Kunnskap er vår viktigste beredskap

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Universitetet i Oslo er 215 år. Statistisk sentralbyrå markerer i disse dager 150 år. Jubileet skjer i en tid der tilliten til viten og fakta ikke lenger er en selvfølge. Det er et viktig, kollektivt gode at alle skal ha lik tilgang til tall og fakta om samfunnet, som grunnlag for åpen debatt, folkeopplysning og gode beslutninger. Angrep mot uavhengig forskning og statistikk kan få store konsekvenser for demokratiet og fellesskapet. Derfor må fellesskapet kjempe for kunnskapen.

Den åpne, etterprøvbare, søkende kunnskapen er under press. Forskning mistenkeliggjøres, fakta og kunnskap utfordres av falske nyheter og fragmentert informasjon, ofte forsterket i sosiale mediers ekkokamre. Kunstig intelligens skaper både muligheter og dilemmaer for hvordan vi opprettholder et felles kunnskapsgrunnlag i samfunnet.

Kunnskap er ikke bare nøytral informasjon; det er en kraftfull driver for politikk, økonomi og kultur som former både vår historie, vår samtid og fremtid. Kunnskap er makt. Kunnskap er førende for hvordan vi mennesker forholder oss til hverandre i både enighet og uenighet.

Kunnskap bidrar ikke bare til nye løsninger og svar på utfordringer, men også til at vi har et felles ståsted og utgangspunkt. Den bidrar til fellesskapet og til å holde samfunnet sammen. Den motvirker polarisering og siloer.

Debatt ● Helge Jordheim og Tore Rem

Demokrati er beredskap

Offisiell statistikk bygger på internasjonale standarder og metoder, og kvaliteten blir jevnlig ettergått for å sikre at tallene er sammenlignbare, sammenhengende og en mest mulig dekkende gjengivelse av virkeligheten. Faglig og politisk uavhengighet er grunnleggende og en forutsetning for befolkningens tillit.

Likevel har både forskning og statistikk alltid blitt utfordret, og slik bør det fortsatt være. Det er kunnskapens utviklingsprosess. Å utvikle kunnskap handler grunnleggende om å tørre å sette spørsmålstegn ved etablerte sannheter og tåle meningsbryting.

For å bevare et fritt og åpent samfunn, er vi avhengige av institusjoner som kan fungere som garantister for at kunnskapen vi navigerer etter, faktisk er til å stole på.

I 150 år har Statistisk sentralbyrå (SSB) levert offisiell statistikk som har vært avgjørende for utviklingen av det norske demokratiet. I en verden preget av usikkerhet og fragmentering fungerer SSB som en troverdig kilde som sikrer et felles og omforent faktagrunnlag for beslutningstakere. På samme måte har Universitetet i Oslo (UiO) siden 1811 vært en sentral premissleverandør for utviklingen av Norge. Både SSB og UiO er aktive bidragsytere i samfunnsdebatten, gjennom våre forskere og deres formidling. Vi leverer tall som teller og kunnskap som tas i bruk. Det er viktige bidrag til en samfunnsorden som har gjort Norge til et godt land å leve i.

Ved å dele vår kompetanse og vise forskningens relevans for fellesskapet, sikrer vi at fremtiden bygges på den beste tilgjengelige kunnskapen. Kunnskap bør ligge til grunn for samfunnsutviklingen, det er kunnskapen som finner nye og bedre løsninger og tar verden fremover.

geopolitikk

Historikerens erkjennelse: — Verden slik vi kjente den, kommer ikke tilbake

Men samfunnsoppdraget vårt favner videre; det handler om bevisstgjøring og å utdanne kritiske, reflekterte og tenkende borgere som kan stå imot forenklede løsninger og skille fakta fra fiksjon. Dette er vårt viktigste verktøy for å styrke samfunnets motstandskraft mot uvitenhet, desinformasjon og polarisering.

Demokrati og kunnskap henger uløselig sammen. Det handler om kritisk sans og kritisk tenking. Om at vi kan diskutere, vi kan utfordre hverandre, vi kan være åpne for å endre synspunkt dersom argumenter taler for det. At vi i fellesskap kommer frem til løsninger.

Verden står overfor store utfordringer som krever samarbeid og felles løsninger, både nasjonalt og internasjonalt. Samtidig lever vi en verden der gamle allianser knaker i sammenføyningene, der uro, krig, og konflikt preger nyhetsbildet. Dette er noe av bakgrunnen for at regjeringen har erklært 2026 for Totalforsvarsåret, der både militær og sivil sektor skal samarbeide om å gjøre Norge bedre rustet for krise og krig.

Uavhengig og kvalitetssikret kunnskap er ikke mindre relevant under kriser, men mer, slik vi for eksempel opplevde under pandemien. I kriser og urolige tider er riktig informasjon forskjellen på kontroll og kaos. Derfor utgjør våre samfunnsinstitusjoner viktig infrastruktur som må pleies og videreutvikles i fredstid slik at vi står godt rustet når krisene truer.

Debatt ● Mari Eeg

Studentenes våpen mot frafall og desinformasjon