— Konkurransen blir en slagmark, advarer Nina-direktør

— Forskningspolitikken er kaotisk. Jeg ønsker meg et forskningssystem som henger bedre sammen og er lettere å forstå, både for politikere, kunder i markedet og for oss selv. Systemet må være slik at det sikres best mulig bruk av statens penger og stimulerer til samarbeid.

Karakteristikken av dagens politikk er det Norunn S. Myklebust som kommer med. Etter 20 som direktør i Norsk institutt for naturforskning (Nina), er forskningspolitikk noe hun er spesielt interessert i. 

Hun liker ikke det hun ser. 

instituttsektoren

Aasland ønsker seg mer kunnskaps­lekkasje

— Komplisert

Regjeringa er i gang med en gjennomgang av instituttsektoren. Nina og de andre forskningsinstituttene sendte nylig inn innspill til denne gjennomgangen. 

— Dagens instituttpolitikk og forskningssystem fungerer svært dårlig for Nina, konstaterer direktøren. 

Kritikkverdige punkter som Myklebust trekker fram, er at systemet er rotete med ulike departement og direktorat som opererer med hver sin instituttpolitikk. Det er en beinhard konkurranse om forskningsmidler, der konkurransen ikke alltid foregår på like vilkår. Samtidig øker konkurransen i en tid der hun ser at mer forskningssamarbeid er nødvendig.

Myklebusts beskrivelse av instituttsektoren er at den består av statlige forvaltningsinstitutter med eller uten grunnbevilgning, fristilte institutter, store og svært små institutter, i tillegg til nasjonale og regionale institutter. De statlige er underliggende etater med omfattende nasjonale støtteoppgaver for forvaltninga, og får driftstilskudd via tildelingsbrev, mens de private henter alle midler i markedet.

Disse statlige får tildelt oppdrag via tildelingsbrev direkte til det enkelte institutt, som de private ikke får konkurrert om. Samtidig får de statlige tilgang til de private instituttenes marked. 

— Det er ganske komplisert og utfordrende for oss, sier direktøren. 

økonomi

Kutt og knallhard konkurranse. Skjebnetid for instituttene

Mye tid på søknader

Ifølge Myklebust fungerte inndelinga greit tidlig på 2000-tallet, da de samfunnsmessige utfordringene ikke var så store som nå og behovet for tverrdepartementalt samarbeid var mindre. 

— Natur- og klimakrisa er tverrsektorielle samfunnsutfordringer. Da trengs det forskningssamarbeid mellom instituttene for å finne gode løsninger. Vi erfarer at det er vanskelig å få til når departementene har sine egne institutter. Vi har viktig kompetanse og kunnskap vi tror andre vil trenge. Dette er heller ikke greit for samfunnet som ikke har så god tilgang til kunnskapen til Nina og de andre fristilte, som de kunne hatt. 

Flere forskningsinstitutter nedbemanner på grunn av dårlig økonomi. Ifølge Myklebust gjelder ikke dette Nina, men de merker at lønnsomheten blir stadig dårligere. Blant annet trekker hun fram at den statlige grunnbevilgninga til Nina er blitt for lav. 

— Knappe 10 prosent grunnbevilgning gjør det utfordrende å fylle formålet vårt som forskningsinstitutt. Vi skal bygge langsiktig kompetanse slik at når markedet trenger kunnskap og løsninger, så er vi i forkant, argumenterer hun. 

Videre peker hun på at svekket økonomi også handler om press på pris i markedet, mye konkurranse og store kostnader fordi Nina må bruke mye tid på å skaffe finansiering. 

— Det brukes mye tid på å skrive søknader og anbud, noe jeg tror gjelder mange av forskningsinstituttene. 

— En slagmark

Hun sammenlikner måten de driver på som en tannklinikk eller et advokatfirma. Nina har også høyt utdannede folk, laboratorier og datainfrastruktur, og alle kostnadene må dekkes inn gjennom inntekter fra prosjekter. Da blir timeprisen ganske høy, akkurat som hos tannlegen. 

I tillegg til at instituttene konkurrerer med hverandre, møter de også konkurranse fra konsulenter. 

Ifølge Myklebust blir dette spesielt problematisk når det lyses ut oppdrag som egentlig er forskningsoppdrag, men som blir lyst ut som konsulentoppdrag. 

— Det er svakheten med anbudssystemet. Innkjøper definerer anskaffelsen og hvilken metode eller tilnærming som skal benyttes — og så sitter vi med nye metoder og kanskje bedre måter å løse ting på. Da blir anskaffelsesregimet for trangt og anbudsreglene hindrer nødvendig dialog mellom innkjøper og forskningsmiljø. 

Derfor er det i Ninas høringsuttalelse lagt vekt på at rammebetingelsene til instituttene også handler om hvordan offentlig sektor kjøper og bruker forskning og hvordan få til et godt samarbeid mellom forvaltning og forskning.

— Jeg er for konkurranse, men bare til et visst punkt. Det er sunt med konkurranse, men nå har den tatt overhånd og vi konkurrerer over hele fjøla. Det går for langt når den blir en slagmark framfor en sunn konkurranse. 

Debatt ● Vincent Fleischer

En skjebnetid for forskningsinstituttene er en skjebnetid for Norge

Ønsker uavhengig analyse

Myklebust ønsker seg mer samarbeid. 

— Søknader kan være en innovativ prosess, men kan også ende med mye bortkastet tid hvis mange søknader får avslag. I dag konkurrerer alle, både instituttene og universitetene, i stedet for å samarbeide. Det er ikke bra. 

Skal det bli mer samarbeid og mindre usunn konkurranse, bør det gjøres noe med virkemidlene, foreslår Myklebust. 

Hun viser til at Forskningsrådets utlysninger i dag er åpne for alle. Hvis Forskningsrådet hadde hatt utlysninger med tydeligere krav til samarbeid mellom forskningsmiljøene, så hadde de vært nødt til å samarbeide. 

— For oss hadde det vært en fordel med utlysninger forbeholdt instituttsektoren med krav om samarbeid med universitetene — og motsatt.

Nina-direktøren deltok nylig på et frokostseminar om gjennomgangen av instituttsektoren. Hun liker budskapet forsknings- og utdanningsminister Sigrun Aasland kom med og har tro på at gjennomgangen kan føre til reelle endringer, med et bedre forskningssystem og mer samarbeid.

— Vi trenger mer fakta på bordet. Forslaget mitt er at Kunnskapsdepartementet gjør en uavhengig analyse av arbeidsdeling, rammevilkår og konkurransesituasjonen mellom statlige og private institutter. Jeg stiller Nina til disposisjon for en slik analyse, sier direktør Norunn S. Myklebust.