Har du lest disse?
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Utveksling
Universiteter må avkorte Erasmus+-støtte. — Uheldig
Universiteter og høgskoler fortviler over at de får for lite Erasmus+-støtte. Fagdirektør i HK-dir Vidar Pedersen synes det er beklagelig.
Publisert
Sist oppdatert
Brussel (Khrono): Antall ønskede Erasmus+-utvekslinger øker for studenter og ansatte innen høyere utdanning. Det er ikke nok penger til å dekke behovet.
— Norge har deltatt i Erasmus+-programmet i over 30 år og i 2024 var første gang Universitetene ikke fikk nok penger til å dekke behovet, sier fagdirektør i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) Vidar Pedersen.
Direktoratet har ansvaret for å behandle søknadene om Erasmus+-midler til høyere utdanning.
Opp til institusjonene å finne løsninger
— Vi har bedt universitetene og høgskolene om å finne løsninger som passer best ved deres institusjon, sier Pedersen og legger til:
— Om det er å gi stipend for en kortere periode eller å gi stipend til færre. De kan også velge å kutte reisestøtten for de som skal til land utenfor Norden og også får støtte fra Lånekassen. Det er opp til dem.
Dette betyr i praksis at studenter og ansatte fra to ulike studiesteder kan ende opp med forskjellige stipend selv om de reiser til samme sted på den samme utvekslingen.
— Det er uheldig, bekrefter Pedersen.
Innen høyere utdanning er søknadsmengden større enn noensinne. Totalt har institusjonene søkt om stipendmidler til 7429 studenter og 1911 ansatte. Det tilsvarer en økning på 11 prosent sammenlignet med 2024, ifølge HK-dir.
UiO: 214 færre stipend enn ønsket
Universitetet i Oslo (UiO) ba i år om 660 Erasmus+-stipend, men fikk bare 446. Svært mange andre høyere utdanningsinstitusjoner er i samme situasjon, bekrefter HK-dir.
Erasmus+ stipendene går til utvekslingsmuligheter for studenter og ansatte. Studentene kan reise på studie- og praksisopphold, mens ansatte kan reise på undervisnings- og opplæringsopphold.
— Dette vil nødvendigvis ramme både studenter og ansatte ved UiO. Vi håper at vi ikke må avslå noen, men vi opererer med mye strengere rammer enn vi har gjort til nå, understreker studiedirektør ved UiO Audun Digerud til Khrono.
— Fram til 2024 har UiO alltid fått store nok tildelinger til å dekke behovet til alle utreisende studenter og ansatte, forteller Digerud.
Tildelingene var iblant lavere enn det UiO har søkte om, men tilstrekkelig for å imøtekomme behovet.
— Stipendene er blitt for dyre og tildelingene i euro er for små sammenlignet med antall mobiliteter institusjonene faktisk får tildelt, legger han til.
Dyrere stipend per deltager
UiO har derfor valgt å avkorte stipendet for studenter og ansatte som skal ut dette studieåret.
— For å sikre tildeling av stipend til flest mulig studenter og ansatte for kommende akademiske år, reduserer UiO stipendbeløpet per deltaker. Det er ikke en ønsket situasjon, sier han.
For en student på utveksling i et semester betyr dette, at hen i 2025/2026 får støtte for maks 2,5 måneder basert på de månedlige stipendsatsene i Erasmus+.
Situasjonen med for lite Erasmus-midler gjelder også for Universitetet i Bergen, som fikk mindre midler enn de søkte om både for studieåret i fjor og i år.
UiB: Halvparten av det de søkte om
For 2025/26 søkte de om midler til nærmere 970 mobiliteter, men fikk tildelt under halvparten.
— Fordi vi fikk mindre midler, har vi informert studentene om at stipendene blir begrenset i varighet, men ikke i antall, sier prorektor Sigrunn Eliassen.
Seniorrådgiver ved UiO Miona Abe var på korttidsopphold ved Universitat Autònoma de Barcelona med Erasmus+-stipend i fjor på et seminar om ERC-prosjektledelse. Hun vet ikke om hun ville fått reisen godkjent av instituttet dersom stipendet var mindre.
— Erasmus-stipend gir kompetanseheving og en unik mulighet til å lære av internasjonale kollegaer, sier hun til Khrono.
Dyrere stipend og økt etterspørsel
Det voksende gapet mellom etterspørsel og tilgjengelige midler skyldes hovedsakelig to ting, mener fagdirektør i HK-dir Vidar Pedersen.
— Det har vært en økning i antall studenter og ansatte som reiser ut. Det er jo veldig positivt, sier Pedersen og legger til:
— I tillegg er det er innført tilleggsstipend for flere såkalte underrepresenterte grupper for å gjøre Erasmus+ til et så inkluderende program som mulig i tråd med målsettingene. Dermed tar den enkelte utveksling en større jafs av budsjettet.
Det ble også innført reisestipend og kategoriene for høykost- og lavkostland ble endret. Dette har medført at stipendet per deltaker er høyere enn i tidligere prosjekter.
— Dersom man gir mer penger til noen, blir det færre som får totalt. Økt studentmobilitet og bruk av Erasmus+ er fortsatt høyt prioritert politisk, men det vil avhenge av budsjettene, sier han.
Det er imidlertid gjort noen justeringer i år for at stipendene skal nå ut til flere.
— Vi fjernet tilleggsstipendet til førstegenerasjonsstudenter som underrepresentert gruppe. Vi så at midlene ikke strakk til og at vi ikke traff godt nok, sier han.
Imot mål om økt studentmobilitet
President i ANSA Maud Alfstad Bjørgum synes det er synd at universitetene ikke får nok støtte til Erasmus+-programmet.
— Det vil sette en stopper for studentutveksling. Ikke bare går det mot regjeringens egne mål om økt studentmobilitet, men går også imot EUs mål om mobilitet på tvers av landegrenser i Europa, sier hun.
Regjeringen har et langsiktig mål om at halvparten av studentene som fullfører en grad, skal ha vært på utveksling i løpet av studiene.
— Svært mange studenter er avhengige av stipendet for å kunne dra på utveksling. Hvis stipendene enten blir mindre eller man velger å dele ut færre stipend vil det være opp til den enkelte student å finansiere studieoppholdet i utlandet.
— Det vil dermed ikke være en reell mulighet for alle som ønsker det.
— Erasmus+ er et verktøy for myk makt
Det var jubel i utdanningssektoren da det i juli ble kjent at EU-kommisjonen foreslår å øke Erasmus+-budsjettet med 50 prosent i kommende periode fra år 2028, selv om mange hadde etterspurt mer.
— Jeg har en drøm om at alle studenter en eller annen gang i løpet av sin skolegang skal på erasmusutveksling. Det skal være en rettighet, sa visepresident i EU-kommisjonen Roxana Mînzatu under et seminar arrangert av universitetsnettverkene LERU og The Guild i Brussel nylig. Hun har ansvar for Erasmus+-programmet i sin portefølje.
— Studenter som er på utveksling kommer tilbake med bedre forståelse for problemløsning. Undersøkelser viser at de er mer samfunnsengasjert og tenker kritisk. Erasmus+ er et geopolitisk verktøy for myk makt, understreket hun.
Økningen i budsjettene vil imidlertid trolig på langt nær være nok til å dekke den økte etterspørselen og de økte kostnadene fremover. Det er også usikkert om forslaget vil bli vedtatt i en tid der medlemslandene vil prioritere forsvar og konkurransekraft.