NTNU kraftig slått av UiO i kampen om Fripro-midler. — Kritisk

Norges forskningsråds Fripro-ordning er viktig for å sikre forskere midler til grunnleggende, fremragende forskning. Mens Universitetet i Oslo får finansiert det ene prosjektet etter det andre, får NTNU tilslag på langt færre søknader. 

NTNU ser derfor med bekymring på tendensen de siste årene. I 2025 fikk NTNU kun 15 av de 118 prosjektene Fripro delte ut penger til. 

I to av fem kategorier er andelen tilslag «kritisk lav», går det fram av NTNUs kvalitetsmelding for forskning som legges fram på universitetets styremøte tirsdag. 

— Vi er i ferd med å analysere årsakene til tilslagsprosenten hos Fripro, og foreløpig kan vi si at årsakene er sammensatt, sier Toril A. Nagelhus Hernes, som er NTNUs prorektor for forskning og innovasjon. 

forskning

203 millioner delt ut til banebrytende forskning

Totalt endte NTNU med å få 12, 7 prosent av Fripros tildelte søknader i 2025. Til sammenlikning kan Universitetet i Oslo smykke seg med at de fikk 37 prosent.

Totalt i 2025 mottok NTNU 145,6 millioner kroner fra Fripro, mens Universitetet i Oslo var i en egen klasse og  håvet inn 467,7 millioner kroner, over tre ganger så mye.

Også Universitetet i Bergen fikk mer Fripro-penger enn NTNU, i alt 149,1 millioner kroner. UiT Norges arktiske universitet mottok i overkant av 95 millioner kroner.

Dette er tall NTNU har utarbeidet for Khrono med grunnlagstall hentet fra Forskningsrådets pressemeldinger i 2025. 

I 2024 var NTNUs tilslag markant lavere i kategorien erfarne forskere enn Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen. 

Universitetet i Oslo sendte i 2024 inn 125 Fripro-søknader totalt, mens NTNU sendte inn 102. 

Likestilling

Kvinner utgjør halve akademia, men leverer bare hver tredje Fripro-søknad

Kritisk lavt i to kategorier

I NTNUs kvalitetsmelding for forskning slås det fast at det i årene framover blir viktig for NTNU å snu denne trenden.

For 2025 er det særlig tilslagsprosenten for utlysningene i de etablerte kategoriene erfarne forskere og tidlig karriere som er «kritisk lav», som det heter i meldinga. 

I 2025 utvidet Forskningsrådet Fripro med nye kategorier, «Radikale forskingsideer for tidlig karriere» og «Toppforskere». De første tildelingene var i desember 2025. 

Da ble NTNU tildelt 3 av 8 prosjekter i utlysninga til radikale forskningsideer og 1 av 4 toppforskerprosjekter.

Fripro

Hun får 12 millioner kroner til å forske på universets ungdomsalder. — Helt fantastisk

— Prioritert EU

Prorektor Hernes har flere forklaringer på NTNU får mindre gjennomslag enn ønskelig. 

— I en periode ser vi at noen forskningsmiljøer som har potensial til å lykkes i Fripro, heller har prioritert EU-søknader og lykkes godt der. Det er jo positivt, men jeg tenker våre fagmiljø bør benytte seg av både nasjonale virkemidler fra Forskningsrådet og EUs rammeprogram.

Selv om NTNU er misfornøyd med uttellinga på Fripro-søknadene, gjør universitetet det bra innenfor EUs rammeprogrammer og deler av Forskningsrådets programmer. For eksempel er resultatene gode når det gjelder sentertildelingene, og NTNU ligger på 14. plass på lista over universiteter som har fått tildelte midler fra Horisont Europa, opplyses det i kvalitetsmeldinga.

søknader

Forskningsrådet endrer vurderingskriterier og innfører ny karakterskala

Bedre søknader og ideer

Hernes trekker fram at NTNU har sterke kort på handa: Det er fagmiljøenes faglige nivå, inkludert forskertalenter, faglige profil og solide infrastruktur. For eksempel er NTNU blant de europeiske universitetene som blir støttet mest av prosjektmidler fra EU samlet sett. 

— Med andre ord er våre forskningsmiljø på såpass høyt faglig nivå at vi har muligheter for å lykkes enda bedre i Fripro enn det vi gjør i dag. 

Prorektoren nevner flere årsaker til dagenes situasjon. Noen søknader bør forbedres kvalitetsmessig, mens andre fagmiljø bør utfordres på selve forskningsideen. 

— Vi ser også at flere som søker, har fått gode evalueringer og score, men Forskningsrådet har ikke hatt tilstrekkelig med midler til å støtte alle søknadene som kanskje burde vært finansiert. Dette handler altså også om hvor mye midler som er tilgjengelig. 

Hernes sier NTNU har fått tilbakemeldinger fra Fripro om at de har en økende andel prosjekter på venteliste, som er vurdert gode nok for tildeling sammenliknet med i fjor. 

— Dette tyder på at det ikke nødvendigvis er kvaliteten på søknadene som er årsaken til avslag for våre fagmiljø nå. 

Forskningsmidler

Forskningsrådet ga topp- og bunn­karakter til samme søknad

Ledere må sette av tid

Ifølge Hernes erfarer hun at fagmiljø og forskere er svært motivert for å gjøre det bedre i Fripro. Hun nevner at det jobbes systematisk med for eksempel å vurdere søknadene før de sendes av gårde.

— Ledere blir i tillegg utfordret til å frigjøre mer tid til forskning og søknadsarbeid for vitenskapelig ansatte, bygge opp lovende forskere og fagmiljøer samt å satse på doktorgradskandidatene våre som viktige forskningsressurser framover. 

Et solid internasjonalt nettverk og samarbeid med de fremste fagmiljøene i utlandet er også viktig for å gjøre det bedre. Rektor har også ordninger for å støtte miljøene i arbeidet, ifølge Toril. A. Nagelhus Hernes. 

— I sum ser det ut til at dette er tiltak som vil gi gode resultater over tid, tror NTNUs prorektor.