Nyhetsanalyse
Tollvedtak kan skape presedens. Vil det samme skje med Horisont Europa?
Tollbarrieren for stål kom ut av det blå. Nå står forhandlingen om Norges deltagelse i Horisont Europa, og det er ikke opp til Norge hvordan det ender.
Brussel (Khrono): Det norske miljøet i Brussel vokser. Både næringsliv, frivillighet og kunnskapsorganisasjoner ruster opp sin Brussel-tilværelse for å komme nærmere EUs beslutningstagere.
Agder har denne høsten gjenåpnet sitt kontor i EU-hovedstaden. Denne gang med Universitetet i Agder i styret. En av hovedmålsettingene er å satse enda mer opp mot EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont Europa.
Det er de ikke alene om å ønske seg. Nylig hadde regjeringen et høringsmøte i Oslo med norske aktører innen forskning, akademia, frivillig sektor og næringsliv om det nye konkurranseevnefondet og det neste Horisont Europa-programmet.
Heder, ære og svimlende summer
Enigheten var unison: Alle mener Norge i dag tjener stort på å være den del av rammeprogrammet og ønsker full tilslutning til begge programmene i neste periode, som går fra 2028 til 2034.
Prisen for å delta kan komme til å bli høyere, men prisen for å stå utenfor er langt høyere.
«Det kan ikke overdrives hvor viktig det nåværende rammeprogrammet Horisont Europa har vært for norske forskningsmiljøer og morgendagens Norge,» skriver UiO-rektor Ragnhild Hennum og kolleger i et Khrono-innlegg.
I en mer usikker verden, der blant annet USAs rolle overfor Europa er drastisk endret, betyr EU-samarbeidet stadig mer for Norge, også som forsknings- og kunnskapsnasjon.
Norge har hatt stor suksess i EU-programmet og har hentet hjem milliarder, selv om returandelen har gått noe ned i det siste.
NTNU har alene fått svimlende 78.157.497 euro (over 927 millioner kroner) i Horisont Europas program for globale utfordringer og konkurransedyktig næringsliv i det nåværende programmet, som startet i 2021.
I tillegg har tildelinger fra Det europeiske forskningsrådet (ERC) gitt norske forskere og forskningsinstitusjoner samarbeidsmuligheter, anerkjennelse og prestisje internasjonalt.
Stor oppslutning om EU-programmene
Under innspillsmøtet om EU-programmene med de norske aktørene, understreket forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland at rammeprogrammet ikke bare er viktig for norsk forskning og næringsliv, men også for norsk utenrikspolitikk.
Hun påpeker at den norske deltagelsen har bidratt til mer forskningssamarbeid, «økt kvalitet, økt innovasjons og konkurranseevne, bærekraftig verdiskaping». I tillegg til at Norge gjør det bra, bidrar programmet til at Norge «får forskning, resultater og infrastruktur fra resten av Europa».
Norge har med andre ord svært mye å vinne på bli med videre. Spørsmålet er om det er opp til Norge å si ja eller nei til å bli et fullt assosiert medlem av det nye rammeprogrammet.
Forhandlingene mellom EUs medlemsland er allerede i gang, selv om de formelt først starter i 2026. Norge som ikke-EU-medlem står på utsiden.
Avgjørelsen tas ikke før neste år. Det gjelder også avgjørelsen om assosiering — altså om Norge skal få delta på lik linje med EU-landene slik vi gjør i dag og har gjort siden EØS-avtalen trådte i kraft.
Utestengt uten forvarsel
Norske myndigheter jobber tett opp mot EU-parlamentet, kommisjonen og andre aktører for å sikre Norges deltagelse og for å påvirke utformingen av det nye programmet. Men i høst kom det et nytt usikkerhetsmoment inn i ligningen.
EUs overraskende innføring av tollmur mot Norge for ferrolegeringer, har skapt en usikkerhet som ikke var der tidligere.
«Dessverre så utfordres EØS-avtalens trygghet for markedsadgang med dette», påpekte administrerende direktør Harald Solberg i Norsk Industri.
Tollbarrieren kom ut av det blå og tok Norge på senga. Norske myndigheter hevdet først at vedtaket bryter med EØS-reglene, men EUs jurister har argumentert møysommelig for det motsatte.
EU har uttalt at dette er et engangstilfelle, men hvordan kan vi være sikre på at unntakene ikke vil gjøre seg gjeldende for andre avtaler også?
Sjansen for at Norge skal bli ekskludert fra deler av Horisont-programmet, er fryktelig liten. EU-aktører tett på prosessen ber Norge om å ikke bekymres seg. Norge er jo EØS-medlem og allerede innenfor dagens Horisont-program. Norge + EU = Sant.
Det er imidlertid her den nye tollbarrieren har slått sprekker i det ellers som regel så smidige samarbeidet mellom EU og Norge. For vil ferro-vedtaket kunne skape presedens?
Verden, inkludert flere EU-land utvikler seg i en proteksjonistisk retning når det gjelder handel, innvandring, sikkerhet, men også utdannings- og forskningssamarbeid.
Flere har tatt til orde for at EU må utvikle en «Europe first»-strategi som svar på USAs tollmurer og den geopolitiske situasjonen. Nå nylig uttalte EUs visepresident og kommissær Stéphane Séjourné i Financial Times:
— Jeg tror Europa har alt å vinne på å være åpen for verden, men når Kina sier «Made in China» og USA sier «America First», må vi si «Laget i Europa» eller «Europa først».
Den proteksjonistiske tankegangen vil også kunne påvirke programmet for forskning og innovasjon. Hva det vil ha å si for Norge, er det foreløpig ingen som vet.
Viktig setning utelatt
En reell grunn til bekymring er at en svært viktig setning mangler i utkastet til det nye rammeprogrammet for forskning og innovasjon.
I dagens regelverk for Horisont Europa står det at enhver begrensning som gjøres i programmet, skal være i samsvar med EØS-avtalen (artikkel 22,5). Denne setningen er foreløpig ikke tatt med i det nye utkastet. Norske aktører jobber på spreng for å få den inn igjen.
Om den ikke kommer med, så utgjør den et reelt usikkerhetsmoment. Selv om flere vil hevde at EØS-interessene er ivaretatt i andre paragrafer, så vil det ikke lenger være uttrykt like eksplisitt.
Det er med andre ord en svært liten, men likevel høyst reel risiko for at Norge ikke får delta på lik linje med EU-landene i det neste Horisont Europa-programmet.
Forhandlingene i det kommende året blir kanskje litt for spennende. Foreløpig er ingenting er bestemt før alt er bestemt.
