25 prosent flere vil lære seg fransk. — Utrolig gledelig

På landsbasis øker antallet søkere som har fransk som førstevalg med 25 prosent sammenliknet med i fjor. 

Tysk er også i siget og øker med 20 prosent. Spansk, som er det mest populære språket i videregående, øker med 17 prosent.

— De nye studentene har veldig mye å glede seg til når de skal studere fransk til høsten, sier Kjerstin Aukrust ved Universitetet i Oslo. 

Aukrust er professor i fransk litteratur og områdestudier og medprogramleder for podkasten Frankrike forklart. 

I mange år er det varslet krise for fremmedspråkene både i grunnskolen, videregående og i høyere utdanning. I år snur trenden. 

fremmedspråk

I Finland kan man studere tysk uten å kunne språket. — Kan bli slik her også

Frankrike i skuddet

— Dette er utrolig gledelig. At flere søker, bekrefter det vi har sagt lenge om at det er interesse for språk der ute. Flere studenter begynner kanskje å skjønne at det er behov for fransk og andre fremmedspråk i arbeidslivet, både for å beherske språket, men også kulturen, landet, politikken og historien til språkområdet, sier Aukrust. 

Professoren peker på en rekke faktorer som kan ha økt interessen for å studere fransk: 

Frankrike har vært mye i nyhetsbildet i det siste, det er mye action innenrikspolitisk helt siden nasjonalforsamlinga ble oppløst i 2024. Landet spiller også en markant rolle i den nye geopolitiske virkeligheten vi står overfor, både innenfor EU, men også globalt. President Macron er en sterk kritiker av Trump samtidig som han er dyktig til å være i dialog med flere parter, og er aktiv både i sin støtte til Ukraina og for å få fred i Libanon. 

— Det er ikke så rart at fransk øker mer enn de andre fremmedspråkene siden Frankrike har hatt en mer framskutt rolle den siste tida globalt. Det er også mange dyktige formidlere av fransk og Frankrike i norsk offentlighet, som sikkert også bidrar til noe mer oppmerksomhet, sier Aukrust. 

fremmedspråk

Svarer på språkkrise med en helt ny type bachelor

— Spennende studieår

Søkertallene viser at fransk ved UiO øker totalt med nesten 20 prosent. I fjor hadde de 94 førsteprioritetssøskere, mens tallet i år er 112 slike søkere. 

Aukrust ble i 2025 merittert underviser, og sier selv hun er brennende engasjert i alt som skjer i det franske samfunnet. Hun lokker med aktuelle tema når de nye studentene starter studiene i fransk til høsten. 

— Dette blir et spennende studieår siden det er presidentvalg i april og mai 2027, noe vi vil ha veldig fokus på med blant annet et eget emne på dette temaet. Ellers kan de glede seg til å bli bedre i fransk. For mange er det en bratt læringskurve, men de får en god mestringsfølelse og tett oppfølging. 

Debatt ● Heming H. Gujord

Hilfe bitte! Om språkfaga i høgare utdanning

— Nådd ei ny gruppe studenter

Instituttleder Christine Meklenborg Nilsen ved Universitetet i Oslo har stått i spissen for de nye bachelorprogrammene i Språk og samfunn. Her kan studentene kombinere språkene fransk, tysk eller spansk med samfunnsvitenskap, eller velge tysk i kombinasjon med økonomi. 

Et rush til de nye tilbudene er det ikke, men de fyller alle studieplassene. 

— Vi skal gi det litt tid og la det bli mer kjent. Jeg tror det vil øke når studentene etter hvert ser hvor bra det er. At vi fyller alle studieplassene, skal vi være fornøyde med for et helt nyoppstartet program. 

Språk og samfunn har over 500 søkere, der 42 har satt opp studiet som førstevalg. 

Også Nilsen er glad for at flere nå søker seg til fremmedspråkene. 

For UiO er det altså nær 20 prosent økning i fransk, 15 prosent i tysk og stabilt på spansk. 

Til bachelorgradene i spansk, fransk og tysk, inkludert Språk og samfunn, er økningen i førsteprioritetssøkere på 55 prosent. 

— Dette viser at vi ikke har kannibalisert på våre egne søkere, men nådd ei ny gruppe studenter, akkurat som vi håpet. 

Et annet fremmedspråk som har oppsving er russisk. Der har universitetet det høyeste søkertallene noen gang med 73 søkere. 

— Dette er en gledelig nyhet for Norge. Det viser kanskje at unge mennesker har behov for å forstå verden rundt seg, noe de nettopp får ved å studere fremmedspråk, Jeg er veldig glad for disse tallene og håper vi har snudd trenden, sier instituttlederen. 

— Et stort hopp

Det er leder Gerard Doetjes fra Fremmedspråksenteret som har analysert de nasjonale søkertallene og sammenliknet dem med fjorårets. Da han så det kraftige hoppet i søkertall til de typiske skolefagene tysk, fransk og spansk trodde han nesten ikke sine egne øyne.

— Det var en overraskelse. Jeg måtte sjekke tallene en gang til da jeg så det store plusset, men fikk samme svar. Dette er bare kjempegøy, sier han entusiastisk. 

Doetjes understreker at dette ikke er snakk om en liten økning. Ser vi på søkertallene for de tre fremmedspråkene sammenlagt, så er det ei økning på 23 prosent sammenliknet med fjoråret. 

— Det er et stort hopp og det er veldig bra.

— Gjør meg kjempeglad

Det er flere søkere i år enn i fjor, noe som også fører til at flere søker seg til fremmedspråk. Men hoppet er så stort at dette blir en delforklaring som ikke er dekkende for all økning. At noen medier har skrevet så mye om at fremmedspråk går ned samtidig som det er behov for dem, kan også ha skapt en interesse for å studere fremmedspråk, tror Doetjes. 

Han lurer på om også det at færre har mulighet til å fordype seg i fremmedspråk i skolen, kan ha ført til at de nye studentene velger det språket de er interessert. 

— Noen vil si at det er søkt, men vi ser at når det gjelder de sjeldne språkene, som japansk, kinesisk, russisk og portugisisk, så er dette språk som lenge har gjort det bra på universitetene, men som det har vært liten mulighet for på videregående. 

Geopolitisk krise er også et stikkord for Fremmedspråksenterets leder, slik også Aukrust er innom. 

— Vi har ikke sett den tyske kansleren på norsk TV så mye som det siste halvåret. Det er altså mange forklaringer på tall som fortsatt er veldig lave, men det er et stort hopp og det gjør meg kjempeglad, og dette hoppet er ikke en tilfeldighet, sier Doetjes.