instituttsektoren

Aasland ønsker seg mer kunnskaps­lekkasje

Regjeringen har spurt om hva som er viktigst å se på når den skal granske instituttsektoren i Norge. Statsråden selv vil ha mer kunnskapsdeling og samarbeid mellom forskningsaktørene.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland har fått 75 skriftlige innspill til hva gjennomgangen av instituttsektoren bør gå ut på.
Publisert

1. februar var fristen for å k0mme med innspill om instituttsektoren. Regjeringen varslet i forskningsmeldingen Sikker kunnskap i en usikker verden at den vil foreta en gjennomgang av samarbeidet mellom forskningsinstituttene og næringslivet. Den skal handle om instituttenes mål, rolle, organisering, rammebetingelser og konkurranseforhold.

— Vi har fått veldig mange gode innspill, som jeg håper skal få næringslivet mer på banen og hjelpe oss med å nå målene om økt forskningsinnsats, sa forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland på et frokostmøte som Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA) arrangerte torsdag. Tittelen var «Instituttgjennomgangen: Hvordan kan instituttene bidra mer til næringslivets behov?»

Næringslivets innsats innen forskning og utvikling (FoU) som andel av bruttonasjonalprodukt har steget minimalt de siste 20 årene. Regjeringens mål er en andel på 2 prosent, men i 2024 lå den fortsatt under 1 prosent.

Når bedriftene kjøper FoU-tjenester, er det i all hovedsak forskningsinstituttene de vender seg til. Tall som ble lagt fram på frokostmøtet, viser at 80 prosent av innkjøpene skjer fra institutter som har grunnbevilgning fra det offentlige. Derfor er instituttene så viktige for å få opp forskningen i næringslivet.

FAKTA

Instituttsektoren i Norge

  • I Norge jobber om lag 97.000 mennesker med forskning og utviklingsarbeid, fordelt på fire sektorer: universitets- og høgskolesektoren, instituttsektoren, næringslivet og helseforetakene.
  • I 2023 utgjorde forsknings- og utviklingsarbeidet i instituttsektoren 17,8 milliarder kroner, og det ble til sammen utført nærmere 10.500 FoU-årsverk.
  • I 2023 foregikk om lag 19 prosent av all FoU i Norge i instituttsektoren.
  • Det er for tiden 33 institutter som får grunnbevilgning fra fire departementer via Forskningsrådet. I tillegg kommer Simula som er eid av Kunnskapsdepartementet. 
  • Det er også 11 forvaltningsorganer der noen har forskning som hovedformål, mens andre har det som en liten eller stor del av virksomheten. I Strategi for helhetlig instituttpolitikk er instituttpolitikk avgrenset til disse instituttgruppene, som for tiden omfatter 45 institutter og står for om lag 6550 årsverk.
  • Sektoren består både av stiftelser, aksjeselskaper, statlige forskningsinstitutter og forvaltningsorganer. Inntektskildene, målt som andel av grunnbevilgningen samt bidrags- og oppdragsinntekter, varierer også fra institutt til institutt. 
  • De siste årene har det imidlertid kommet frem at oppdragsinntektene fra næringslivet har hatt en synkende trend. Dette kan bidra til å sette instituttsektoren under press. 

Kilde: Kunnskapsdepartementet og forskningsmeldingen: Meld. St. 14 (2024—2025) Sikker kunnskap i en usikker verden

Ønsker mer lekkasje

Et tema i gjennomgangen blir hvordan man skal unngå at forskningen som utføres i næringslivet kun kommer den enkelte bedrift til gode.

— Vi må se på verdien av kunnskapslekkasje, i form av mer samarbeid og kunnskapsspredning, det må vi få til mer av, sa Aasland på frokostmøtet.

Hun kunne ikke love mer offentlige midler til forskning.

— Vi må ta utgangspunkt i de offentlige midlene vi har i dag. Så må vi gå gjennom virkemidlene vi bruker, slik som Innovasjonsprosjekter i næringslivet (IPN), Skattefunn-ordningen og Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI), og se om vi skal skru på det vi har, sa statsråden.

Hun vil også se på selve strukturen i instituttsektoren.

— Hva er sløsende konkurranse mellom forskningsaktørene? Det må gjennomgangen se på, sa hun.

Revidert strategi til høsten

I invitasjonen til innspill stilte regjeringen fem spørsmål om instituttsektoren, om alt fra hvilke roller denne sektoren bør ha, hvilke rammebetingelser som trengs, hvordan sektoren bør organiseres og følges opp. Høringsinstansene er også bedt om å komme med innspill om grunnbevilgningssystemet. I dag har 33 institutter grunnbevilgning, som i snitt er på 10 prosent av inntektene.

Innen fristen er det kommet 75 høringssvar, hvorav ti fra universiteter og høgskoler og 25 fra institutter.

I etterkant av innspillene legges det opp til innspillsmøter, seminarer og dialog med sektoren, og prosessen skal resultere i en revidert strategi for helhetlig instituttpolitikk, som vil bli lagt fram høsten 2026. Det er Kunnskapsdepartementet som skal lede arbeidet av gjennomgangen.

Kutt og knallhard konkurranse

Instituttene står i dag for cirka 20 prosent av samlet FoU i Norge og for 32 prosent av norske FoU-miljøers deltakelse i Horisont Europa. 

Noe av bakteppet for gjennomgangen er sviktende oppdragsinntekter i instituttsektoren.

Nofima har nedbemannet, Sintef Ocean holder på. Det samme gjør Havforskningsinstituttet og Norce. Flere av de andre instituttene Khrono har vært i kontakt med, forteller om det samme. Naturlig avgang og sluttpakker er en gjenganger, skrev Khrono i november 2025. 

Dårlig økonomi ved universitetene og høgskolene gir dem større appetitt på utlysningene til Norges forskningsråd, på instituttenes bekostning. Den trangere økonomien i det offentlige gir færre oppdrag derfra. Konsulentselskaper bytter ut ekte intelligens med kunstig, og tar andeler i oppdragsmarkedet. 

Vil ha krav om forskersamarbeid

I sitt høringsinnspill påpeker forskningsinstituttet Sintef at nær sagt all offentlig medfinansiering av forskning i næringslivet er fri for krav om samarbeid med forskningsinstitusjoner. En stor andel av de offentlige tilskuddene støtter primært opp under bedriftenes utviklingsaktiviteter, heter det.

— Dersom trenden ikke snus vil regjeringens politikk i stadig større grad medføre innlåsing av resultater av offentlig finansiert FoU i den enkelte bedrift. Dette gir i neste omgang en for lav samfunnsøkonomisk avkastning av den offentlige støtten, påpeker Sintef.

Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA) sier i sitt innspill at Skattefunn-ordningen bør endres, for eksempel ved å innføre krav om eller insentiv for samarbeid med FoU-miljøer og eventuelt sette et tak på hvor mange år en bedrift kan motta støtte.

— Det er ikke slik at Skattefunn er feil, men den smører masse penger utover og spisser ikke, sa Sintefs konsernsjef Alexandra Bech Gjørv på frokostmøtet torsdag.

Lav grunnfinansiering

FFA viser til at norske forskningsinstitutter har lav grunnfinansiering sammenlignet med institutter i EU som har grunnbevilgning på 25—50 prosent fra sine myndigheter. Den resultatbaserte ordningen Retur-EU gjør det likevel mulig for de norske instituttene å delta i EU-prosjekter og EUs rammeprogram, på tross av sin lave grunnbevilgning. 

— Avhengig av kostnadsprofil i instituttet, er det likevel økonomisk utfordrende for institutter med lavest grunnbevilgning og institutter med mye avansert infrastruktur. Når instituttets økonomi ikke tåler underfinansieringen, kan det begrense søknadsaktivitet, fordi man risikerer å ikke ha økonomi til å ta imot og delta i prosjekter som en vinner i konkurranse, påpeker FFA.

Advarer mot kunstig skille

Universitets- og høgskolerådet (UHR) oppfordrer også regjeringen til å vurdere hvordan Skattefunn-ordningen kan stimulere til samarbeid mellom næringsliv og forskningsaktørene. Rammevilkårene må understøtte forskermobilitet mellom UH-sektoren, instituttsektoren, næringslivet og offentlig sektor, ifølge UHR.

— UH-sektoren og instituttsektoren bidrar til sammen svært godt i EUs rammeprogram. For å kunne stimulere til fortsatt vekst i inntektene fra EUs-rammeprogrammer, må insentivene og rammebetingelsene for EU-deltakelse vurderes grundig for hele forskningssektoren, skriver UHR.

Rådet advarer mot et kunstig skille mellom universiteter og høgskoler på den ene siden og forskningsinstituttene på den andre, og sier at begge parter består av et stort mangfold i type forskning.

— I lys av dette mener UHR at det er uheldig å arbeidsdele på type forskning. Eksempelvis er det viktig for begge sektorer å ha aktivitet opp mot næringsliv og forvaltning, skriver Universitets- og høgskolerådet. 

Powered by Labrador CMS