Ny rapport: Utdanning lønner seg lite i Norge

Brussel (Khrono): Hvordan står det til med høyere utdanning i Norge sammenlignet med andre OECD-land? 

På de aller fleste områder scorer Norge godt, viser rapporten Education at a glance. Rapporten er OECDs årlige rapport om ressursbruk, resultater og deltagelse i utdanningssektoren. 

Her er seks trender om den norske høyere utdanningssektoren:

1. Høy utdannelse gir ikke spesielt høy lønn 

Høyere utdanning gir mindre uttelling på lønn i Norden enn i andre OECD-land når man sammenligner lønnen til personer med høyere utdannelse med arbeidstagere med videregående utdannelse. 

Norge er landet med aller minst lønnsforskjeller mellom de med og uten utdanning også sammenlignet med andre land i Norden. Den norske lønnsforskjellen har i tillegg sunket med to prosentpoeng fra fjorårets rapport, fra 20 til 18 prosent. 

OECD-gjennomsnittet er 54 prosent, med Chile og Colombia tronende øverst med mer enn 200 prosents lønnsforskjell. 

Fagretning og akademisk grad har stor betydning for inntekten. I Norge er lønnen høyest for utdanninger i realfag.

NIFU-forsker i samfunnsøkonomi Siv-Elisabeth Skjelbred forklarer de små forskjellene i Norge med blant annet sterk fagbevegelse: 

— Det handler om at vi i Norge har en sammenpresset lønnsstruktur som følge av sentraliserte og koordinerte lønnsforhandlinger og sterke fagbevegelser, sier hun til Khrono. 

2. Større gap mellom lærerlønn og andre

Norge sliter med å få studenter til å velge lærerutdanningen. Det er kanskje ikke så rart ettersom lønnsforskjellen mellom lærere og andre med høy utdanning er større i Norge enn for gjennomsnittet av OECD-landene.

I Norge tjener barneskolelærere 27 prosent mindre enn gjennomsnittet for høyt utdannede i full stilling, skriver regjeringen.no i en gjennomgang av rapporten. Forskjellen er 10 prosentpoeng høyere enn for OECD-gjennomsnittet. 

Mens lærernes reallønn har steget med rundt 14,6 prosent i OECD, har reallønnen til norske lærere gått ned med 2,8 prosent siden 2015.

Finsk lærerutdanning

Studentene strømmer til det finske lærerstudiet. 

3. Utdanningsgapet øker. De svakeste henger etter

Norge har en relativt lav andel voksne med svake lese- og regneferdigheter, men også økende forskjell i ferdigheter mellom de som scorer høyt og de som scorer lavt. 

Norge skårer fortsatt høyt i snitt, men de med lav utdanning faller mer bakpå sammenlignet med høyere utdannede.

Personer med lav utdanning og lave ferdigheter utgjøres i dag i større grad av ulike svake grupper enn de gjorde i forrige PIAAC-undersøkelse i 2012. Disse er også oftere utenfor arbeidsmarkedet.

Internasjonal undersøkelse

Norske kvinner leser bedre enn menn

4. Best i Norden for studiegjennomføring 

Norge ligger over OECD-gjennomsnittet i fullføringsgrad blant bachelorstudenter. 

53 prosent av studentene som startet en 3-årig bachelor i 2017/2018 eller en 4-årig bachelor i 2016/2017, fullførte utdanningen på normert tid. Det er høyere enn OECD-gjennomsnittet på 43 prosent, men 15 prosentpoeng lavere enn Irland, som har den høyeste andelen studenter som fullfører på normert tid, skriver SSB.

Forskjellene er små mellom de nordiske landene, men Norge har den høyeste andelen studenter som fullfører i Norden.

Andelen kvinner som fullfører en bachelorgrad på normert tid er høyere enn for menn i alle land. Forskjellen mellom kvinner og menn er 12 prosent i Norge, noe som er gjennomsnitt i OECD.

Sammenliknet med andre land faller færre nye studenter i Norge fra etter første året i høyere utdanning. For bachelorprogrammer er frafallet om lag 11 prosent, mens det kun er 4 prosent av nye masterstudenter som faller fra etter ett år. 

5. Norge blant de som investerer mest i utdanning

Norge er et av landene som investerer mest i utdanning, men utgiftene til utdanning har økt lite de siste fem årene sammenliknet med andre OECD-land. Det gjelder for alle utdanningsnivåer.

Forskjellene mellom OECD-landene er enorme. Den norske staten bruker 27.256 amerikanske dollar per student i høyer utdanning. OECD-gjennomsnittet er 15.102. Mye av forskjellene kan forklares med ulike inntektsnivå, står det i rapporten.

94 prosent av finansieringen i Norge er offentlig, mot OECD-gjennomsnittet på 71,9 prosent.

— Det at Norge bruker mye penger per student er koblet til at vi har gratis offentlig høyere utdanning, mens mange andre OECD-land har skolepenger både ved offentlige og private høyere utdanningsinstitusjoner, sier seniorforsker ved NIFU Elisabeth Hovdhaugen. 

Selv om realutgiftene til utdanning økte i OECD-landene fra 2015 til 2022, så gikk de ned i relative utgifter fra et gjennomsnitt på 10.9 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP) til 10,1 prosent. I Norge har andelen gått ned fra 12,2 prosent til 11,5 prosent i perioden.

— Også i Norge har det vært mindre penger til den høyere utdanningssektoren de siste par årene, sier Hovdhaugen og legger til: 

— I likhet med da man innførte skolepenger for studenter fra utenfor EU i Sverige og Finland falt andelen utenlandske studenter ved de norske lærestedene kraftig ved innføringen av skolepenger i 2023. Dette betyr da lavere inntekter for lærestedene siden det er færre studenter som produserer studiepoeng — og grader.

6. Flere tar høyere utdannelse i Norge 

Til tross for allerede høyt utdanningsnivå, er Norge også blant landene som har hatt størst økning i andelen 25-34-åringer med høyere utdanning. Samtidig har Norge hatt relativt høy vekst i andelen unge voksne med fullført mastergrad. 

I 2024 hadde 49 prosent av alle menn og 70 prosent av kvinnene i denne aldersgruppen høyere utdanning. 

Seniorforsker ved NIFU Elisabeth Hovdhaugen forklarer den høye andelen nordmenn som tar høyere utdanning med at det kreves i svært mange yrker. 

— Omtrent halvparten av et barnekull vil ta høyere utdanning. Kravet til kvalifisering i samfunnet øker. I tillegg er det flere mastertilbud, blant annet i ledelse, sier hun.

19 prosent av 25-34-åringene i Norge har en mastergrad eller lignende, rett over OECD-gjennomsnittet på 16 prosent. Det er likevel færre som har mastergrad i Norge enn hva som er gjennomsnittet for EU-landene

— Studiestrukturen i EU er annerledes enn i Norge. Både i Finland og i Danmark blir du automatisk tilbudt en femårig grad om du starter på universitetet, i motsetning til dersom du velger å utdanne deg ved en høgskole. I Danmark har du mulighet til å hoppe av etter tre år, men terskelen blir høyere, forklarer Hovdhaugen.

Dette skiller seg fra det norske systemet der vi har en 3 + 2 modell og det er langt færre plasser til mastergradsstudentene enn til de som begynner på bachelor.

I Norge er det stor forskjell mellom universitetene mellom hvor mange som velger å ta en mastergrad.

— Ved UiO og UiB vil 4 av 5 som fullfører en bachelor fortsette på mastergrad, forteller hun. Noe som er langt høyere enn ved de fleste andre universiteter.

Stortingsvalget

Det nye Stortinget setter master­rekord