Storbritannia

Britene igjen på topp i Horisont Europa

To år etter at Storbritannia igjen fikk lov til å delta i EU-programmet for forskning og innovasjon, topper landet listen over hvem som får flest av prestisjestipendene. Norge merker konkurransen.

London Eye med utsikt over Themsen og Londons bysilhuett
Storbritannia kan igjen glede seg over topplassering. Her fra London Eye.
Publisert

Brussel (Khrono): Med Brexit ble Storbritannia ubønnhørlig kastet ut av EUs samarbeidsprosjekter. Plutselig sto britene utenfor både programmet for student- og forskermobilitet, Erasmus+, og EUs forsknings- og innovasjonsprogram Horisont Europa. Begge arenaer som har vært svært viktige for britisk akademia og forskning.

Sakte, men sikkert beveger de seg innenfor ringen igjen, for to år siden fikk Storbritannia igjen delta i Horisont Europa. I tre år var de ute i kulda og britiske forskere kunne ikke motta forskningsmidler fra EU.

Fra neste år vil Storbritannia igjen være en del av Erasmus+-ordningen, dersom EU og den britiske regjeringen blir enige om prisen på deltagelsen og andre detaljer.

Tilbake på pallen

Med sine verdensledende forskningsmiljøer, merkes det at Storbritannia er tilbake. En opptelling avisen Science Business har gjort for 2025, viser at Storbritannia nå troner øverst på listen over mottagere av de ettertraktede Marie Curie-stipendene (MSCA). Stipendene går til doktorgradsstipendiater og postdoktorer som ønsker å jobbe i utlandet. 

Med dette sikret stipendiatene og postdoktorene i Storbritannia seg hele 2,2 milliarder kroner, som utgjør nesten 15 prosent av totalpotten.

I tillegg ligger landet på andreplass over mottagere av stipend fra Det europeiske forskningsrådet ERC, kun slått av Tyskland. Summen for stipendene er tilsvarende 4,6 milliarder kroner og litt over 15 prosent av totalpotten.

Ettersom det tar månedsvis å forberede søknadene om forskningsmidler er det først i 2025 at Storbritannia igjen deltok på like fot med andre EU og EØS-land. 

Norge har mindre suksess

Norge har i denne perioden for Horisont Europa gjort det svært godt i konkurransen om Horisont Europa-midler og har gått milliarder i pluss. Imidlertid merker Norge at konkurransen har blitt hardere og Norges returandel har gått ned

Forskningsrådet har fått i oppdrag å granske hvorfor Norges suksessandel går ned, men flere sentrale kilder Khrono har snakket med spekulerer i om det nettopp har sammenheng med at Storbritannia er tilbake i konkurransearenaen.

For Norge har Horisont Europa-deltagelsen løftet norsk forskning inn på den internasjonale elitearenaen. Norske aktører jobber nå på spreng for å sikre at Norge vil ha samme status og rettigheter i det neste Horisont-programmet som starter i 2028. 

Lobber for norsk deltagelse

Det meste tyder på at det er en selvfølge at Norge fortsatt er med, men som Khrono tidligere har skrevet, har tollvedtaket skapt en usikkerhet. Kan det samme skje med Norges rolle i Horisont Europa?

Tollbarrieren mot Norge for ferrolegeringer kom ut av det blå og tok Norge på senga. En reell grunn til bekymring er blant annet at en svært viktig setning mangler i utkastet til det nye rammeprogrammet

I dagens regelverk for Horisont Europa står det at enhver begrensning som gjøres i programmet, skal være i samsvar med EØS-avtalen (artikkel 22,5). Paragrafen sikrer at Norge og andre EØS-land er sikret de samme rettighetene som resten av EU i Horisont Europa. Denne setningen er foreløpig ikke tatt med i det nye utkastet. Norske aktører jobber på spreng for å få den inn igjen.

Om den ikke kommer med, så utgjør den et reelt usikkerhetsmoment. Selv om flere vil hevde at EØS-interessene er ivaretatt i andre paragrafer, så vil det ikke lenger være uttrykt like eksplisitt.

Powered by Labrador CMS