Slik forsvarer NTNU millioner til Brussel-kontor

Brussel (Khrono): — Det har vært ti år med elsk-hat-forhold, konstaterte NTNUs Brussel-sjef Massimo Busuoli til latter og humring fra forsamlingen, da han skulle oppsummere årene siden starten av Brussel-kontoret.

Det var på ingen måte gitt at det skulle bli en italiener som representerte det norske universitetet i EU-hovedstaden. 

Kort tid etter at NTNU hadde lagt planene om et Brussel-kontor bestemte Universitetet i Bergen og Sintef seg for å gjøre det samme og sammen ordnet de lokaler for representasjonskontorene. Nylig har Universitetet i Agder også valgt å etablere seg i byen.

Tre faste ansatte i Brussel

I dag teller NTNUs Brussel-kontor tre faste ansatte, i tillegg til to praktikanter. NTNU opplyser at de hadde et budsjett i 2024 på rundt fem millioner som dekker drift og lønn. I tillegg kommer husleie. 

Hva har Brussel-kontoret betydd for NTNU så langt og kan satsingen forsvares opp mot et trangere NTNU-budsjett? 

Khrono stilte spørsmålet til NTNU-rektor Tor Grande, som senere på kvelden stilte spørsmålet under sin tale for å feire Brussel-kontorets 10-årsjubileum. 

Deltagerne på mottagelsen besto blant annet av lederen for Det europeiske forskningsrådet (ERC), representanter for EU-kommisjonen og parlamentet, de norske ambassadørene til Belgia og EU og nøkkelpersoner innen høyere utdanning og forskning.

— Det er et betimelig spørsmål og helt sikkert noen som er kritiske til pengene som går til Brussel, men jeg mener resultatene forsvarer kostnaden, sier Grande. 

— Likevel er det klart at innsatsen må balanseres mot kostnaden som alt annet i disse tider, sier han i et intervju med Khrono mellom dagens NTNU-seminar om europeisk forskning, innovasjon og konkurransekraft og mottagelsen.

— At det rettes et kritisk blikk er alltid sunt.

Trenger tilstedeværelse for å forstå Brussel

Grande peker på to spesielt to ting han mener universitetet har oppnådd med Brussel-kontoret: Synlighet i Brussel og EU samt mobilisering, internasjonalisering og kvalitetsheving for hele universitetet.

— Synligheten i Brussel er viktig for å sikre internasjonal samarbeid og deltagelse i ulike prosjekter. I tillegg er vi med på å gi innspill og forme forskningsagendaen i EU, til tross for at vi ikke er et medlemsland, sier Grande og legger til: 

— Å forstå Brussel krever tilstedeværelse.

Når det gjelder aktualiseringen og mobiliseringen i Norge for internasjonalt samarbeid, sier Grande at Brussel-kontoret har hatt innflytelse på alle nivåer fra individ til fagmiljøer og ledelse. 

— Det har bidratt til mer kvalitet i forskningen og innovasjon. Det har skapt muligheter for internasjonale sampubliseringer og synlighet, sier han.

tildeling

100 millioner kroner til internasjonalt samarbeid

Jubel-tall for Horisont

NTNU kan vise til eventyrlige tall når det gjelder EU-tilskudd til forskning og innovasjon. 

I 2024 hadde NTNU mottatt om lag 457 millioner kroner i finansieringsstøtte fra EU fra program som Horisont Europa og Erasmus-ordningen. 

Grande opplyser at dette er litt under halvparten av det universitetet får i støtte fra Forskningsrådet.

NTNU ligger på en 13. plass blant alle universiteter som deltar i Horisont programmet over hvem som har mottatt mest midler i inneværende program som startet i 2021. 

Suksessen skyldes spesielt at universitetet har vunnet frem i konkurransen om midler i delen av programmet (pilar 2 i Horisont Europa) som handler om anvendt forskning for å løse globale samfunnsproblemer, samt forskning og innovasjon i tverrsektorielle samarbeidsprosjekter. 

Innen denne pilaren er NTNU på en 8. plass blant universitetene og danker således ut en rekke toppuniversiteter i Europa.

— Det er viktig å understreke at det aller viktigste for å oppnå disse resultatene er de dyktige vitenskapelige ansatte, men også støtteapparatet som hjelper til med søknadsskriving og gjennomføring fra Norge, i tillegg til våre folk i Brussel, sier rektoren.

Grande sier at NTNU de siste årene også har fokusert på å gjøre det bedre i konkurransen om ERC-midlene for fremragende forskning og har lykkes med å få opp antall suksessprosjekter også her.

Når det gjelder ERC-midler gjør Universitetet i Oslo det desidert best blant de norske universitetene og høgskolene og rangerer som nummer tre blant de nordiske universitetene.

Halvparten av ansatte er internasjonale

Et virkemiddel har vært å bevisst rekruttere de beste forskerne internasjonalt. I dag er én av to vitenskapelige ansatte ved NTNU internasjonale. En andel som har økt jevnt og trutt de siste 20 årene.

— Vi har erfart over lang tid at det ikke er nok potensielle søkere fra egne studieprogram til våre doktorprogram og det har gjort det helt nødvendig å se utenfor landets grenser, sier Grande.

De internasjonale ansatte har både gitt nyttige perspektiver og bredere nettverk til NTNUs forskning. Det er også svært mange av de internasjonalt rekrutterte ansatte som har vunnet frem i konkurransen om de attraktive EU-millionene til forskning.

— Vi har satset på å bli et attraktivt universitet i internasjonal kontekst. Det er vi i dag, men det var ikke like opplagt for 20 år siden, sier Grande.

— Hva vil bli Brussel-kontorets viktigste oppgave fremover?

— Jeg tror vi har mye mer å hente ut av europeisk utdanningssamarbeid. Der tror jeg vi kan høste mye de kommende 10 årene, spesielt når det gjelder livslang læring og mindre emner som ikke nødvendigvis er en del av en grad. I tillegg tror jeg ikke vi har hentet ut det fulle potensialet som ligger i universitetsalliansene. Vi har mye å lære av andre, sier Grande.

EU-kommisjonen har varslet at det vil komme store endringer i hvordan spesielt når det gjelder forskningsmidler til å løse globale problemer og samarbeidsprosjekter mellom sektorer. 

— Dette er området der NTNU har gjort det spesielt bra. Står ekstra mye på spill for dere ved utformingen av det nye rammeprogrammet? 

— Vi er ikke spesielt nervøse. Vi har kommet så langt at jeg tror vi vil lykkes uansett hvordan de nye instrumentene blir. Endringene vil også gi nye muligheter.

EUs rammeprogram for forskning

EU vurderer loddtrekning i Horisont Europa