Debatt ● Erik Eriksen

Aaslands forskningspolitikk

I statsrådens verden er det politikere, departementer og Forskningsrådet som driver forskningen framover ved å definere hva det skal forskes på og så gi dyktige forskere rom og tid til å drive forskning.

Programleder og gjest sitter ved bord i NRK-radiostudio med mikrofoner.
11. februar møtte forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland UiO-professor Kristian Gundersen til debatt om akademisk frihet i Dagsnytt 18-studio.
Erik Eriksen
Erik Eriksen Forfatter og tidligere ansatt ved Olje- og energidepartementets forskningskontor Erik Eriksen Erik Eriksen
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I en diskusjon i Dagsnytt 18 for en tid tilbake mellom prof. Kristian Gundersen og statsråd Aasland kom sistnevnte med følgende (litt usammenhengende) utsagn: 

«Det er en myte at det er geniale enkeltforskere som står for de store gjennombruddene (…) Vaksiner som mRNA, store gjennombrudd innenfor helse, de har jo kommet når vi har definert problemer og tema, satt flinke forskere på det og gitt de tid i forskningen. Det er viktig i forskningen». 

Siden statsråden var brifet av departementet, må vi anta at det hun uttrykker utgjør fundamentet for forskningspolitikken. Hun fortsatte:

«Og så mener jeg det er legitimt (…) at samfunnet som betaler for forskningen — og som skal bruke forskningen — kikker forskningen i kortene og har forventninger til hva vi skal forske på. Det handler om tillit.»

I Aaslands verden er det altså politikere, departementer og Forskningsrådet som driver forskningen framover ved å definere hva det skal forskes på og så gi dyktige forskere rom og tid til å drive forskning. Dette sier hun altså til prof. Gundersen som tidvis har arbeidet nært med Nobelprisvinnerne Moser i Trondheim. 

Til alt overmål brukes eksempelet med mRNA som kanskje er blant de beste eksemplene på at nettopp enkeltforskere som Karikò og Weissman, tross motstand fra fagfeller og manglende finansiering, holdt ut i mange år med grunnforskning. I ettertid vet vi at uten deres innsats ville Covid blitt en langt større katastrofe enn den ble.

Man kan undres over hvor statsrådens oppfatninger kommer fra. Svaret ligger kanskje i det andre sitatet. 

For her snakkes det om at forskningen må kunne brukes og at staten skal påvirke hva det forskes på. Slik tenkte staten like etter siste verdenskrig. Regjeringen i London hadde sett hvor viktig forskning var for å vinne krigen. Nå skulle forskning brukes for å vinne freden. 

Ved siden av universitetene, som drev med grunnforskning, opprettet regjeringen en rekke anvendte institutter. FFI skulle gi oss et avansert forsvar, IFE skulle forberede oss på kjernekraft og SI og SINTEF skulle gi oss et moderne og konkurransedyktig næringsliv. Man opererte mao. med et klart skille mellom grunnforskning og anvendt forskning.

Men dette har gradvis endret seg. 

I 1994 fikk Forskningsrådet ansvaret for grunnbevilgningene til instituttene. Da ble kriteriene for grunnbevilgninger og prosjektmidler tilnærmet like. De anvendte instituttene har deretter blitt målt på eksellens, som er et mål på om forskerne har publisert artikler eller er sitert i renommerte tidsskrifter. De blir målt på impact, som er et mål på hva forskningsrådet tror vil være effekten av forskningen, og de blir målt på implementation, som er et mål på prosjektledelse, økonomistyring, etc. 

Det instituttene ikke blir målt er om forskningen faktisk er anvendbar for instituttenes målgrupper. Og resultatet er velkjent; når forskere forventes å levere forskning som lyser på den akademiske stjernehimmel, finner næringslivet forskningen mindre relevant og reduserer sine bevilgninger. 

Det Forskningsrådet ikke har forstått er at næringslivet sikkert vil synes det er flott dersom et prosjekt de har støttet blir omtalt i Nature, men det har reelt sett minimal verdi for næringslivet. Omtale i Nature påvirker ikke bunnlinjen.

Samtidig har vi fått flere universiteter og flere forskere uten at bevilgningene har fulgt med i samme takt. Dermed har staten, faglig støttet av Finansdepartementet og ideologisk støttet av den politiske høyreside, kommet opp med en forventning om at universitetene må skaffe seg mer ekstern finansiering; de må gjøre seg attraktive for næringslivet. 

Dermed ender vi opp i en uklar suppe der instituttene vektlegger akademisk briljans, samtidig som universitetene må gjøre seg mer attraktive for næringslivet. Og i denne suppen er det lettere å forstå at statsråd Aasland ønsker å kikke «forskningen i kortene og har forventninger til hva vi skal forske på». 

Når alle skal drive en form for anvendt forskning og ingen ser ut til å lykkes, er det nærliggende for en politiker å si at dette må vi se på. Problemet er at statsråden selv er årsaken til manglende suksess. 

Det er statsråden, hennes embetsverk og Forskningsrådet som står i fremste linje for den utviklingen vi har hatt der universitetene skal bli «anvendte» og de anvendte instituttene skal lyse på den akademiske himmelen. Det er statsråden som burde tatt ansvar for en avklaring av ansvar og roller i forskningssektoren. Det var dette som burde vært tema i «systemmeldingen»: 

Hvordan legger vi til rette for at både breddeuniversiteter og fagspesifikke universiteter kan levere grunnforskning i verdensklasse, og hvordan legger vi til rette for at anvendte institutter kan bli til kraftsentra for utvikling av avansert næringsliv?

Svaret fikk vi ikke. Statsråden og departementet mente at det ikke var behov for en systemmelding. I deres verden er det meste krystallklart. 

Det eneste problemet er at universitetene, høyskolene og de anvendte instituttene ikke helt jobber slik de bør. Derfor vil statsråden i fortsettelsen ha fokus på å se «forskningen i kortene og ha forventninger til hva vi skal forske på».

Det er fristende å minne om at når statsråden retter sin pekefinger mot andre, vender hun samtidig tre fingre mot seg selv.

forskning grunnforskning forskningspolitikk debatt akademisk frihet meninger erik eriksen
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Iran: Demonstrasjonar ved fleire universitet

    Njord V. Svendsen

    Studentar i Iran har dei siste dagane gjennomført regjeringskritiske aksjonar ved fleire universitet i landet, melder BBC. Dette skal vere dei største demonstrasjonane sidan styresmaktene slo ned den førre bølgja i januar.

    BBC viser til verifiserte opptak av demonstrantar som marjserer på campus ved Sharif-universitetet i hovudstaden Teheran laurdag. Demonstrantane vart seinare observert i konfrontasjon med støttespelarar for styresmaktene.

    Også ved andre universitet i Teheran og fleire andre stader i Iran er det meldt om protestar, der studentar samla seg for å heidre dei fleire tusen som vart drepne av styresmaktene under oppstanden i januar.

  • Studie: Heltidsstudenter lærer best på Campus

    Njord V. Svendsen

    Det er stor forskjell på heltids- og deltidsstudenter i synet på fysisk versus digital undervisning, ifølge en ny studie fra Universitetet i Innlandet. Studien baserer seg på erfaringer fra under pandemien og bygger på svar fra 448 studenter på en høgskole i Norge.

    Totalt sett rapportere to av fem studenter at læringsutbyttet ble dårligere under covid-pandemien. Samtidig var det også en betydelig andel som rapportere uendret eller bedre læringsutbytte. De som rapportere at de hadde uendret eller bedre læringsutbytte var i hovedsak deltidsstudenter.

    Heltidsstudentene, og særlig de yngste, opplevde størst reduksjon i læringsutbytte. Manglende kontakt med medstudenter og undervisere var en viktig årsak til redusere motivasjon og læring for denne gruppen, konkluderer studien.

    Auditorium med studenter og foreleser/ taler
    Forskings- og høgare utdanningsminister, Sigrun Aasland, taler til studentar og tilsette ved UiT under frukostseminar.

    70 prosent av heltidsstudentene, som hadde mindre kontakt med medstudenter og forelesere under pandemien, mener selv de lærte mindre.

    – Det overrasket oss at tallet var så høyt, og at det gikk så utover læringsutbytte, sier dosent Trine Løvold Syversen og førsteamanuensis Gunhild Wedum, to av de sju forskerne som har jobbet med studien.

    Forsknings- og høgere utdanningsminister Sigrun Aasland tok nylig til orde for mer campusbasert undervisning.

  • Disse to vant ANSAs kunstnerpris

    Joar Hystad

    Karsten Krogh-Hansen, student i Belgia, og til Mina Stokke, student i Frankrike, er årets vinnere av ANSA Juvenarte, som er studentorganisasjonens kunstnerpris.

    Krogh Hansen får førsteprisen og et stipend på 25.000 kroner, mens Stokke får andreprisen og et stipend på 10.000. kroner.

    I en pressemelding fra ANSA (Association of Norwegian Students Abroad), står det at ANSA Juvenarte deles ut hvert år til norske kunst- og designstudenter i utlandet.

    — For kunststudenter kan det være ekstra krevende fordi de er avhengige av å skaffe seg et nettverk både i utlandet og hjemme. Vi ønsker å hjelpe norske kunst- og designstudenter på veien ved å tilby en utstillingsarena og et sosialt og profesjonelt fellesskap, skriver ANSA.

    Når det gjelder de to prisvinnerne, skriver juryen blant annet følgende om Krogh Hansen:

    Juryen tildeler førstepris til Karsten Krogh-Hansen for et kunstnerskap som fremstår både tidløst og presserende nødvendig. Gjennom et maleri preget av sterk integritet viser Krogh-Hansen en tydelig kunstnerisk bevissthet, og en konsekvent tro på det maleriske uttrykket, som oppleves særlig relevant i tiden vi lever i.

    Og følgende om Stokke:

    — Juryen tildeler andrepris til Mina Stokke for et gjennomført og originalt prosjekt som kombinerer politisk bevissthet med en tydelig sans for humor. Kunstnerskapet etablerer en aktiv og undersøkende dialog med kunsthistoriske og filmiske referanser, som bearbeides, utfordres og settes i spill i møte med samtidens politiske og sosiale spørsmål.

    Se kunst av, og les mer om prisvinnerne på ANSAs hjemmeside.

    Karsten Krogh-Hansen og til Mina Stokke

  • Norsk Polarinstitutt får sitte ved viktig bord

    Njord V. Svendsen

    Norsk Polarinstitutt er fra januar 2026 tatt opp som fullverdig medlem av European Polar Board. Medlemskapet gir instituttet en sterkere rolle i Europas viktigste samarbeidsorgan for polarforskning, infrastruktur og politikk.

    Det melder Norsk Polarinstitutt selv.

    European Polar Board (EPB) samler ledende forskningsinstitusjoner og forskningsråd fra hele Europa som jobber med Arktis og Antarktis. Organisasjonen fungerer som et strategisk knutepunkt for samarbeid om forskning, datadeling, felles infrastruktur og langsiktige observasjonssystemer – og bidrar til å koordinere Europas samlede innsats i polarområdene.

    Camilla Brekke, direktør Norsk polarinstitutt, Polarinstituttet
    Camilla Brekke, direktør ved Norsk polarinstitutt,.

    Norsk Polarinstitutt har lenge deltatt i EPB gjennom Norges forskningsråd, men får nå en selvstendig stemme inn i arbeidet som former Europas polarstrategi.

    – Å bli fullverdig medlem markerer et viktig, nytt kapittel for oss. Internasjonalt samarbeid er helt avgjørende for å forstå de raske endringene som skjer i Arktis og Antarktis, sier direktør ved Norsk Polarinstitutt, Camilla Brekke

  • Søker trygghet når de velger utdanning

    Njord V. Svendsen

    For åtte av ti unge er muligheten for sikker jobb det viktigste når de skal velge utdanning. Men halvparten mener det er vanskelig å finne god informasjon om hvilke jobbmuligheter studiene gir.

    Det viser en ny rapport fra Rambøll på oppdrag for Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).

    Immatrikulering av nye masterstudenter ved NHH. De fleste unge er mest opptatt av sjansen for sikker jobb når de velger utdanning, ifølge undersøkelse.

    – I dag mangler vi kompetanse på flere områder, og det vil være gode jobbmuligheter i en rekke bransjer fremover. Undersøkelsen viser at vi kan bli enda bedre på å gi de unge informasjon. Det kan gjøre det lettere å ta gode utdanningsvalg og få flere søkere til utdanninger som arbeidslivet trenger, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) i en pressemelding.

    Rambøll-undersøkelsen viser at 81 prosent sier det er viktig at «det kommer til å være behov for folk med denne utdanningen i fremtiden». De er mindre opptatt av forhold som status, høy lønn, muligheter for utenlandsarbeid og hvor enkelt det er å fullføre studiet.

    Samtidig svarer 48 prosent av de spurte i undersøkelsen at det er vanskelig å finne informasjon om arbeidsmarkedene og mulighetene for å få jobb, og de fleste synes det er vanskelig å velge riktig utdanning.

    1500 personer mellom 15-25 år deltok i undersøkelsen.

  • Endrer stipendregler for studenter etter sykdom

    Njord V. Svendsen

    Studenter skal nå få en mer rettferdig behovsprøving, ifølge regjeringen, som vil endre regeleverket. Etter dagens praksis for behovsprøving i Lånekassen kan studenter få mindre i stipend fra Lånekassen dersom de har mottatt erstatning som følge av kritisk sykdom eller personskade.

    Kvinne som snakker og gestikulerer
    Statsråd Sigrun Aasland sier hun ønsker en mer rettferdig ordning.

    – Personer som har vært gjennom alvorlig sykdom eller skade, skal ha samme mulighet til å ta høyere utdanning som alle andre. Det er ikke rimelig at erstatningen de mottar, skal føre til lavere stipend fra Lånekassen. Derfor endrer vi nå praksis og sørger for en mer rettferdig behandling, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) i en pressemelding.

    Regjeringen vil foreslå å endre Lånekassens praksis for behovsprøving av stipend i revidert nasjonalbudsjett 2026.

    Den nye praksisen vil innebære at personer som har fått erstatning grunnet kritisk sykdom eller personskade, vil få den forventede avkastningen på erstatningsbeløpet holdt utenfor behovsprøvingen når stipend skal beregnes. Erstatningsbeløpet er allerede unntatt fra behovsprøving i dag.

    Endringen skal også gjelde tidligere studenter som har fått redusert stipend som følge av dagens praksis. Studenter som tidligere har fått redusert stipend på grunn av erstatningsutbetalinger, vil kunne be om ny behandling av saken. Den enkelte må selv ta kontakt med Lånekassen for å få dette.

  • To drepne i skyteepisode på universitet i USA

    Njord V. Svendsen

    To personar mista livet og ein blei skadd i ein skyteepisode ved South Carolina State University i USA torsdag kveld.

    Hendinga skal ha funne stad i ein eit bygg med studentbustader på ein av campusane til universitetet, ifølgje ABC News. Ingen detaljar er kjende om eventuelle mistenkte for ugjerninga.

    Det har også tidlegare vore skyting på den same universitetscampusen. I Oktober 2025 mista ein person livet og ein annan vart skadd i ein skyteepisode.

    Der er om lag 2800 studentar ved universitetet.

  • Åpner forsknings­senter mot digital svindel

    Njord V. Svendsen

    NTNU oppretter et nytt forskningssenter med mål om å utvikle teknologi og kompetanse som skal reduserer digital svindel i finanssektoren. Senteret skal ha base på Gjøvik og har fått det engelske navnet Secure Anti Fraud Excellence Center (SAFE).

    NTNU på Gjøvik står i spissen for det nye senteret Secure Anti Fraud Excellence Center

    Senteret er etablert som et femårig prosjekt med en samlet investering på 50 millioner kroner frå eksterne partnere: Sparebankstiftelsen Hedmark, Sparebank1 Østlandet og teknologiselskapet Mobai.

    Ved NTNU vil prosjektet bestå av fem forskere i oppstarten. Gjennom fem år skal SAFEutvikle seg mot målet om å bli et nasjonalt senter for forskning på digital svindel og biometrisk sikkerhet. Professor Raghavendra Ramachandra ved NTNU skal lede den faglige utviklingen av SAFE.

    Ifølge Finanstilsynet ble det rapportert inn over 1,2 milliarder kroner i svindeltap i 2024, en dobling siden 2022. Svindlernes metoder blir stadig mer sofistikerte og vanskeligere å avsløre.

Nylige artikler

Mest leste artikler

Powered by Labrador CMS