og si med Chomsky «The smart way to keep people passive and obedient is to strictly limit the spectrum of acceptable opinion, but allow very lively debate within that spectrum.» 

Muligheten til selv å definere forskningstema synes å falle utenfor Arbeiderpartiets spektrum.

Jeg synes vi heller skulle snakke mer om hvor skoen virkelig trykker, og det handler om penger.

Det jeg gjerne vil vite fra Ap og andre partier er om dere vil endre noe for å sikre at universitetsforskerne har midler til å drive egendefinert forskning i tråd med universitetsloven, og hva dere vil gjøre for å sikre at universitetene selv kan allokere mer av sin basisbevilgning til forskerstyrt forskning? 

Meningsfull finansiering er nødvendig, særlig i de dyre STEM-fagene som er viktige for nyskapingen vår. Forskerne, med myriader av ideer er naturligvis viktigere for å videreføre et godt norsk samfunn enn noen få investorer som flytter til Sveits. 

Det er også viktig at forskning ikke blir et leketøy for politikere slik deler av norsk utenrikspolitikk har blitt.

Hvis Aasland og Horn ikke vil gjøre noe med dette, må de tolkes dit hen at de mener akademisk frihet må innskrenkes «i en ny tid».

Powered by Labrador CMS