— Bør være en selvfølge at ledere i akademia søker 

(Saken er oppdatert med navneliste over utvalgte sjefskurs-deltakere fra akademia nederst i saken) 

De siste seks kursene har departementet kun fått 13 søknader fra akademia. 

— Det er et fantastisk bra opplegg, som jeg mener har en stor verdi. Det bør være en selvfølge at ledere i akademia søker seg til kurset gitt utviklingen i verden.

Karl Erik Haug tenker tilbake på da han tok Forsvarets sjefskurs. Den gang var han professor og tidligere dekan ved Luftkrigsskolen, nå er han instituttleder ved NTNU. 

Til våren skal to nye fra akademia delta på den 34. utgaven av det eksklusive kurset i regi av Forsvarets høgskole (FHS): universitetsdirektør Arne Benjaminsen ved Universitetet i Oslo og direktøren for Forsvarets forskningsinstitutt og tidligere prorektor ved UiT Norges arktiske universitet, Kenneth Ruud.

Benjaminsen: — Veldig relevant

— Jeg syntes det virket spennende og interessant, og ikke minst nyttig for meg som leder ved et universitet, sier Benjaminsen til Khrono. 

Han peker blant annet på den økte oppmerksomheten rundt sikkerhet, beredskap, eksportkontroll og ansvarlig internasjonalt samarbeid.

— Situasjonen vi er i nå gjør at dette er veldig relevant.

— Så relevant at det er verdt tre måneder av din arbeidstid?

— Ja. Vi er i en sektor hvor læring verdsettes, og økt kompetanse på dette området mener jeg er viktig.

— Deltakelse henger høyt

Kurset kan best beskrives som 12 ukers intensivopplæring i samfunnsfag for viderekomne. Det handler om utenrikspolitikk, sikkerhetspolitikk og totalforsvaret, for å nevne noe. 

For å få delta må aktuelle kandidater fra akademia nomineres av Kunnskapsdepartementet, før Forsvarets høyskole gjør den endelige utvelgelsen basert på et knippe kriterier (se faktaboks).

— Kursdeltakelse henger høyt, og departementet mottar ofte flere gode søknader i hver nominasjonsrunde. Vi mener kurset er relevant for en del sentrale ledere i akademia, skriver departementet i en e-post til Khrono.

Til kurset som starter i januar fikk Kunnskapsdepartementet inn tre søknader, mens kurset som pågår i disse dager hadde fire søkere. For de fire foregående kursrundene har det vært en runde med tre søknader, og tre runder med bare én søknad.

Målet med kurset er, ifølge FHS, å «gi nøkkelpersonell i forsvarssektoren og i sivil sektor økt kunnskap om og innsikt i forsvars-, utenriks- og sikkerhetspolitiske faktorer som har global og nasjonal betydning. Totalforsvaret, statssikkerhet og samfunnssikkerhet vil være sentralt».

Haug: — Utsatt posisjon

— På overflaten er det ikke helt åpenbart hvilken relevans dette kurset skal ha for ansatte i akademia?

— Jeg skjønner at spørsmålet stilles, men jeg har ikke noe problem med å forstå relevansen. Poenget med kurset er ikke bare å bli opplyst, men også å bidra til å opplyse andre om egen sektor. Det er mye diskusjoner og refleksjoner blant deltakerne, og formålet er blant annet å styrke totalberedskapen sier Haug.

Haug viser til at universitetene er en del av totalberedskapen, og at de også kan være potensielle mål.

— Noe av det første totalitære ledere eller de som ønsker å undergrave vårt demokrati går til angrep på er biblioteker og universiteter. Institusjoner som forvalter vår felles kunnskap. Universitetene er derfor i en utsatt posisjon, og vi må tenke tanken på at noen vil oss vondt, og tenke på hva som skal til for at vi skal være i stand til å beskytte oss, sier Haug og legger til:

— Vi er allerede i en situasjon hvor vi som samfunn blir utsatt for hybride angrep og ulike former for påvirkning og undergravende virksomhet. Vi må faktisk tenke på sikkerhet, så det å få inn beredskapstankegangen i sektoren er helt nødvendig. Der ligger også relevansen til sjefskurset.

Nettverksbygging

Målgruppen for kurset er «stortingsrepresentanter, embets- og tjenestemenn, representanter fra akademia, media, landsomfattende organisasjoner, næringsliv, samt utvalgte offiserer» skriver FHS. 

Sistnevnte gruppe utgjør omtrent en fjerdedel av kursets deltakere.

— En kollega av meg fleipet med at sjefskurset er den nye Rotary-klubben. At dette handler mest om nettverksbygging?

— Nettverksbyggingen er en bieffekt av det å møtes og være sammen i tre måneder, men det er nok også noe av poenget med kurset. Det å kjenne noen en kan ringe til om en lurer på noe er jo ikke helt irrelevant, men i stort handler det hele om å forstå hvordan beredskapssystemet er skrudd sammen.

Også Odd Arne Paulsen, organisasjons- og økonomidirektør ved UiT Norges arktiske universitet, har deltatt på sjefskurset og er full av lovord. 

— Jeg syntes det var interessant og nyttig i den forstand at det ga en bredere forståelse av sikkerhetspolitiske spørsmål og totalforsvaret, i tillegg til en innsikt i de samfunnsmessige strukturene vi er knyttet til og hvordan samfunnet er skrudd sammen med hensyn til sikkerhet og beredskap, sier han.

Paulsen sier han anser seg selv som privilegert som fikk være med på kurset.

— For oss her oppe i nord har det en viss verdi å få innsikt i en del av de forholdene som omgir oss, både når det gjelder sivile, militære og sikkerhetspolitiske spørsmål. 

Tidligere deltakere

Avisen Altinget (for abonnenter) fikk i 2024 innsyn i navnene på rundt 900 deltakere på Forsvarets sjefskurs siden 2008 og publiserte listen over disse. Listen inneholder en lang rekke navn med forskere og ledere fra Forsvarets forskningsinstitutt. 

Blant noen av de andre tidligere deltakerne fra høyere utdanning og forskning er bl.a.: 

• Anine Kierulf, førsteamanuensis ved UiO
• Peer Jacob Svenkerud, rektor ved Universitetet i Innlandet
  
• Berit Kolberg Rossine, kommunikasjonsdirektør ved UiO
  
• Nina Skarpenes, rektor ved Politihøgskolen
• Marianne Aasen, spesialrådgiver ved OsloMet
• Odd Arne Paulsen, HR-direktør UiT Norges arktiske universitet
• Brynjar Lia, professor ved UiO
• Geir Gotaas, Norsk polarinstitutt og tidligere UiT
• Anne Cathrine Uteng da Silva, direktør for sommerskolen ved UiO
• Tone Danielsen, førsteamanuensis Høyskolen Kristiania
• Odd Arve Misund, tidligere direktør ved Norsk Polarsinstitutt
• Ola Borten Moe, tidligere forsknings- og høyere utdanningsminister
• Jon Edvard Karlsrud, forsker ved Nupi
  
• Cecilie Mauritzen, seniorforsker ved Meteorologisk institutt, tidl. forsker ved Kunnskapsdepartementet

(Endringslogg: Det er lagt til navneoversikt i saken kl. 01.00 12. september 2025)