Gransker hvorfor Norges returandel har gått ned

Under årskonferansen til Forskningsinstituttenes fellesarena nylig ble det lagt fram tall som viser at Norge hadde hentet inn 700 millioner kroner gjennom Horisont Europa siste halvår.

Dette er mindre enn tidligere, og den norske returandelen sank fra 3,31 til 3,18 prosent fra oktober 2024 til april 2025. 

NORSK UTTELLING I EU

Har hentet 700 millioner fra EU-program på et halvt år

Forskningsrådet vurderer situasjonen

Kunnskapsdepartementet opplyser til Khrono at det har bedt Forskningsrådet se på saken.

— Årsaken til fallet er sammensatt, noe Forskningsrådet vil se nærmere på. Returandelen ligger imidlertid fortsatt godt over regjeringens ambisjon om at 2,8 prosent av de konkurranseutsatte midlene i Horisont Europa skal gå til norske miljøer. Det finnes også enkeltutlysninger i denne runden som har høye norske returandeler, skriver Forskningsrådet i en kommentar til Khrono. 

De legger til at det i den oppdateringen det her er snakk om, også har vært mindre midler å konkurrere om, og utlysningene har muligens ikke vært så relevante for norske aktører.

— Vi vil gå gjennom tallene og analysere disse, skriver pressesjef, Christian Haug-Moberg i Forskningsrådet til Khrono.

Forskning

Norge går milliarder i pluss i Horisont Europa: — Dette er særdeles gode resultater

— Godt over ambisjonen

Kunnskapsdepartementet opplyser til Khrono at et er den aggregerte returandelen som brukes som offisielt nøkkeltall i rapporteringen, og som overvåkes.

— Det vi vil understreke er at selv om en enkelt oppdatering gir en betydelig lavere norsk returandel enn tidligere, så er den aggregerte (samlede) norske returandelen fra oppstarten av Horisont Europa og fram til nå på 3,18 prosent. Den ligger dermed fortsatt godt over regjeringens ambisjon om at 2,8 prosent skal gå til norske miljøer, skriver departementet. 

Departementet opplyser videre at Norge er det landet som har mottatt nest mest retur fra Horisont Europa per FoU-årsverk, og Norge er på tiende plass når det gjelder retur fra Horisont Europa. Returandelen er et bilde på tildelinger, men ikke endelige utbetalinger. Først etter at perioden for rammeprogrammet er utløpt og alle resultatene er mottatt, vil returandelen bli beregnet med grunnlag i kontraktene, påpeker departementet.

— Variasjoner tematisk

Agnes Landstad, daglig leder for Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA), trekker fram at selv om returandelen har sunket for Norge, er den fortsatt høyere enn målet på 2,8 prosent og høy sammenlignet med andre land.

— Gjennomslag og retur vil flukturere noe fra en utlysning til en annen, ikke minst fordi det varierer i hvor stor grad den enkelte utlysning tematisk treffer norske aktører, sier Landstad.

— Jeg tror ikke en kan konkludere med at norske deltakere gjør det markant svakere enn tidligere, heller ikke sammenliknet med snittet, sier Landstad.

Hun peker på at Norge fortsatt deltar i 7 prosent av alle søknader som blir sendt, men har tapt ett prosentpoeng i tilfang sammenliknet med oktober, fra 10 prosent til 9 prosent. Søknadene som norske aktører deltar i, har fortsatt bedre kvalitet enn snittet i Europa. Snittet i Europa er 16,4 prosent suksess, mens søknader med norske aktører ligger på 22,1 prosent suksess.

— Instituttenes andel av den norske returen har økt fra 31 prosent til 32 prosent. Fortsatt har vi seks medlemmer av vår fellesarena (FFA) på «topp 15-lista» over norske deltakere, det er vi veldig glade for, sier Landstad.

Ender opp på rundt 620 millioner

En annen ordning som er i fokus når det handler om EU-midler, er den ekstrabevilgningen instituttene får når de får tilslag på et EU-prosjekt. Støtteordningen er kalt Retur-EU. 

EUs finansieringspolitikk baserer seg på at forskningsorganisasjoner har vesentlig høyere offentlig grunnfinansiering enn det norske forskningsinstitutter har. En typisk tildeling fra Horisont Europa vil dekke om lag 60 prosent av et norsk forskningsinstitutt sine kostnader. Retur-EU-ordningen legger til omtrent 30 prosent oppå de 60 prosentene fra EU.

Dermed blir instituttenes egenandel i prosjektene om lag 10 prosent av den totale prosjektkostnaden.

Utbetalt sum i 2024 innen retur-EU var 363 millioner kroner. Samtidig utløste ordningen 790 millioner kroner. Dette blir utbetalt i tre like rater i 2025, 2026 og 2027.

I 2025 ligger det an til utbetaling fra Retur-EU på om lag 620 millioner kroner. I utgangspunktet satte daværende forskning- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe en grense for ordningen på 500 millioner kroner, noe som skulle være «mer enn nok.»

Denne grensen ble opphevet av Støre-regjeringen da revidert nasjonalbudsjett ble lagt fram i mai 2024, og også i statsbudsjettet for 2025 er Retur-EU-taket på 500 millioner kroner borte.