Siste fra forsiden:
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Forskning
Kritisk til Horisont Europa-fokus. Vil ha mer kvalitet
Professor Torberg Falch mener NTNU bør prioritere Fripro og ERC framfor Horisont Europa fordi disse har bedre forskningskvalitet.
Publisert
— Jeg stiller spørsmål ved kvaliteten på Horisont-programmet sammenliknet med andre eksterne muligheter. I tillegg er jeg redd for at det sterke fokuset påvirker våre prioriteringer, slik at vi ikke konkurrerer godt nok om å få inn midler der kvalitetskravene er sterkest, slik som ERC og Fripro, sier Torberg Falch.
Falch er professor i samfunnsøkonomi ved NTNU og ansattrepresentant i styret til universitetet.
På styremøtet tidligere i februar ble NTNUs kvalitetsmelding for forskning diskutert. Der kommer det fram at NTNU er det norske universitetet som gjør det best i konkurransen om å få inn eksterne midler fra EUs rammeprogram, som fram til 2027 heter Horisont Europa.
Samtidig konstaterer universitetet at tildelingen forskningsmidler via Fripro er kritisk lav. Disse pengene tildeles av Forskningsrådet for å sikre forskere midler til grunnleggende, fremragende forskning.
Totalt i 2025 mottok NTNU 145,6 millioner kroner fra Fripro, mens Universitetet i Oslo var i en egen klasse og håvet inn 467,7 millioner kroner, over tre ganger så mye.
— Svakere kvalitet
NTNU-styremedlem Torberg Falch er skeptisk til at universitetet satser så mye på å få inn ekstern forskningsfinansiering via Horisont Europa og heller burde prioritere å få inn forskningsmidler fra ERC, Det europeiske forskningsrådet og Fripro.
— ERC og Fripro legger kun vekt på kvalitet. Horisont-utlysningene legger stor vekt på prosjekters betydning for innovasjon og politikkutvikling i Europa, sier Falch til Khrono.
Han viser til at de dermed har en lang rekke andre krav, som for eksempel sammensetning av konsortium, potensial for anvendt bruk av resultater og rapportering.
— Forskningskvalitet er kun ett av flere kriterier. Vi må derfor forvente svakere forskningsresultater fra Horisont-prosjekter enn fra ERC og Fripro, selv om det selvsagt er variasjoner.
— Strategisk uklokt
Forskningsmidlene som universitetene får tilslag på gjennom Horisont Europa, er underskuddsprosjekter, innvender Falch. EU finansierer kun 80 % av kostnadene ved et forskningsprosjekt. Resten av pengene må institusjonene selv spytte inn.
— På NTNU er det fellesskapet som betaler resten av kostnadene. Det går derfor på bekostning av noe annet på NTNU når man får nye Horisont-prosjekt. Særlig i en situasjon med strammere økonomi, gir dette mer stress i organisasjonen.
— Jeg mener det er strategisk uklokt fordi Horisont-prosjekter er forholdsvis svakt knyttet til forskningskvalitet, sier Falch.
Toril A. Nagelhus Hernes er NTNUs prorektor for forskning og innovasjon. Hun har tidligere forklart at en av årsakene til NTNU gjør det så mye dårligere enn Universitetet i Oslo i Fripro, var EU-prioritering. I en periode har universitetet sett at noen forskningsmiljøer som har potensial til å lykkes i Fripro, heller har prioritert EU-søknader og lykkes godt i EU.
Falch tror også at dette har en sammenheng.
— At vi er så gode på Horisont-rammeprogrammet, kan føre til at vi blir dårligere til noen annet. Når det gjelde Fripro må vi se på svingninger over år, men når det gjelder ERC-prosjekter, så har det vært systematisk over lang tid at vi får færre prosjekter enn Universitetene i Oslo og Bergen.
— Det virker som at det er enighet blant norske universiteter og forskningsinstitutt om at det å konkurrere om forskningsmidler fra Horisont Europa er svært viktig. Vil det ikke svekke NTNUs anseelse å nedprioritere rammeprogrammet?
— Nå spørs det om anseelse overfor hvem. Hvis vi er opptatt av å være internasjonalt fremragende, så vil andre se hen til forskningen vi publiserer og CV-en til de som jobber her. Da er det publikasjoner av forskningsresultater som er viktig. Jeg er usikker på om det er Horisont som bidrar mest der.
— Ikke for stor ubalanse
Fra 2019 til 2023 fikk Norge tilbake 4,4 milliarder kroner mer fra EUs rammeprogram enn det vi betalte inn, mens Norge tidligere betalte inn mer og gikk i minus. Også denne ubalansen vil Falch problematisere.
— Ubalansen kan ikke bli for stor, fordi det vil bryte med hele systemet som er basert på at alle land skal få tilbake noe som ikke er veldig ulikt det de sender inn. Vi kan ikke forvente at Norge skal gi insentiver for å få enda mer tilbake fra Horisont Europa i denne situasjonen, sier Falch.
— Er det ikke akseptert blant de som konkurrerer at noen blir vinnere når det gjelder å få mer penger enn de gir, mens det for andre er motsatt?
— Jo, men ubalansene kan ikke bli for store. Da vil systemene endres. Det klare politiske signalet nå, når man ser på hva regjeringen gjør politisk, er at de ikke ønsker mer EU-forskning fra Horisont Europa, mens ERC er noe annet.
Fra 2025 ble det vesentlig endringer i finansieringsmodellen til universiteter og høgskoler. Da ble blant annet indikatorene (insentivene) for eksterne inntekter fra Forskningsrådet og EU avviklet. Samtidig ble indikatoren for undervisning beholdt.
— Er din bekymring rettet kun mot NTNU, eller mot alle universiteter som har en stor EU-satsing innen Horisont?
— Jeg kjenner ikke situasjonen godt på andre institusjoner. Men jeg legger merke til at universitetene i Oslo og Bergen gjør det bedre enn oss i konkurransene der forskningskvalitet er det helt sentrale, mens NTNU gjør det relativt bedre på konkurranser der forskningskvalitet betyr mindre. Hvis vi skal ta vår nye strategi om å «bygge flere verdensledende fagmiljøer» så bør vi kanskje prioritere annerledes enn vi gjør i dag, sier Torberg Falch til Khrono.
— Viktig å delta
Prorektor Toril Hernes er ikke enig i kritikken fra Falch. Tvert imot mener hun NTNUs deltakelse i Horisont Europa både sikrer kvalitet, kapasitet og relevans gjennom internasjonalt samarbeid med de fremste forsknings- og innovasjonsmiljøene i Europa og verden.
— Programmet gir dermed tilgang til fagmiljøer som driver forskningsfronten framover, og på den måten øker NTNU tilførsel av kunnskap og teknologi til Norge og etablerer en større kunnskapsberedskap som både næringslivet og offentlig sektor i Norge har glede av.
Hernes mener Horisont Europa passer NTNUs profil godt, og at de kan vise til at prosjekter fra bredden av programmet som er unikt. Samtidig påpeker hun at ERC er en del av Horisont Europa, som NTNU mener det er viktig at fagmiljøene deltar i.
— En betydelig inntekt
I 2025 utgjorde inntektene fra Horisont Europa om lag 20 prosent av NTNUs eksternfinansierte forskningsportefølje. En betydelig inntekt, understreker Hernes.
— Med strammere basisbudsjetter fra Kunnskapsdepartementet, er det nødvendig for NTNU med ekstern finansiering av forskning fra blant annet Horisont Europa for å kunne opprettholde kvalitet og kapasitet i forskningen.
Hun er imidlertid enig med Falch i at NTNU ikke gjør det godt nok på konkurransearenaene ERC og Fripro.
— Dette mener jeg fordi vi har sterke fagmiljø som har potensial til å gjøre det enda bedre enn resultatene viser innenfor disse arenaene. Vi har trukket fram dette som en av de viktigste innsatsområdene framover i NTNUs kvalitetsmelding for forskning, og er noe jeg som prorektor har stort fokus på.
— Er det et problem at prosjektene vi snakker om er underskuddsprosjekter?
— Inntekten til NTNU fra nåværende rammeprogram er på om lag 500 millioner kroner, og er først og fremst en betydelig inntekt som gir mye og viktig forskningsaktivitet og internasjonalt samarbeid.
Prorektoren viser til at det i NTNUs nye rammefordelingsmodell er tatt hensyn til at det påløper utgifter i tilknytning til prosjektene. En medfinansieringsordning på 20 prosent gjør at alle fagmiljø får økonomisk drahjelp til å delta i prosjektene.
I tillegg har NTNU også andre støtteordninger for å bøte på underfinansiering.
— Basert på faglig kvalitet
Prorektor Bjørn Jamtveit ved Universitetet i Oslo (UiO) sier at universitetet er orientert mot grunnforskning med stor bredde og høy faglig kvalitet.
— Profilen vår tilsier at vi søker mer til programmer hvor tildelinger er basert på faglig kvalitet, slik som Fripro og ERC.
— Er det bevisst strategi at UiO skal gjøre det bedre i Fripro og ERC framfor i Horisont Europa ellers?
— UiOs strategi tilsier at vi skal lykkes godt på de frie konkurransedrevne arenaene hvor kvalitet er det eneste kriteriet. I tillegg har vi de siste årene hatt som mål å øke deltakelsen innenfor de tematiske områdene uten at det skal gå på bekostning av deltagelsen på de frie ordningene som Fripro og ERC.
Jamtveit understreker at kvalitet er avgjørende både i de åpne og de tematiske ordningene, men at det innenfor de tematiske i tillegg er et krav om relevans.
— Fripro og ERC er åpne utlysninger uten tematiske føringer, og åpner derfor opp for at «alle» kan søke, noe som igjen bidrar til flere søknader og at konkurransen blir høy.
— Ressurskrevende prosjekter
Han legger til at for de tematiske utlysninger vil utgangspunktet være at ikke alle utlysninger er relevante for alle søkere, og dermed begrense antall søknader.
— Samtidig er fremdeles faglig kvalitet det viktigste kriteriet for tildeling, og søknaden må ha høy faglig kvalitet å få tilslag, sier UiOs prorektor.
— Går det an å konkurrere svært godt innenfor Horisont Europa, Fripro og ERC samtidig, eller er konkurransen om midlene så hard at innsatsen må settes inn mot ett eller to av dem?
— Vi ser at flere av våre forskere konkurrerer godt innenfor alle områdene. Samtidig er dette ressurskrevende prosjekter, og det vil som regel ikke være mulig å ha flere pågående prosjekter samtidig, sier prorektor Bjørn Jamtveit.