Debatt ● Lill Tove Fredriksen

Frostblomster i akademia

Norske myndigheter har gode intensjoner om at den samiske kulturen skal ha sin plass. Etter lovordene å dømme, annonseres det kake. Men etter de praktiske bevilgningshandlinger å dømme, serveres det smuler.

Én prosent av det som tildeles av Forskningsrådets nye Porteføljestyre for banebrytende forskning, ville vært mer enn det som årlig tildeles Porteføljestyre for samisk samfunn og kultur, skriver kronikkforfatteren.
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Hvilken rolle har forskningen og høyere utdanningsinstitusjoner hatt i gjennomføringen av fornorskningspolitikken i Norge? Hvilket ansvar har disse aktørene i dagens samfunn for forskning som kan være med på å utvikle det samiske samfunnet, og å løfte kunnskapsnivået i det norske samfunnet i forhold til det samiske samfunnet og den samiske kulturen?

Det er en sørgelig kjensgjerning at så vel forskningen som høyere utdanningsinstitusjoner har spilt en betydelig rolle i å sette fornorskningspolitikken ut i livet. Dette var en politikk som tok sikte på å viske ut den samiske kulturen og erstatte det utviskede med norsk språk og kultur. Tilsvarende assimileringspolitikk overfor samene foregikk også i Sverige, Finland og Russland. 

Kronikker nylig publisert i Khrono, skrevet av Mikkel Berg-Nordlie, Tove Mentsen Ness og Hanne Solheim Hansen, og et intervju med Tore Johnsen og Torjer A. Olsen viser koblingen mellom den norske forskningshistorien og fornorskningspolitikken, og peker på veien videre.

Debatten anno 2024 viser en annen side av sammenhengen mellom forskning og assimilering enn debatten om avkolonisering av norsk akademia i 2018. SAIHs årsmøte vedtok i april i 2018 en resolusjon om «Avkolonisering av høyere utdanning» og skapte rabalder blant rektorer på norske universiteter og andre vitenskapelig ansatte, slik som beskrevet i en artikkel i Khrono.

De første samiske forfatterne kom fra en kultur hvor muntlige fortellinger var fundamentale, banet vei for bruken av skrift som et verktøy for historiefortelling og kunnskapsdeling. De hadde et håp om at adekvat opplysning ville inspirere myndighetene til å handle rettferdig til fordel for samene. Tidlige skikkelser som Johan Turi og Anders Larsen, som utga verk tidlig på 1900-tallet, og moderne stemmer som Máret Ánne Sara og Ella Marie Hætta Isaksen, fortsetter å formidle fra samiske perspektiver. 

De tidlige forfatterne kommuniserte ikke bare deres samfunns egenverdi og motstand mot kolonialisering og assimilasjonspolitikk, men også betydningen av samisk språk, kultur og visdom. Sara og Isaksen viderefører denne rike, flerkunstneriske tradisjonen med stolthet.

Én prosent av det som tildeles av dette ene porteføljestyret, ville vært mer enn det som årlig tildeles Porteføljestyre for samisk samfunn og kultur.

Lill Tove Fredriksen

De samiske forfatternes fortellinger gir resonans i Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport som ble overlevert Stortinget 1. juni 2023. Fortellinger om folks opplevelser av fornorskningspolitikken er sentrale i rapporten. Norske myndigheter har da gode intensjoner. Et lite blikk på Meld. St. 5 (2022—2023) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2023—2032 signaliserer klart at det er en intensjon at den samiske kulturen skal ha sin plass. 

For at gode intensjoner skal munne ut i ønskede konsekvenser, trengs det et spleiselag der flere aktører bidrar. Etter lovordene å dømme, annonseres det kake. Etter de praktiske bevilgningshandlinger å dømme, serveres det smuler.

Den 31. januar 2024 ble lederen for Forskningsrådets nye Porteføljestyre for banebrytende forskning, professor Terje Lohndal intervjuet i Khrono. Styret han leder er et av elleve porteføljestyrer under Norges forskningsråd, og det skal tildele 6 milliarder kroner til blant annet fri prosjektstøtte, fordelt over fire år. Én prosent av det som tildeles av dette ene porteføljestyret, ville vært mer enn det som årlig tildeles Porteføljestyre for samisk samfunn og kultur. 

Hvilken fortelling er det departementene i den norske regjeringen ønsker å fortelle med disse bevilgningene?

Det er vanskelig å få klarhet i hvordan denne kommunikasjonen skal tolkes. I verste fall står vi overfor Orwellsk doublespeak. Det håper jeg vi ikke gjør. I beste fall har ikke høyrearmen skjønt det som venstrearmen har gestikulert. Det håper jeg vi får gjort noe med snarest.

Powered by Labrador CMS