NTNU-lab med storeslem i Horisont Europa

— Det er noen som er bekymret for om vi har plass til alle de nye stipendiatene, men jeg tror nok det går bra. Disse tildelingene betyr mye for at vi skal kunne fortsette med forskningen vi driver med, sier Jon Yngve Hardeberg, professor ved NTNU.

Universitetet har nemlig gjort en form for storeslem i siste utdeling av midler gjennom Marie Sklodowska-Curie Actions-programmet i Horisont Europa.

EU

Norske forskere kan miste full tilgang til EU-midler

Tre av fire har to ting til felles

1616 prosjekter søkte og 141 fikk tilslag. Av de ledes fire av prosjektene fra Norge, og av de fire er det tre som har to ting til felles:

De ledes fra Gjøvik, nærmere bestemt Fargelaboratoriet ved NTNU, og professor Hardeberg er med på på dem som leder, nestleder eller veileder.

— Jeg har ledet tre slike prosjekter før, og det tror jeg ikke det er så mange andre som har vært gale nok til å gjøre, kommenterer Hardeberg tørt.

— Men det er ganske vanvittig og oppsiktsvekkende at tre av prosjektene kommer til oss. I tillegg er vi jo deltaker i ett prosjekt også. 

Det siste prosjektet som skal ledes fra Norge skal ledes av BI.

Forskning

Kritisk til Horisont Europa-fokus. Vil ha mer kvalitet

— Ekstremt viktig for laben

Til sammen utløser de tre NTNU-ledede prosjektene midler til 45 doktorgradsstipendiater, som skal fordeles på de ulike deltakerne i prosjektet. Ti av disse skal være på Fargelaboratoriet, en på Sykehuset i Gjøvik. I tillegg kommer det en stipendiat til laben fra et prosjekt der NTNU er partner.

— Helt siden vi startet opp i 2001 har ekstern finansiering vært ekstremt viktig for oss på labben her. Hadde det ikke vært for eksterne midler hadde vi knapt hatt tid til forskning, kun undervisning. Det er de eksterne prosjektene som har gjort at vi har vokst til den verdensledende faggruppen vi er i dag, sier professoren.

Og denne tildelingen kom i grevens tid.

— Det er mange som skal disputere hos oss de neste månedene, så vi hadde avfunnet oss med at det ville bli færre folk her. Men så kom suksessen her, så nå er det bare å kjøre videre i full hastighet.

akademisk boikott

Sjokkert over norsk-israelske Horisont Europa-samarbeid

Glans, konservering og tarmkreft

Prosjektet som skal ledes fra Gjøvik og av Hardeberg skal se på hvordan en kan måle hvordan ting ser ut, forklarer professoren. Hvilken farge noe har, har vi et system for, men når det kommer til ting som glans, tekstur og translusens er det verre. Det handler med andre ord om å måle de tingene der vi kan se og føle en forskjell.

Det andre prosjektet som ledes fra Gjøvik, og som nestledes av Hardeberg, handler om hvordan en kan bruke bildeteknologi innen arbeidet med konservering av kunst- og kulturminnegjenstander, blant annet for å dokumentere og analysere hvordan de forandrer seg over tid.

Begge disse prosjektene er oppfølgere av tidligere prosjekter som Hardeberg ledet.

Det siste prosjektet som ledes fra Gjøvik, der Hardeberg er med som veileder, er av det mer medisinske slaget, og ser på bruken av kamera i pilleformat, som blant annet kan avdekke tarmkreft.

Storbritannia

Britene igjen på topp i Horisont Europa

Det store mysteriet

— En av de store mysteriene i fargevitenskapen er at du og jeg begge kan stå og se på en ting og si at den er blå, uten at det er mulig å vite om den fargen vi ser faktisk er den samme. Er ikke det noe dere burde sett på?

— Jeg blir varm om hjertet av det spørsmålet, for det er en av de tingene vi absolutt bryr oss om. Som regel merker vi ikke de forskjellene så godt, men de er der og noen ganger er de store, sier Hardeberg.

Han viser til The Dress som et eksempel på en stor forskjell i hvordan vi opplever farger, en kjole som for elleve år siden førte til oppstandelse på internettet. For selv om den åpenbart er sort og blå, er det noen som mener den er hvit og gullfarget, slik som Hardeberg.

— Selv om jeg forstår vitenskapen bak, er det uforståelig at noen kan kalle dette for blått og svart, sa han til NRK i forbindelse med tiårsjubileet.

— Dette er jo noe som kan føre til andre avgjørelser fordi vi ser forskjellige ting. Og det må vi ta høyde for også i disse prosjektene. Noen ganger er forskjellene så små at en kan bruke et gjennomsnitt av folks oppfattelse, andre gagner er variasjonene så store at det ikke blir riktig, sier han.

— Dette er et av temaene som faktisk er ganske hot for tiden.

Fargelaboratoriet fikk også tildelt EU-midler innenfor kategorien Forsknings‑ og innovasjonsprosjekter. Totalt forvalter labben 200 millioner kroner, ifølge en pressemelding fra universitetet.