EU

Norske forskere kan miste full tilgang til Horisont Europa. Aasland i EU-møter

Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland jobber nå på alle mulige arenaer for å sikre at Norge blir en likeverdig partner i det nye Horisont Europa-programmet.

Ehler og Aasland poserer i et lyst møterom med bord og stoler bak dem
Statsråd for forskning og høyere utdanning Sigrun Aasland møtte EU-parlamentsmedlem Christian Ehler i Brussel for å understreke det viktige samarbeidet med Norge.
Publisert

Brussel (Khrono): — Vi jobber nå på alle mulige arenaer for å sikre at Norge blir en likeverdig partner inn i det nye Horisont Europa-programmet og Det europeiske konkurranseevnefondet, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland til Khrono. 

Forhandlingene om utformingen av og størrelsen på EUs nye Horisont Europa, rammeprogrammet for forskning og innovasjon, pågår for fullt. Dagens rammeprogram varer ut 2027.

Forrige uke var Aasland i Brussel for å møte noen av Europaparlamentets fremste representanter for forskning og innovasjon, Christian Ehler og René Repasi, samt Alexandr Hobza i EU-kommisjonen. Ehler og Repasi sitter i Europparlementets komite for industri, forskning og energi (ITRE) som er sentral i arbeidet med det nye Horisont-programmet.

Aasland og Repasi står ikledd dress og kjole på en takterrasse med utsikt over Brussel
Statsråd Sigrun Aasland sammen med EU-parlamentsmedlem René Repasi, som representerer den progressive alliansen for sosialister og demokrater.

Vil sikre at Norge ikke utelates

Statsrådens hovedformål var å minne dem på å sikre at Norge er garantert de samme rettighetene som EU-landene i det nye rammeprogrammet.

— Det er vår oppgave å sørge for at Norge ikke blir glemt. Vi må påpeke hvilke hindre som står i veien for at Norge kan delta fullt ut. Det er viktig, så vi ikke utelates fra deler av programmet som en utilsiktet konsekvens, sier Aasland. 

FAKTA

Horisont Europa

  • Horisont Europa er det største forsknings- og innovasjonsprogrammet i verden med et budsjett på 95,5 milliarder euro.
  • Det nåværende programmet varer fra 2021 til 2027.
  • 691 ulike norske organisasjoner har til nå deltatt i Horisont Europa.
  • Forskningsstipendene fra det europeiske forskningsrådet (ERC) er en del av programmet.
  • EU forhandler nå om rammene for det nye rammeprogrammet for forskning og innovasjon for 2028—2034.

Problemet er ikke at det er EU-institusjoner, samarbeidspartnere innen forskning eller EU-land som ønsker å holde Norge ute. Men ettersom Norge står utenfor EU, så er det likevel en sjanse for å bli glemt. Det gjelder spesielt nå som EU-institusjonene blir stadig mer opptatt av å utforme EU først-politikk.

Vil ha eksplisitt formulering

Sigrun Aaslands viktigste innspill til Norges samarbeidspartnere i EU er at det tas inn en skriftlig setning, tilsvarende det som står i dagens Horisont Europa-program, om at EØS-land skal ha samme rettigheter som EU-land.

— Vi ønsker en formulering som eksplisitt slår fast at EØS EFTA-land er en del av programmet. Dette er kanskje ekstra viktig, fordi dual use blir en viktig del av programmet og at det derfor vil være ekstra viktig med EU-preferanse.

I dag står følgende setning i reguleringen av Horisont Europa-programmet:

«Enhver begrensning av deltakelse for juridiske enheter etablert i assosierte land som er EØS-medlemmer, skal være i samsvar med vilkårene i EØS-avtalen.»

Statsråd Aasland og de andre EØS EFTA-landene har vært tydelige på at de ønsker en tilsvarende formulering i de nye avtaledokumentene.

Alle sier at Norge er en viktig samarbeidspartner innen forskning, likevel kan Norge plutselig bli stående utenfor deler av det gode selskap.

Positive til Norges deltagelse

Horisont Europa-programmet er Norges største investering i internasjonalt forskningssamarbeid. Rammeprogrammet gir norske forskere tilgang og muligheter til å delta i europeiske og globale nettverk og samarbeid, samt konkurrere blant de beste.

Innad i EU uttrykkes det stor vilje og ønske for at Norge fortsatt skal delta på lik linje som i dag.

Det er vår oppgave å sørge for at Norge ikke blir glemt.

Statsråd Sigrun Aasland

— Min oppfatning er at Norge ses på som en interessant partner og integrert del av forsknings- og innovasjonsprogrammet av både EU-kommisjonen, EU-medlemsland og forskningspartnere, sier Aasland.

Dette fikk statsråden på nytt bekreftet i møtene med EU-parlamentsmedlemmene og kommisjonen.

— Alle bekrefter at Norge er en viktig samarbeidspartner.

Ser med bekymring på avtaleutkast

I EØS EFTA-landenes innspill til EUs nye langtidsbudsjett, som inkluderer Horisont Europa-programmet og Det europeiske konkurranseevnefondet, advares det mot å likestille EØS EFTA-landene med andre tredjepartsland, som for eksempel Vatikanstaten, Monaco og Andorra, i utformingen av de nye programmene.

«Dette risikerer å underminere anerkjennelsen av EØS-avtalen som grunnlag for EØS EFTA-landenes deltagelse i EU-programmer,» står det i uttalelsen.

Det står videre at EØS EFTA-statene ser med bekymring på at visse programutkast inkluderer kvalifikasjonskrav med mål om å beskytte unionens strategiske og økonomiske interesser og at dette kan skape usikkerhet om hvordan EØS EFTA-statene inngår i dette. 

Forhandlingene om det nye rammeprogrammet og konkurranseevnefondet fortsetter. Det er ventet at nye utkast til begge disse programmene vil bli ferdigstilt i midten av mars. Deretter vil de ulike komiteene i EU-parlamentet komme med sine kommentarer i løpet av april.

EU-parlamentets komité for industri, forskning og energi (ITRE) skal levere sine endringsforslag til det nye Horisont-programmet innen 9. april og forslag om konkurranseevnefondet innen 21. april. Avstemmingene i EU-parlamentet om de to programmene blir trolig i oktober i år.

Risikerer usikkerhet og uforutsigbarhet

Statsråd Sigrun Aasland sier hun opplever å bli lyttet til i møtene med EU-representanter.

— De ser med stor interesse på arbeidet vi har gjort innen sikkerhet og forskning. Vi satser på sikkerhet og skjermer det som trengs og er samtidig så åpne som mulig. I tillegg spilte jeg inn betydningen av vår forskning og kunnskap om Arktis og polhavene, som er viktig både for sikkerheten og klimaarbeidet. Dette er noe EU er veldig interessert i å samarbeide med Norge om.

— Hva risikerer vi om vi ikke får delta på lik linje med EU-landene i det neste Horisont Europa og Konkurranseevnefondet?

— Dersom EU ikke tar inn våre innspill i regelverket, så vil vi fortsatt kunne argumentere for full deltagelse, fordi vi har EØS-avtalen. Men vi risikerer mer usikkerhet rundt enkeltprogram og dermed mindre forutsigbarhet.

Deltagelsen blir trolig langt dyrere

— Kan prislappen for å delta bli for høy?

— Hva vi skal være med på, blir opp til Stortinget. I forslaget til budsjettet for det nye Horisont Europa er prislappen mye høyere enn den er nå, men jeg opplever at det er bred forståelse i Norge og Europa om at det trengs investeringer i forskning og innovasjon for å møte utfordringene vi står i, sier hun og legger til: 

— Det er også viktig å huske på at Norge får tilbake mye disse midlene i tildelinger. Så langt har Norge hatt en god tilslagsrate i Horisont Europa.

Fram til det nye rammeverket for Horisont Europa og konkurransefondet er på plass vil det være usikkerhet knyttet til om Norge og EØS EFTA-landene vil få samme likeverdige status som i dag. Aasland fortsetter derfor arbeidet med å overbevise europeiske kolleger om å huske på Norge. 

Neste stopp er et uformelt møte med alle ministrene for forskning og innovasjon i Europa som skal være i slutten av mars på Kypros.

— Jeg gjør det jeg kan for å ta opp dette med alle våre europeiske forskningskolleger, sier Aasland.

Powered by Labrador CMS