sikkerhetspolitikk
Frp fikk ikke med seg forskningskomiteen
Simen Velle (Frp) vil avslutte forskningssamarbeid med definerte risikoland. Det får ikke støtte fra utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget.
I et representantforslag som er til behandling på Stortinget, går Simen Velle og tre andre representanter fra Fremskrittspartiet (Frp) inn for å avslutte alt forskningssamarbeid med land som Norge ikke har sikkerhetspolitisk samarbeid med, og som norske sikkerhetstjenester mener kan utgjøre en særlig etterretningstrussel mot Norge.
I praksis er det i dag fire utpekte risikoland: Russland, Iran, Kina og Nord-Korea. Risikolandene er utpekt av norske sikkerhetsmyndigheter.
Tirsdag 24. mars leverte utdannings- og forskningskomiteen sin innstilling. Frp får ikke flertall for sitt forslag.
Komiteen innstiller på at forslaget ikke skal bli vedtatt. Stortinget skal endelig behandle saken i midten av april.
Flere forslag som ikke fikk flertall
De fire Frp-politikerne foreslår også at søkere fra risikoland bør utelukkes fra stillinger innen sensitive teknologier, og studenter fra risikoland bør utelukkes fra studier innen slike teknologier.
Forslaget fra Frp om å kutte alt samarbeid med de definerte risikolandene fikk ikke støtte fra noen andre partier. Forslaget lød: «Stortinget ber regjeringa avslutte forskingssamarbeid med land som Noreg ikkje har tryggleikspolitisk samarbeid med, og som norske tryggleiksstenester meiner kan utgjøre ein særleg etterretningstrussel mot Noreg.»
Venstre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, samt Frp fremmet følgende forslag, som heller ikke fikk flertall:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at de norske sikkerhetstjenestene ressurssetter og prioriterer arbeidet med forskningssikkerhet, og at tjenestenes samarbeid og informasjonsutveksling med universitets- og høgskolesektoren styrkes.»
I et forslag fra Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, som heller ikke fikk flertall, heter det: «Stortinget ber regjeringen styrke arbeidet med forskningssikkerhet i lys av det skjerpede sikkerhetspolitiske trusselbildet, herunder vurdere om det er behov for å endre sikkerhetsloven, stramme inn på kravene til personellsikkerhet utenfor sikkerhetslovens virkeområde og ytterligere begrense søkere fra risikoland til stillinger innen sensitive teknologier i universiteter, høyskoler og forskningsinstitusjoner. Regjeringen bes komme til Stortinget på egnet måte.»
Enige om flere punkter
I sine merknader viser hele komiteen til at kunnskapssektoren er bygget på prinsipper om akademisk frihet, åpenhet og internasjonalt samarbeid. Komiteen trekker fram at det samtidig er det viktig å ha oppmerksomhet om sikkerhet i møte med et mer sammensatt trusselbilde.
«I et sikkerhetspolitisk landskap som er i stadig endring, vil det være viktig å finne en god balanse i forvaltningen av forskningskompetanse, sikkerhetshensyn og internasjonal kunnskapsutveksling», heter det i merknadene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt trekker fram at skal Norge som en liten forskningsnasjon bidra til å løse egne og globale utfordringer, er landet avhengig av et åpent og internasjonalt forskningssystem. Disse medlemmer støtter regjeringens utgangspunkt som sier at forskningssystemet må være så åpent som mulig og så lukket som nødvendig, heter det i merknadene.
Disse medlemmer viser også til høringsinnspillet fra Universitets- og høgskolerådet om at det vil være svært alvorlig å stenge Norge ute fra globalt kunnskapssamarbeid.
UHR advarer
Da Frp leverte inn sitt forslag var Universitets- og høgskolerådet (UHR) raskt på banen. De advarte på det sterkeste mot å stenge Norge ute fra forskningssamarbeid med land som vi ikke har sikkerhetspolitisk samarbeid med.
I sitt innspill til utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget viser UHR til at en stadig økende del av den verdensledende forskningen innenfor kritiske teknologier, og andre forskningsområder som er viktige for Norge, utføres nettopp i land som Norge ikke har sikkerhetspolitisk samarbeid med, blant dem Kina.
UHR-leder og NTNU-rektor Tor Grande påpekte også overfor Khrono at forslaget vil virke mot sin hensikt for den nasjonale sikkerheten.
— Internasjonalt samarbeid er helt avgjørende for at vi skal få tilgang til kunnskapsfronten innen kritiske teknologier. Vi vil miste tilgang til ledende forskningsmiljøer, og dermed også til kompetanse som vil være viktig for vår egen sikkerhet. Derfor er dette et kortsiktig forslag, sa Grande.
Saksordfører Monica Molvær og Simen Velle har ikke hatt anledning til å besvare Khrono sine spørsmål om saken tirsdag 24. mars.

Nylige artikler
Fra rektor til president for det belgiske senatet
Slik forklarer islendingene det kraftige fallet på akademisk frihet-indeks
Universitetsbibliotekene er en del av vår samfunnsberedskap
Nokut-køen har krympa
Nordisk samarbeid om kvanteteknologi er høyt prioritert
Mest leste artikler
Den kjente skoleforskeren John Hattie granskes for fusk
Professor åtvarar mot ukultur som kan korrumpere universitetet
Forsvarets høgskole skal tilby master i krigføring
Mener UiO driver bevisst hemmelighold for å redde eget omdømme
Så mange studenter ble utestengt for fusk i fjor