Må bli bedre til å vurdere risiko og sikkerhet

Nylig hadde styret i Universitets- og høgskolerådet (UHR) besøk av direktør Annette Tjaberg i Direktoratet for eksportkontroll og sanksjoner (Deksa). 

Tjaberg hadde klare forventninger til akademia med i kofferten. Eksportkontrollsjefen stiller krav til at universiteter og høgskoler bygger opp egen kompetanse for å kunne vurdere risiko knyttet til eksport og landets sikkerhet.

En rundspørring Khrono har foretatt viser at de fleste universiteter og høgskoler har få saker som handler om eksportkontroll eller sikkerhetsklarering. Men blant de som har saker, er det flere som klager over lang saksbehandlingstid.

Må forstå sikkerhetspolitikk

I møtet med UHR understreket Tjaberg at Deksa forventer at akademia bygger kompetanse internt, utarbeider systemer for å vurdere risiko, og at de sørger for at ansatte forstår regelverk og det sikkerhetspolitiske bildet.

— Dere må også kjenne deres samarbeidspartnere. Det er viktig at universiteter og høgskoler ser og forstår verdikjedene de operer i. Det er mange komplekse strukturer på selskapssiden, når det gjelder finansiering, og hvem som framstår som sluttbruker og hvem som faktisk er sluttbruker, sa Tjaberg på UHR-styremøtet.

Tjaberg understreket også at det er viktig at universiteter og høgskoler kjenner sin egen teknologi, anvendelsesområder og at de har kontroll på sluttbrukeren.

Hun opplever at bevisstheten rundt dette har økt i akademia, og at mange av miljøene er godt i gang med et systematisk arbeid for å vurdere risiko og sikkerhet. 

eksportkontroll

Køene er kuttet i eksportkontrollen

Fire måneders saksbehandlings­tid

Det er Deksa som håndterer alle saker som utløser behov for eksportlisens, mens Sivil klareringsmyndighet vurderer sakene som handler om sikkerhetsklarering.

Deksa ble offisielt åpnet i januar 2025, og opplyser at de ikke har historikk for saksbehandlingstid tilbake i tid. Direktoratet opplyser at de har ryddet opp i en del gamle saker tilbake til 2022, og at de nå er à jour med dette.

Saker som handler om universiteter og høgskoler, er som regel i kategorien «Søknad om lisens for eksport av flerbruksvarer», og der er gjennomsnitlig saksbehandlingstid 16 uker, det vil si fire måneder.

246 dager på sikkerhetssaker

Når det kommer til sikkerhetsklarering, er det Sivil klareringsmyndighet (SKM) som håndterer dette. 

Der opplyser direktør Gudmund Gjølstad at de i 2025 hadde en gjennomsnittlig saksbehandlingstid i saker om sikkerhetsklarering på 55 dager. Dette er en forbedring sammenlignet med 2024, da saksbehandlingstiden var 76 dager.

— Vi ser at saker som kan være mer utfordrende eller komplekse å opplyse samt vurdere, tar lengre tid å behandle enn de mer ordinære sakene. De ressurskrevende sakene tok i snitt 246 dager i fjor, en nedgang fra 300 året før. De ordinære brukte vi i snitt 37 dager på i fjor, en nedgang fra 40 året før. Det er store variasjoner i hva som gjør at en sak vurderes som ressurskrevende versus mer ordinær internt hos oss, sier Gjølstad til Khrono.

Han trekker fram at en sak på en norsk statsborger med store mangler i sin personhistorikk kan fordre flere saksbehandlingsskritt fra deres side enn utenlandsk statsborger som har lang oppholdstid og høy grad av tilknytning til Norge. 

— Tilsvarende vil det ta lengre tid å klarere en utenlandsk statsborger som har lite eller ingen tidligere tilknytning til Norge, enn det vil ta å behandle saken til en norsk statsborger som har vært i Norge siste 10 år, sier Gjølstad.

Han legger til at statsborgerskapet kun er et av mange forhold som påvirker saksbehandlingen og de vurderingene de som klareringsmyndighet skal gjennomføre. 

— Personer som kommer fra land som PST mener utgjør en høy sikkerhetstrussel, kan ha varierende grad av tilknytning til det landet, og varierende grad av tilknytning til Norge. Det kan også være store variasjoner i om og hvordan det kan være mulig å opplyse personhistorikken til personer som har lite oppholdstid i Norge. Dette kan påvirke både saksbehandlingstid og innholdet i selve vurderingene, sier Gjølstad.