Debatt ● Pål Molander og Sindre Langaas
Norge kan hente mer samfunnsverdi ut av Horisont Europa
Vi mangler et tydelig mottakerapparat og virkemidler som fanger opp ny kunnskap fra EU-prosjektene norske forskningsmiljøer deltar i for å omsette dem til politikk, forvaltningsutvikling og næringsutvikling. Det kan koste oss dyrt.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Norge deltar i EUs forsknings- og innovasjonsprogram Horisont Europa på linje med EUs medlemsland. Vi henter i stor grad kunnskap hjem gjennom vår deltagelse i EU-forskningen.
I prosjektene lærer vi av hverandre, samtidig som vi utvikler ny kunnskap sammen med de beste forskningsinstitusjonene i Europa. Dette bygger nasjonal kompetanse og styrker vår evne til å utvikle nye prosjekter, til det beste for både forvaltning og næringsliv i Norge.
Regjeringen og Forskningsrådet har dokumentert at deltakelsen er økonomisk lønnsom: Norske forskningsinstitusjoner, bedrifter og offentlige aktører henter hjem mer prosjektfinansiering fra Horisont Europa enn det vi betaler inn. Det er en suksess som viser at norske forskningsmiljøer er i front.
Den største verdien av å hente kunnskap hjem ligger imidlertid ikke bare i å lede og delta i prosjektene — men i å bruke kunnskapen systematisk til samfunnsutvikling, politikkutforming og innovasjon. Prosjektene under Horisont Europa er skreddersydd for at EU skal kunne ta kunnskapen direkte i bruk og løse samfunnsutfordringer. De fyller identifiserte kunnskapsbehov og blir en integrert del av beslutningskjeden i Brussel.
I Norge skjer dette langt sjeldnere. De gode norske historiene på dette området er snarere tilfeldige enn systematisk planlagte og lagt til rette for.
Av og til får vi det til allikevel, selv om hovedstrategien, arenaene og virkemidlene mangler. I desember arrangerer for eksempel Nærings- og fiskeridepartementet, Klima- og miljødepartementet, Forskningsrådet, Innovasjon Norge, SINTEF Ocean og NIVA en nasjonal konferanse som handler om å styrke koblingen mellom det lokale, regionale og nasjonale arbeidet. Målet er å knytte dette tettere opp mot det europeiske kunnskaps- og innovasjonsarbeidet, innenfor rammen av EUs samfunnsoppdrag Sunne hav og vann innen 2030. Der presenterer vi resultater som er relevante for Norge og funn fra over 25 prosjekter.
I Horisont Europa-prosjektet CrossGov som NIVA leder er formålet å støtte EU-kommisjonens arbeid med rydde opp i et komplisert nettverk av havregler med relevant kunnskap og legge til rette for fremtidens havforvaltning. Oslofjordplanen ble tatt inn som et innovativt eksempel, og forskningsbaserte anbefalinger er nå lagt frem for forvaltningen og Oslofjordrådet.
Disse eksemplene kobler kunnskapen til nasjonale behov. Selv om det finnes flere andre gode eksempler er disse også unntak, snarere enn regelen.
I sommer lanserte EU-kommisjonen sitt forslag til neste rammeprogram for forskning og innovasjon − nye Horisont Europa (2028-2034). Det vil bli verdens største forsknings- og innovasjonsprogram. Forskningen skal i enda større grad koples på innovasjon, nytte og europeisk konkurransekraft.
Når dette nå diskuteres i Europa, må vi i Norge løfte blikket og søke uttelling langt utover vitenskapelig prestisje og umiddelbar økonomisk uttelling. Den største gevinsten ligger i den langsiktige kunnskaps- og innovasjonsverdien. Den får vi først når kunnskapen tas systematisk i bruk hjemme.
Instituttsektoren har stått for en stor del av Norges Horisont Europa-suksess. Men selv med retur-EU-ordningen, som gir toppfinansiering til norske miljøer som lykkes i konkurransen, sliter instituttene med sikre full kostnadsdekning av innsatsen. Det er ikke økonomi i prosjektene til å sikre en særskilt kunnskapsoverføring til norske myndigheter og interessenter.
Dermed blir EU den primære mottageren av kunnskapen — selv om Norge betaler en betydelig del av regningen.
For Norge er Horisont Europa langt mer enn bare forskningsmidler. Det er en strategisk investering i forvaltningskompetanse, politikkutforming og næringsutvikling, hvis kunnskapen blir omsatt.
Norske aktører får tidlig uvurderlig innsikt i nye standarder og teknologier som setter retning for både europeiske og globale markeder. Små og mellomstore bedrifter får tilgang til verdikjeder og nye markeder, og forskningsresultater kommersialiseres. Dette styrker konkurransekraften og bidrar til grønn omstilling.
Norge trenger en tydeligere nasjonal strategi for å øke samfunnsnytten av Horisont Europa og et virkemiddelapparat som understøtter dette. Målet bør være å sikre at kunnskapen, innovasjonene og standardene som utvikles i Europa faktisk tas i bruk og gir merverdi i Norge. Dette krever bedre koordinering mellom forskning, næringsliv og forvaltning — før, under og etter prosjektene.
Et viktig element er en styrket dialog med norske interessenter for å sikre at særlig viktige problemstillinger vektlegges i prosjektsøknadene. Dette vil styrke norsk etterbruksverdi.
Vi bør sikte mot en målrettet kunnskapsoverføring fra prosjekter til nasjonale myndigheter og andre relevante aktører. Så trenger vi en systematisk oppfølging av prosjekter av særlig norsk interesse eller som berører norske prioriteringer.
Vi står foran store demografiske endringer i Norge og Europa. Kampen om offentlige midler vil hardne til, og vi må jobbe annerledes og smartere. Kostnadene ved å etablere et slikt virkemiddelapparat er beskjedne sammenlignet med den potensielle samfunnsgevinsten.
Når Horisont Europa fremover innrettes enda tydeligere mot innovasjon og konkurransekraft, må Norge henge med. Vi må ta i bruk den intellektuelle kapitalen som norske forskningsinstitutter bygger opp, og sikre systematisk etterbruk av kunnskapen.
Vi har allerede betalt for den. Nå må vi sørge for at den gir maksimal verdi — ikke bare i Brussel, men også her hjemme.
