EU vurderer loddtrekning i Horisont Europa

Brussel (Khrono): EU-kommisjonen har flere ganger understreket at når det neste rammeprogrammet for forskning og innovasjon lanseres, så skal det være en forbedret og forenklet versjon av programmet. 

Dagens rammeprogram, Horisont Europa, hylles som noe av det ypperste EU har å by på når det gjelder å skape forskning i verdensklasse og banebrytende innovasjon. Kommisjonen har foreslått at programmet får dobbelt så mye penger i det neste langtidsbudsjettet for EU.

Under en debatt den 16. september om hvordan forenklingen av programmet kan se ut, røpet EU-kommissær for gründerbedrifter, forskning og innovasjon, Ekaterina Zaharieva, noen av sine tanker til hvordan en slik forenkling kan se ut, skriver Science Business. 

Loddtrekning og raskere søknadsbehandling

Dette er noen av forslagene: 

• Loddtrekning blant de beste søkerne i Horisont Europa
• Raskere tildelinger av midler
• Justering av søknadsmaler

Forslaget om å innføre loddtrekning som en del av det neste Horisont Europa vil innebære at søkere som blir vurdert som de aller beste, vil være med i en trekning som avgjør hvem som får stipend. Dette istedenfor at det avgjøres av fagfellevurderinger slik som i dag.

Målet er at prosjekter som blir vurdert som like gode, skal få en mer rettferdig sjanse til å få finansiering ved å redusere skjevheter og slagsider. Zaharieva sier ideen så langt bare har fått positive reaksjoner, men at planene er på et tidlig idéstadium.

— Vi utforsker. Dette er ikke noe vi vil gjennomføre de neste to årene, sier hun ifølge Science Business.

Flere nasjonale forskningsfinansiører i EU har allerede testet dette som tildelingsmetode. 

Khrono skrev nylig om ferske forskere som har fått A på sine søknader til Det europeiske forskningsrådet (ERC) uten å få finansiering. Så ble de valgt ut til loddtrekning om Fripro-midler. To glade forskere fikk 20 millioner kroner hver etter trekningen.

rammeprogram

Rektorjubel for EU-dobling

Marginale forskjeller

Dagens utvalgsmetode i Horisont Europa har fått kritikk for at det kun er marginale forskjeller som skiller toppforskerne med best karakter på søknaden. Det er trolig at de som har brukt mest tid på å pusse på søknaden får midler, fremfor at fokuset handler om hvilken forskning som betyr mest.

Nylig viste en forskningsrapport at vurderingene i ERC i liten grad har turt å satse på nye banebrytende ideer med høy risiko. 

I tillegg til å se på selve utvalgsmetoden for hvem som får forskningsstipend, vurderer EU-kommisjonen hvordan søknadsmalene og evalueringene i Horisont Europa kan forbedres.

Under konferansen ble det nevnt at flere forskningsmiljøer bruker konsulenter for i det hele tatt å forstå dagens utlysningstekster i Horisont Europa. 

Kommissæren sa hun selv har mareritt om å prøve å forstå strukturene for samarbeidsprosjekter mellom det offentlige og private i programmet og ba byråkratene om å bruke menneskelig språk, ifølge Science Business.

Forskningsmidler

Ny studie: Tilfeldigheter og skjevheter påvirker hvem som får forsknings­støtte

Vil ha makstid på søknadsbehandling

Zaharieva slo fast at hun har en nøkkelambisjon om å redusere perioden fra man søker til man får støtte, som i dag har et gjennomsnitt på 240 dager — altså nesten åtte måneder. Noe som spesielt gjør det vanskelig for bedrifter som opererer med korte tidsfrister.

Forskningskommissæren ønsker å korte ned tiden til maks sju måneder.

EU-kommisjonen ønsker også å endre likestillingskriteriene i dagens program, slik at det blir mer enn en skrivebordsøvelse. Dette har de forsøkt tidligere uten å få gjennomslag. Zaharieva uttrykte videre at hun ønsker færre oppskriftsmessige og politikkstyrte utlysninger og flere nedenfra og opp-utlysninger. Det falt i god jord blant forskningsmiljøene.

Kommisjonen gjentok løftet om å forbedre selve søknadsportalen slik at det bare blir en inngangsport til alle de ulike programmene.

Utformingen av det neste rammeprogrammet for forskning og innovasjon står høyt på agendaen til EU-politikere og i forskningsmiljøene. Det er nå det viktigste slaget står om utformingen.

Kampen om forskningsmidlene

Kommisjonen la i sommer frem sitt forslag til langtidsbudsjett, som også inkluderer Horisont Europa. Forslaget som nå ligger på bordet må godkjennes av Rådet for den europeiske union, som består av medlemslandenes ministre innenfor de ulike temaene. 

Rådet må oppnå enighet enstemmig om rammene for langtidsbudsjettet, noe som gjør forhandlingene vanskelige og ofte langvarige. Det er forventet at Rådet vil foreslå en rekke endringer. Derfor er lobbyistene fra forsknings- og innovasjonsmiljøene svært opptatt av å sikre gjennomslag for sine syn.

Norge står utenfor Rådsforhandlingene ettersom vi ikke er en del av EU. Derfor samarbeider Norge tett med andre EU-land for å sikre at Norge fortsatt kan være en del av programmet på lik linje med andre land i EU. 

Det Europeiske forskningsrådet

UiO på pallplass i Norden i antall ERC-stipend

Mye står på spill for Norge

Mye står på spill for Norge dersom det nye rammeprogrammet ekskluderer land utenfor EU fra å delta i hele programmet eller at prislappen for å delta blir uforholdsmessig høy. Norge har gått milliarder i pluss i dagens Horisont Europa.

— Bekymringen er at dersom det blir betydelig mindre attraktivt for ikke-EU-medlemmer å delta, så vil disse til slutt ikke bli med, har Norges ambassadør til Belgia og nestleder i EU-delegasjonen, Jørn Gloslie, tidligere sagt til Khrono.

Når Rådet har kommet til enighet, må dette forslaget godkjennes av EU-parlamentet, som kun kan si ja eller nei til hele pakken. En endelig politisk beslutning er ikke ventet før mot slutten av 2026, men det er nå grunnarbeidet og grunnprinsippene legges.