EU
Vil endre Horisont Europa: — Det må bli kortere frister og mer åpne tema
EU-sjefen for forskning, Ekaterina Zaharieva, er tydelig på at milliardene til forskning ikke lenger vil være reservert for sivile formål og at forskningen må bidra til et bedre samfunn.
Brussel (Khrono): — Det nye programmet skal være sterkere, modigere og mer effektivt enn noensinne.
EU-kommissær for forskning, Ekaterina Zaharieva, gjorde det klart og tydelig at innretningen på EU-milliardene til forskning og innovasjon må endres. Selv om EUs rammeprogram for forskning, Horisont Europa, har vært en kjempesuksess, kan det ikke fortsette som før, understreket hun.
— Vi trenger kortere utlysningsrunder og mer åpne tema. Forenkling er nødvendig. Selv om det er kontroversielt for enkelte, vil det ikke være noe skille mellom midler til sivilt og militær bruk, sa hun og la til:
— Og vi trenger å gi mer støtte, men til færre samarbeidsprosjekter med næringslivet enn i dag.
Jubel for budsjettforslag
Da Zaharieva ble valgt inn som ny kommissær for forskning for ett år siden, var det få som jublet.
Flere var kritiske til om hun kjente feltet godt nok og ville være en sterk nok stemme til å få gjennomslag for sektoren. Under et seminar om fremtiden for Horisont Europa og Erasmus+ i regi av universitetsnettverkene The Guild og LERU, hadde pipen fått en annen lyd.
Både universitetetsnettverkene og EU-parlamentsmedlem Christian Ehler (Den kristelig-demokratiske union) roste Zaharieva for å ha fått igjennom en dobling av Horisont Europas budsjett og at programmet ikke skal inngå som en del av det nye konkurransefondet.
— Vi har en som går i krigen for oss i Kommisjonen, uttalte Ehler.
Utdanningsminister Sigrun Aasland har også rost forslaget som ambisiøst, og norske rektorer har jublet.
Ønsker mer detaljer og klarhet
Generalsekretær i LERU, Kurt Deketelaere, har brukt sommerferien til å undersøke budsjettforslaget for det nye rammeprogrammet i detalj sammen med sine ansatte. Det resulterte i en 20 siders analyse med tittelen Close, but no cigar (Nært, men ingen sigar).
— Budsjettet er fortsatt altfor vagt. Vi har de overordnede tallene, men ikke hvordan de er brutt ned. Om alle midlene skal gå til forsvar, er ikke det noe vi kan støtte. Vi trenger dessuten regler for militær bruk av forskning, sa Deketelaere under seminaret.
Noe av det som er uklart, er hvilke føringer og begrensninger det nye konkurransefondet legger på det nye rammeprogrammet.
— Vi må sikre at det blir mer fremragende forskning og innovasjon i det nye programmet, ikke mindre, la generalsekretær i The Guild, Jan Palmowski, til.
Advarte mot for mye kritikk
Zaharieva understreket imidlertid at kampen om EU-milliardene slett ikke er over. Nå starter forhandlingene med medlemslandene om det neste langtidsbudsjettet, og deretter skal budsjettet godkjennes i EU-parlamentet.
— Vi må argumentere for at støtte til forskning og innovasjon er den beste måten å sikre Europas fremtid. Samt at det vil forbedre folks liv og bidra til sikkerheten i Europa, argumenterte hun.
Parlamentsmedlem Christian Ehler påpekte at det fortsatt er mange detaljer rundt budsjettet som ikke er besvart, men understreket også at hovedkampen ikke ligger i å overbevise Kommisjonen, men medlemslandene i EU-rådet.
— For å få gjennomslag er det viktig at dere engasjerer dere, oppfordret han.
I sin oppsummering av dagen oppfordret rektor ved Uppsala universitet og styreleder i The Guild, Anders Hagfeldt, universitetene og forskningssektoren til å stå samlet og forberedes seg på endringer.
— Universitetene kommer til å måtte radikalt endre seg og trolig også åpne for militær anvendelse av forskning, sa han.
