Debatt ● Tatjana Kielland Samoilow, Ingvild Hagen Kjørholt og Per Esben Svelstad

Skap et demokratihus på Universitetsbiblioteket ved NTNU

Vi ønsker oss et modig og sosialt engasjert bibliotek som tar ansvar for å bygge en sterkere kultur for lesing, for demokratisk ordskifte og for den sakte, nyanserte kritiske tenkningen.

Studenter og ansatte demonstrerer med plakater foran Hovedbygningen til NTNU
Vel 20 studenter og ansatte møtte i april opp for å demonstrere til støtte for Gunnerusbiblioteket i Trondheim.
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

22. april vedtok NTNUs rektor Tor Grande å samle (les: legge ned) flere av Universitetsbibliotekets filialer og stenge publikumsfunksjonen til det historiske Gunnerusbiblioteket, som er lokalisert på campus Kalvskinnet. Gunnerusbiblioteket er Norges eldste vitenskapelige bibliotek, og det eneste bygget i Trondheim som er bygd nettopp for å bære denne funksjonen. 

NTNU-ledelsen fattet vedtaket til tross for at både studenter, biblioteksansatte og vitenskapelig ansatte ytret sterke protester i forkant av avgjørelsen. Siste ord er imidlertid ikke sagt, for denne saken angår ikke bare universitetet i Trondheim, men hele Universitets-Norge. Den berører spørsmålet om hva et universitetsbibliotek skal være. 

Når NTNU nå skal ansette ny bibliotekdirektør, bør forventningene fra studenter og ansatte om også å satse på fysiske samlinger og bibliotekenes kulturhistoriske funksjon spille en viktig rolle.

Den nasjonale biblioteksstrategien (2020-2025) fastslår at et bibliotek, inkludert et forskningsbibliotek, er et «demokratihus». Nedskaleringen av Gunnerusbiblioteket har sin bakgrunn i en annen forståelse: i en bedriftsøkonomisk kost-/nyttetenkning, og i rapporter og utredninger som fremstiller universitetsbiblioteket som en leverandør av forskningsstøtte og et arkiv for digitalt lesestoff. 

Vår mening er at NTNU som institusjon mangler visjoner om at bibliotek også kan og bør være arenaer for fellesskap, debatt og for å fostre og dyrke lesekultur.

NTNU som institusjon mangler visjoner om at bibliotek også kan og bør være arenaer for fellesskap, debatt og for å fostre og dyrke lesekultur.

Samoilow, Kjørholt og Svelstad

Den mye omtalte lesekrisen – fallet i leseferdigheter og -interesse blant barn og unge – er en stor trussel mot demokratiet. Selv om digitalt tilgjengelige tekster gir store muligheter, har det blitt tydelig at de tar for stor plass i skole og samfunn, og fortrenger lesing på papir. Særlig innenfor kognitiv leseforskning har forskere som Anne Mangen i Norge og Marianne Wolf i USA vist at lesing på skjerm favoriserer skumming og informasjonsinnsamling, på bekostning av den langsomme dybdelesingen. 

Dette påvirker både den emosjonelle og kognitive tilknytningen til teksten man leser, og det svekker evnen til å følge lengre resonnement. Lesekrisen har allerede forplantet seg i høyere utdanning. Studier viser at for eksempel lærerstudenter leser lite på fritiden (Wicklund, Larsen & Vikbrant 2016) og at evnen til langlesing er fallende (Baron & Mangen 2021). 

Økende bevissthet om at lesing på skjerm ikke egner seg til alle former for lesing og læring, er også bakgrunnen for anbefalingene om begrensninger i skjermbruk som kom fra Skjermbruksutvalget i fjor. I forlengelsen av dette har kunnskapsministeren tatt til orde for en satsning på papirbøker i skolen.

NTNU bør tenke nøye over hva vi vil med biblioteket, og hvem som er best egnet til å lede det biblioteket NTNU (og Norge) er tjent med. Skal universitetsbiblioteket være en ren forvalter av digitale ressurser med noen forskningsstøttende funksjoner, eller skal også NTNUs universitetsbibliotek være et demokratihus? Skal universitetsbiblioteket følge «etterspørselen» i «markedet» – det vil si tilby studenter og ansatte bare det de bruker mest av – eller bør det også være en demokratisk motkraft som fremhever den brede tekstkulturen bibliotek tradisjonelt forvalter?

Vi ønsker oss et modig og sosialt engasjert bibliotek som tar ansvar for å bygge en sterkere kultur for lesing, for demokratisk ordskifte og for den sakte, nyanserte kritiske tenkningen.

For at biblioteket skal være mer enn en tjenestetilbyder, mener vi det er essensielt at den fremtidige bibliotekdirektøren har forståelse for, og ambisjoner på vegne av, bøker, lesing og en opplyst og kritisk offentlighet. 

Vi tar derfor til orde for at NTNU aktivt leter etter en direktør med bakgrunn i humanistiske fag som litteratur- og språkvitenskap, historie og filosofi. En direktør for et demokratihus bør ha en bred kulturhistorisk bakgrunn, evne til å gi rom for ulike tekster og synspunkter, og vilje til å løfte frem den fysiske boken som medium og tankeredskap.

Powered by Labrador CMS