Debatt ● Svein Stølen og Åse Gornitzka

Vi må unngå et todelt globalt akademia

Utviklingen i EU indikerer at forskningen kan ende opp med å få en betydelig grad av «vikeplikt» for andre hensyn. Mange ønsker å sette begrensninger på forskningen. Det gir grunn til uro.

At forskning og innovasjon står helt sentralt i disse diskusjonene, viser bare hvor avhengig våre samfunn er av kunnskap og kunnskapsmessige fortrinn, skriver kronikkforfatterne. — Forskning har blitt viktigere, men mindre «spesielt».
At forskning og innovasjon står helt sentralt i disse diskusjonene, viser bare hvor avhengig våre samfunn er av kunnskap og kunnskapsmessige fortrinn, skriver kronikkforfatterne. — Forskning har blitt viktigere, men mindre «spesielt».
Publisert Oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Europakommisjonens omfattende fremlegg om økonomisk sikkerhet, publisert 24. januar, tar opp viktige problemstillinger knyttet til internasjonalt samarbeid, akademisk frihet og formålet med forskning og innovasjon. Vi må og skal engasjere oss sterkt i arbeidet som følger.

Kommisjonen har lagt fram tre «white papers» og to forslag til rådsanbefalinger som omhandler forskningssikkerhet, eksportkontroll og «dual use» samt problemstillinger knyttet til en felles politikk for investeringer fra EU-land i land utenfor EU, og fra land utenfor EU i EU. Referansene til et økende konfliktnivå og fiendtlige holdninger og handlinger i det geopolitiske landskapet er tydelige.

I forslaget til rådsanbefalingen om forskningssikkerhet, foreslår kommisjonen politiske retningslinjer for å hindre at forskning og innovasjon blir misbrukt til militære eller andre utilsiktede formål av utenlandske aktører. Det er et nøye formulert dokument som understreker betydningen av akademisk frihet og institusjonell autonomi. 

Forslaget anerkjenner de mange «gråsonene» som eksisterer i internasjonalt samarbeid og behovet for å styrke selvreguleringen i sektoren. Forslaget legger vekt på og erkjenner forskningens dynamiske natur — og den risiko som dette også representerer.

Rådsanbefalingen understreker videre behovet for fortsatt internasjonalt samarbeid og betydningen av proporsjonalitet mellom risiko og tiltak. Samtidig må forslaget sees i lys av de andre fremlagte dokumentene, som indikerer at forskningen kan ende opp med å få en betydelig grad av «vikeplikt» for andre hensyn. 

Særlig i forslagene om regulering av direkte investeringer har forskningens dynamikk og natur måttet vike for hensynet til et felles europeisk system for kontroll av utgående og inngående investeringer. Det er på en måte forståelig. Kommisjonens forslag om økonomisk sikkerhet er et omfattende forsøk på å svare på den geopolitiske situasjonen. Den utfordringen må besvares på europeisk nivå og med EU-landenes felles tilnærming. 

Rådsanbefalingen om forskningssikkerhet bruker alle de rette ordene. Akademisk frihet er understreket. Samtidig er det en reell fare for at det begrepet også kan misbrukes.

Svein Stølen og Åse Gornitzka

At forskning og innovasjon står helt sentralt i disse diskusjonene, viser bare hvor avhengig våre samfunn er av kunnskap og kunnskapsmessige fortrinn. Forskning har blitt viktigere, men mindre «spesielt».

Dette er en utvikling vi aktivt må forholde oss til. Vi må argumentere godt for den frie forskningen og akademisk frihet i den påfølgende debatt, og vi har allerede tydeliggjort at vi gjennom The Guild vil være med å samskape en god politikk på området.

Det er grunn til en viss uro. Rådsanbefalingen om forskningssikkerhet bruker alle de rette ordene. Akademisk frihet er understreket. Samtidig er det en reell fare for at det begrepet også kan misbrukes. 

Det er mange som ønsker å sette begrensninger på forskningen — og av ulike grunner; geopolitiske, klima og miljømessige eller ideologiske/politiske. Argumenter fremmes f.eks. for å bruke manglende akademisk frihet for forskere ved institusjoner i spesifikke land som et argument for å ikke samarbeide med disse forskerne/disse institusjonene/disse landene. Vi kan risikere et todelt globalt akademia, med geopolitikken som skillelinje. Det vil være meget uheldig.

Disse problemstillingene er selvfølgelig tema også i Norge. Til dels via EUs arbeid og vår EØS-tilknytning, men også uavhengig av dette. I gårsdagens styremøte i Forskningsrådet handlet f.eks. styresak S 06/24 om «Orientering om oppdrag fra Forsvarsdepartementet og Kunnskapsdepartementet gitt i supplerende tildelingsbrev». Tema er hvordan et felles, nasjonalt forskningssystem kan innrettes for å håndtere Norges totale kunnskapsbehov slik at skjermingsverdig og gradert kunnskap, herunder forsvars- og sikkerhetsrelatert forskningssamarbeid, kan sees i sammenheng med den åpne forskningen. 

EU inviterer til høringer og samskaping med forskningssystemet. Det bør også den norske Regjeringen invitere til.

Det er grunn til å understreke at utviklingen innebærer et betydelig ansvar for forskningssystemet og forskningsutførende institusjoner. Vi må evne å ta det ansvaret vi har i dag, og det som vil bli lagt på oss i fremtiden. Vi ser tydelig behovet for å styrke selvreguleringen i sektoren.

Powered by Labrador CMS