Et heiarop til forskere

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Vi lever i en verden og en tid der sterke krefter prøver å rasere folks tillit til fakta og forskning. Sett i dette perspektivet er det en motkraft og et verdivalg når folk hedrer en forsker i en regional avstemning som den Adresseavisen og NRK Trøndelag arrangerer hvert år.

At en forsker ble «Årets trønder 2025» er et tydelig signal om at trønderne fortsatt har tro på at kunnskap kan gjøre verden til et bedre sted. Det er et tegn på respekt og anerkjennelse for jobben forskere gjør for å utvikle grunnleggende kunnskap som kan løse problemer.

kåring

Forsker danket ut Klæbo og ble Årets trønder

Jeg har jobbet med grunnforskning i snart førti år. De aller fleste dager i total anonymitet, på laben, i samarbeid med dedikerte og dyktige kolleger. Vi forskere er ikke drevet av lengselen etter oppmerksomhet, men av trangen til å forstå, lysten til å finne svar som kan komme samfunnet til gode både. Det siste året har likevel lært meg hva synlighet og oppmerksomhet kan bety.

For dette er helt åpenbart: Jeg ville ikke blitt Årets trønder uten Syver og Team Pølsa. Og viktigere: Mitt forskningsteam ville ikke vært der vi er i dag uten Syvers hjelp til å gjøre kampen mot barnedemens kjent. Historien om hvordan dette samarbeidet oppsto, blir godt fortalt i boka Syver. Kampen mot barnedemens, der jeg har bidratt gjennom å fortelle om forskninga vår på folkelig vis. 

Jeg har også prøvd å forklare hvorfor jeg brenner så varmt for en tettere kobling mellom grunnforskning, innovasjon og kommersialisering.

La meg ta et konkret eksempel: Når forskere i mitt team finner ut nøyaktig hvilken næringstilsetning en organoide — et miniorgan — trenger for å bli en perfekt kopi av netthinnene til Syver, er det grunnforskning. 

Men dette funnet har en umiddelbar overføringsverdi til legemiddelindustrien hvis vi gjøre organoidene våre tilgjengelig for selskaper som ønsker å teste medisiner som kanskje kan bremse utviklingen av barnedemens. Brede testerfaringer vil kunne føre til nye grunnleggende funn og erkjennelser — og muligheter til å utvikle behandlingsformer som kan nå pasienten. 

Dette er en helhet, og vi må ta høyde for det i måten vi jobber på.

grunnforskning

Syver-spleis samlet inn 20 mill.:­ — Kanskje jeg kan leve like lenge som andre

Norske forskermiljø trenger flere hybridforskere — fageksperter som er villige til å ta del i den offentlige samtalen og engasjere seg i den videre verdikjeden — og jeg prøver selv å være en slik. 

Kanskje har det bidratt til at det var jeg som sto på scenen og mottok tittelen Årets Trønder i år.

Etter Team Pølsa eksploderte interessen for forskninga vår. Folk ville bidra til at vi kunne gi full gass i arbeidet for å finne en behandling, og millionene strømmet inn i en folkespleis — noe som i sin tur har utløst andre midler. 

forskningsfinansiering

Aasland vil ha mer Spleis

Pengene har gjort det mulig å sette opp farta. Ansette fler folk på langsiktige kontrakter. Kjøpe mer utstyr og forbruksmateriell. Kjøre parallelle tester. Øke aktiviteten. Og dette har i sin tur gjort oss mer attraktive for internasjonale samarbeidspartnere.

Forskningsteamet mitt er inne i en positiv spiral, faglig og kommersielt sett. Jeg hadde unt andre dyktige kolleger det samme. 

I stedet ser jeg at altfor mange opplever en spiral i motsatt retning. Arbeid på den økonomiske sultegrensa er utmattende i lengden. Altfor mange av mine dyktige kolleger er desillusjonerte og resignerte. De har slitt seg ut på å lete etter penger i stedet for å lete etter nye svar på fagfeltet sitt.

Dagens bruk av forskningsmidler er som å investere en stor flott fabrikk og skaffe topp maskinpark og kompetente arbeidere, men ikke sette av penger til å kjøpe råvarer til produksjonen. 

forskningsfinansiering

— Norsk forskning må ikke basere seg på dugnad

Norske forskningsmiljø mangler altfor ofte prosjektfinansiering. Vi må våge å diskutere hvordan vi kan endre dette, for i dag kaster vi skattepenger ut av vinduet. 

Sterke forskningsgrupper med god grunnfinansiering kan sørge for stor verdiskapning som igjen kan finansiere mer forskning. Penger investert i grunnforskning betaler seg nemlig i mangfold.

Jeg startet med å vise til det globale bakteppet. La meg avslutte med å zoome ut til det store perspektivet igjen: Helt tilbake til den industrielle revolusjon kan vi se en tydelig sammenheng mellom at land som i bestemte epoker satset på forskning, tok ledelsen i økonomisk utvikling.

Debatt ●André Brodtkorb

Forsknings­politikken starter i barnehagen

Da USA overtok stafettpinnen etter Storbritannia og Tyskland etter andre verdenskrig, handlet det ikke bare om at europeiske forskere med Albert Einstein i spissen, hadde funnet trygghet og et nytt hjemland i USA, men også om at amerikanske regjeringer på 1950-tallet var visjonære nok til å sette av 2,5 prosent av BNP til grunnforskning. 

Det ga resultater: Universitetene blomstret. Landet tiltrakk seg de beste hodene fra Kina og India, som kom for å ta utdanning — og ble værende. Forskere utviklet patenter og løsninger som ble til industri og skapte enorme verdier.

Det er interessant å se at ledende økonomianalytikere i dag mener at Trumps korstog mot universiteter og forskning på sikt kan være det som skader landet hans aller mest — av all hans politiske galskap. 

Og for alle oss som tror på kunnskap, som jobber for kunnskap, og som er avhengige av at det samfunnet vi er en del av også mener det er verdt å sette av ressurser til forskning og utdanning, er det dypt oppmuntrende at folk valgte en forsker da Årets trønder 2025 skulle kåres.

Debatt ● Nils Gunnar Kvamstø og Kjell Arne Mork

Ødelegger Trump et av verdens viktigste forsknings­samarbeid?