Debatt ● Mari eeg
Studentenes våpen mot frafall og desinformasjon
Forskning sier at studenter som bruker biblioteket får bedre karakterer, oftere fullfører, og står sterkere i møte med desinformasjon. Bibliotekene må styrkes i en tid der fakta utfordres.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Studentene siger inn døra på biblioteket, småpratende i grupper eller helt alene for å jobbe med oppgaver eller lese. Et bibliotek og bibliotekarer har mange av studentene hatt et forhold til siden de var barn. Kanskje til og med barnehagen, og i hvert fall fra grunnskolen. Ja, gjennom et helt livsløp har de truffet på oss.
Når de kommer inn til biblioteket vet de at vi ikke vil gi dem karakterer eller dømme dem. De vet at de kan stille oss spørsmål om alt de måtte lure på. Alt fra hvor de finner pensum, hva slags litteratur de trenger, hvor de skal finne tilgang til den, hvordan de skal vurdere den, vise til den, og bruke den videre i sine oppgaver.
Dette er bibliotekarens kjernekompetanse, som vi underviser i, kurser i og veileder i.
Nå inkluderer vi faktasjekk og trygg og etisk bruk av KI i oppgaveskriving i kursene våre. Når vi arrangerer Bibliotekuker på Kristiania, og tapetserer timeplanen med mikrokurs i en uke er det fordi vi vet at det vi gjør har effekt.
Flere studier viser at studenter som benyttet seg av bibliotekets ressurser, oppnådde bedre resultater. Dette inkluderer bruk av bibliotekets grupperom, lån av bøker, bruk av digitale ressurser, samt deltakelse i bibliotekets kurs og undervisning.
De oppnådde høyere karakterer og større sannsynlighet for å fullføre første året, og dermed gå videre i studieløpet og fullføre studiene sine. Effekten var særlig sterk for førstegenerasjonsstudenter — en gruppe som ofte har mindre akademisk støtte hjemmefra.
Disse studiene viser at biblioteket er en avgjørende ressurs for engasjement og mestring.
Effektivisering og budsjettkutt preger hverdagen i utdanningssektoren. Noen vil argumentere for at digitale ressurser og automatisering kan erstatte fysiske samlinger, gode bibliotekrom, åpningstider og antallet bibliotekansatte.
Men forskning viser derimot at det nå er en direkte sammenheng mellom totale utgifter til akademiske bibliotek og studentenes fullføringsgrad. Sammenhengen er mest tydelig når det gjelder fullføringsgraden for marginaliserte grupper, og understreker den viktige rollen akademiske biblioteker kan spille for studentene.
Vi trenger at hver eneste student opplever mestring og gjennomfører studiene. Kutter man i bibliotekbudsjettene kan det altså vise seg at færre av studentene våre mestrer studiehverdagen og faller av studiene sine.
Vi møter daglig studenter som har hele verden av forskning og fakta, alternative sannheter, påvirkning og desinformasjon i lomma. I sterk kontrast til oss litt opp i åra, som vokste opp med at vi fant sannheten i Gyldendals store leksikon og papiravisene.
Når studentene kommer til oss for råd og veiledning må vi bibliotekarer gi dem verktøyene de trenger for å navigere seg i informasjonsjungelen.
Ikke bare første eller andre gangen de spør, men gjennom hele studieløpet.
Vi må sørge for at kurs og informasjon rundt kildekritikk og faktasjekk alltid er tilgjengelig og oppdatert. Og vi må fortsette å la biblioteket være en åpen arena for diskusjon.
Verktøyene gir dem høyere sannsynlighet til å fullføre og bestå sine studier, samtidig som de står bedre rustet til å møte falske nyheter og desinformasjon med et kritisk blikk. Diskusjon, kurs og informasjon vil bidra til å forstå og bruke verktøyene enda bedre.
Dette er ikke bare akademiske ferdigheter — det er demokratisk infrastruktur.
