Siste fra forsiden:
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
sikkerhet
Få saker til eksportkontroll, flere klager over lang saksbehandlingstid
Universiteter og høgskoler søker sjelden om eksportlisens for å beskytte sensitiv kunnskap eller teknologi overfor risikoland. Men flere av de som har gjort det, mener saksbehandlingen tar altfor lang tid.
Publisert
Universitetet i Sørøst-Norge (USN) vil ikke gi søkere på spesielle stillinger fra risikolandene Russland, Kina, Iran og Nord-Korea individuell behandling, men ser bort fra søknadene deres fordi det tar for lang tid å søke om lisens for eksportkontroll.
Ingen andre universiteter eller høgskoler har lagt seg på en like restriktiv linje. Fremskrittspartiet mener på sin side at USNs praksis burde være allmenn praksis.
En rundspørring Khrono har gjort, viser at de fleste universiteter og høgskoler har få eller ingen pågående saker som handler om eksportkontroll eller sikkerhetsklarering.
Men blant de få som har denne typen saker, forteller flere om lang saksbehandlingstid. UiT hadde et tilfelle der saksbehandlingstiden gjorde saken deres uaktuell, mens Universitetet i Agder svarer at det tar for lang tid å få tilbakemelding og råd.
18 henvendelser
Khrono har spurt Direktoratet for eksportkontroll og sanksjoner (Deksa) hvor mange søknader om eksportlisens de har fått inn, hvilke land søknadene gjelder og saksbehandlingstid.
Deksa opplyser at det i 2025 kom inn 18 henvendelser fra universiteter og høgskoler i Norge gjennom deres portal for søknader og henvendelser.
— Bare to av disse var eksportkontrollsøknader, ellers var det hovedsakelig sendt inn som generelle henvendelser, som kan være om en rekke tema og veiledning. Dette gjelder universiteter og høgskoler og ikke for eksempel Sintef og Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), heter det i svaret fra Deksa.
Direktoratet opplyser videre at det fikk med seg en del saker fra Utenriksdepartementet som hadde ligget på vent lenge.
— Da Deksa ble operasjonelt 1. januar 202,5 ble det gjort en stor jobb med å ferdigbehandle disse og samtidig behandle de sakene som kom inn i 2025, står det i svaret fra Deksa, som ikke kommenterer enkeltsaker.
Saker som handler om universiteter og høgskoler, er som regel i kategorien «Søknad om lisens for eksport av flerbruksvarer», og der er gjennomsnitlig saksbehandlingstid 16 uker, det vil si fire måneder.
Nylig hadde styret i Universitets- og høgskolerådet (UHR) besøk av Deksa-direktør Annette Tjaberg. Les mer om hvilke forventninger Deksa har til universiteter og høgskoler.
Grande: — Et mindre antall saker
UHR-leder og NTNU-rektor Tor Grande sier til Khrono at NTNUs erfaring er at saksbehandlingstiden for søknader om eksportlisens kan variere mye, alt fra seks uker til ett år.
— Det kom nytt direktorat og regelverk i 2025, og vi har ikke sammenlignbare tall for søknader fra 2021. Vi har i tiden etter dette sendt et mindre antall søknader til dem, uten at vi ønsker å oppgi eksakt antall. Alle sakene er blitt innvilget, eller at det har vist seg at det ikke var nødvendig med lisens eller forhåndstillatelse. En sak er fortsatt til behandling. Denne gjelder et prosjekt hvor NTNU ansetter en tredjelandsborger, sier Grande.
Sikkerhetsklarering er et annet saksområde for universitetet. Grande forteller at NTNU i 2024 fikk myndighet fra Kunnskapsdepartementet til å søke sikkerhetsklarering for sine ansatte.
— Vi har ikke statistikk over slike saker før dette, da klareringene som regel skjedde gjennom bedrifter eller forskningsinstitusjoner som ansatte hos oss samarbeidet med. Etter 2024 har vi søkt sikkerhetsklarering for en mindre gruppe med ansatte, uten at vi ønsker å oppgi hvor mange dette er. Vår erfaring er at saksbehandlingstiden normalt ligger på cirka tre måneder, men kan variere noe da hver sak behandles individuelt hos Sivil klareringsmyndighet (SKM). Alle personer som vi har søkt om klarering for etter 2024 har vært norske statsborgere, sier Grande.
Sak ble utdatert grunnet saksbehandlingstid
Siden Deksa startet opp i 2025, har ikke UiT Norges arktiske universitet sendt noen formelle søknader om lisens til direktoratet, opplyser universitetet, som ikke har tall eller statistikk som kan deles for å illustrere trender i saksbehandlingstiden for lisenssøknader.
UiT opplyser at de har sendt en henvendelse som ble besvart gjennom et møte med Deksa, da den ikke lenger var relevant på det tidspunktet de behandlet den.
Henvendelsen var knyttet til et spesifikt statsborgerskap og en identifisert teknologi, der UiT ønsket hjelp til å klassifisere teknologien og bekrefte om egen tolkning av regelverket var korrekt. På grunn av saksbehandlingstiden var ikke henvendelsen lenger aktuell, men UiT mottok råd om hvordan man kan vurdere lignende saker i fremtiden.
Når det gjelder sikkerhetsklarering, har UiT søkt om to klareringer i november, og en i desember 2025. De to første kom det svar på i begynnelsen av januar, den siste venter de fortsatt svar på. De har ikke søkt sikkerhetsklarering tidligere.
Enkeltansatte med klarering har søkt via andre virksomheter og organisasjoner enn UiT, får Khrono opplyst.
Henviser til lover
Khrono har spurt USN om hvor mange saker de har hatt der de har søkt om lisens eller sikkerhetsklarering. Dette vil ikke USN svare på, med henvisning til offentlighetsloven, sikkerhetsloven og eksportkontrolloven.
— Det følger av dette at rektor heller ikke stiller til intervju i saken, svarer USN.
Universitetet i Stavanger er også veldig tilbakeholden med å svare på spørsmål fra Khrono, og viser til sikkerhets- og offentlighetsloven. HR-direktør Gro Adsen Sokn understreker at de er pålagt å være ekstra forsiktige med å dele informasjon om klarering og autorisasjon, samt søknader om eksportkontrollisens.
Nord universitet viser til de samme lovene og avslår å dele informasjon om antall saker.
Østfold og OsloMet uten søknader
Mange universiteter og høgskoler har understreket overfor Khrono at de i alle saker foretar en individuell behandling av søkere, uavhengig av om de kommer fra et risikoland, og om stillingen krever lisens eller sikkerhetsklarering.
Men mange av universitetene og høgskolene har ikke fagområder eller stillinger som krever slike tillatelser.
Direktør for organisasjon og infrastruktur ved OsloMet, Vigdis By Kampenes, opplyser til Khrono at OsloMet per nå ikke har fagområder som tilsier at sikkerhetsklarering eller eksportlisens er påkrevd.
Det samme opplyser kommunikasjonsdirektør Tore Petter Engen ved Høgskolen i Østfold.
— Høgskolen i Østfold har ikke utlyst stillinger som krevde sikkerhetsklarering de siste årene, og har heller ikke søkt om eksportlisens fra Deksa, skriver Engen til Khrono.
Høgskulen på Vestlandet (HVL) opplyser å ha sendt én søknad om sikkerhetsklarering i november 2022, som de fikk svar på etter 5 måneder. En annen søknad ble sendt i august 2023, og da tok det 3—4 måneder å få svar.
Når det gjelder eksportlisens, sendte HVL en søknad til Deksa i januar 2026, og her foreligger ikke svaret per nå. I 2025 ble det ikke sendt noen slike søknader fra HVL, heller ikke i 2019.
Fire saker til Deksa
Universitetsdirektør Tore Tungodden ved Universitetet i Bergen (UiB) svarer på Khronos henvendelse med først å understreke at UiB er et åpent universitet.
— Vi håndterer sikkerhet gjennom konkrete, risikobaserte vurderinger innenfor nasjonalt regelverk, ikke gjennom generell utelukkelse basert på statsborgerskap. Det gjelder både for sikkerhetsklarering og eksportkontroll, sier han.
Tungodden sier at tiltakene på disse områdene skal være forholdsmessige og minst mulig inngripende, og er knyttet til identifiserbare behov, ikke generell mistillit.
— Hvor mange saker sendte UiB inn om sikkerhetsklarering eller eksportlisens i 2025, og hvor mange i 2019?
— Når det gjelder eksportkontroll sendte UiB fire henvendelser til Deksa i 2025. Dette tallet inkluderer både formelle søknader og forespørsler om veiledning. Ingen av disse henvendelsene resulterte i behov for lisens. I 2019 hadde UiB ingen henvendelser til Utenriksdepartementet angående eksportkontroll, opplyser han.
Han legger til at så langt han har klart å bringe på det rene, hadde UiB ingen saker til sivil klareringsmyndighet i 2019. Antallet saker er generelt svært lavt, og det finnes ikke en meningsfull statistikk å sammenligne fra år til år.
Ved søknader om ekportkontrollisens opplever UiB også at saksbehandlingstiden varierer, særlig avhengig av prosjektets kompleksitet og om myndighetene har behov for tilleggsinformasjon.
UiO: Under 10 klareringer
Universitetet i Oslo har heller ikke mange saker å melde om.
— For 2025 ble det søkt om under 10 sikkerhetsklareringer. For å forhindre at opplysningene knyttes til bestemte enkeltpersoner, kan vi ikke komme med et eksakt tall. Vi opplever saksbehandlingstiden som helt grei, og det tar som forventet fra 8 uker til 2—3 måneder, opplyser fungerende universitetsdirektør Johannes Falk Paulsen.
Når det gjelder eksportkontroll, var Det medisinske fakultet i kontakt med Utenriksdepartementet i to saker ved et av instituttene i perioden 2019-2025, men begge ble vurdert til å være utenfor mandat for regelverket for søknad om lisens for eksportkontroll, opplyser UiO.
UiA: Tar for lang tid
Universitetet i Agder (UiA) har ikke sendt mange søknader de siste årene.
— Ved UiA er det kun et fåtall ledere som er sikkerhetsklarert per nå, og vi har sendt få eller ingen lisenssøknader de siste årene. Generelt tar det for lang tid å få tilbakemelding og råd fra lisenskontoret, med tanke på at dette skal være et nyttig verktøy for universitetene, sier sikkerhetsleder Jan Heinecke.
— Har dere sett på saksbehandlingstid i 2025 sammenlignet eksempelvis med for fem år siden?
— Vi har ikke noen data å sammenligne her, svarer Heinecke.
Khrono har også spurt om hvor mange saker knyttet til sikkerhetsklarering og/eller eksportlisens for personer UiA har sendt inn, og hvilke land disse personene kommer fra.
— Detaljert informasjon om dette kan være unntatt offentlighet av sikkerhetshensyn. Generelt har det vært så få saker at det ikke gir mening å sammenligne med tanke på kapasitet og saksbehandlingstid, sier sikkerhetslederen ved universitetet.