Nye «superstipend» for real­fags­studenter møter motstand

Brussel (Khrono): Utlysningene i Erasmus+-programmet for 2026 ble nylig lansert. Budsjettet på 5,2 milliarder euro (62 milliarder kroner) skal sørge for utveksling, mobilitet og samarbeidsprosjekter på tvers av landegrenser.

— Erasmus+ er en av EUs viktigste suksesshistorier, understreket Tysklands viseambassadør til EU, Helen Winter, og fikk ifølge Euractiv støtte av blant annet den finske ministeren for ungdom og sport, Mika Poutala.

Årets Erasmus+-program er stort sett som tidligere år, men en liten men likevel betydelig endring i arbeidsprogrammet har skapt splid mellom noen av EU-medlemslandene og EU-kommisjonen. 

eu

Ekstra satsing til Horisont Europa i EU-budsjettet 2026

Presset til å stemme for

For første gang skal det innføres egne «superstipend» for studenter innen strategiske utdanningsområder. Stipendene skal støtte studentene gjennom en hel grad. 

I denne omgang er det et prøveprosjekt, men dette er også en av endringene EU-kommisjonen har foreslått for det nye Erasmus+-programmet i perioden 2028—2032.

De nye stipendene er ikke utlyst ennå, men vil trolig utlyses på nyåret.

I Det europeiske råd skal flere medlemsland etter det Khrono erfarer ha uttrykt sterk motstand mot innføringen av disse stipendene og ønsket å fjerne piloten fra Erasmus+-arbeidsprogrammet for 2026.

Forslaget var ikke en del av opprinnelige utkastet fra Erasmuskomiteen, men ble lagt til av EU-kommisjonen så sent som oktober. Medlemslandene reagerer både på prosessen og forslagets innhold, men EU-kommisjonen skal ha truet med å trekke hele forslaget dersom stipendene ble tatt ut. 

Avstemmingen Det europeiske råd i endte med 16 stemmer for, 8 mot og 3 som stemte blankt.

Norge advarer 

Hva innebærer så disse nye stipendene og hvorfor er de kontroversielle? 

Kommisjonen har i sitt forslag til nytt langtidsbudsjett foreslått å innføre slike Erasmus+-stipender innenfor strategiske utdanningsområder, som dekker en hel grad. 

Innføringen av stipendene er kontroversielt både fordi de prioriterer konkurransekraft og realfag, men også fordi det er svært kostbart å finansiere fullgradsstipender. Dette reiser også et spørsmål om hva som da må kuttes i erasmusprogrammet.

I Norges posisjonsnotat for det neste Erasmus+-programmet er en av hovedtilbakemeldingene at «fleksibilitet ikke bør gå på bekostning av forutsigbarhet for støttemottagerne».

I tillegg kommer Norge med en tydelig advarsel mot de nye foreslåtte superstipendene:

«Kost-nytte-forholdet for Erasmus+-stipender bør diskuteres nærmere. Stipender bør være et supplement, og ikke potensielt gå på bekostning av, mobilitets- og samarbeids­ordningene,» står det i notatet.

Norge har et uttalt mål om mer mobilitet for elever, studenter, forskere og andre arbeidstagere. Et viktig verktøy for å få til dette er Erasmus+-programmet. 

Universitetenes ønsker om Erasmus+-utvekslinger øker for studenter og ansatte innen høyere utdanning. Det er ikke nok penger til å dekke behovet. Flere universiteter har som følge av dette valgt å avkorte Erasmus-støtten. 

utenlandske studenter

Stadig færre utenlandske gradsstudenter i Norge

Møter kritikk fra mange land

En rekke land har uttrykt seg skeptisk til stipendene, ifølge en statusrapport fra det danske formannskapet i EU. Landene mener at Erasmus+ først og fremst bør handle om utdanning og personlig utvikling.

Landene er bekymret for hvordan disse strategiske utdanningsområdene vil bli bestemt, hvor statisk eller skiftende de vil være og hvilken betydning de vil få for totalbudsjettet, samt hvordan det vil styres. 

«De fleste delegasjonene har fortsatt å være skeptiske til forslaget etter forklaringene kommisjonen har gitt», står det i statusrapporten.

EUA er kritisk

European University Association (EUA) stiller også flere kritiske spørsmål til de nye tiltenkte strategiske superstipendene i sitt høringsnotat til kommisjonens forslag til Erasmus+ 2028—2034. Organisasjonen ber om mer detaljert informasjon om kostnaden, gjennomføringen og forventet betydning og verdi av disse stipendene.

EUA frykter at stipendene «vil gagne relativt få studenter og institusjoner til en høy kostnad.»

«Disse stipendenes potensielle bidrag til politiske mål om å redusere kompetansegap og tiltrekke internasjonal talenter vil i stor grad være av symbolsk art.»

Når det gjelder årets pilotprosjekt har EU-kommissær Roxana Mînzatu understreket at det kun handle om et begrenset antall stipender for å se hvordan det vil fungere, ifølge Euractiv.

EU

Vil endre Horisont Europa: — Det må bli kortere frister og mer åpne tema

5 millioner euro

I årets arbeidsprogram for Erasmus+ argumenteres det for at stipendene skal bidra til at flere velger realfag (såkalte STEM-fag). Målet er kvalifisert arbeidskraft innenfor strategiske områder som skal gi økt konkurransekraft i Europa. Det nevnes blant annet kunstig intelligens, cybersikkerhet, helse, digital teknologi, forsvar, sirkulær og grønn teknologi, osv.

Det står videre at fullgradsstipendene skal gis til talentfulle realfagsstudenter. Det er ikke forklart hvordan disse studentene skal velges ut. Foreslått budsjett til dette formålet i 2026 er 5 millioner euro.

Det understrekes at årets stipend-program er en pilot for det EU-kommisjonen har foreslått i neste langtidsprogram for Erasmus+ 2028—2034, men at avgjørelsen om hvordan ordningen blir videre ikke er tatt. 

Det at kommisjonen velger å presse dette gjennom i årets Erasmus+-program sender likevel et sterkt signal om hva som trolig vil komme i den neste Erasmus+-perioden fra 2028.