Tid for forskning

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Forskning er vår viktigste kilde til ny kunnskap og erkjennelse. For et ledende forskningsintensivt breddeuniversitet som Universitetet i Oslo (UiO) er det essensielt å legge til rette for akademisk frihet og gi tid og handlingsrom til forskning. Skal den akademiske friheten være reell — og det er viktigere enn noen gang — må det finnes ressurser som understøtter denne friheten.

Det har lenge vært politisk flertall i Norge om årlige kutt på 0,5—0,8 prosent i grunnbevilgningen til sektoren. Det betyr at enorme summer er tatt vekk i løpet av de siste 10—12 årene. Dette har redusert universitetenes økonomiske handlingsrom — et handlingsrom som er helt nødvendig for å understøtte forskning. 

Økonomi

Stritt år i vente for høg­skoler og universiteter: — Tøft på mange fronter

Vi trenger handlingsrom for å investere i nødvendig infrastruktur og vitenskapelig utstyr, utvikle viktige støttefunksjoner for forskning og forskningsbasert undervisning, og vi må organisere oss slik at forskerne får mer tid til forskningen. 

Dette vil vi arbeide for dersom vi kommer i posisjon som rektorat ved UiO. Helt konkret vil vi prioritere følgende saker høyt:

(1) Arbeide for økte bevilgninger til fri grunnforskning. Vi hører ofte argumentet om at ressursene som forskningsintensive universitetet trenger, kan hentes fra prosjekter finansiert av Norges forskningsråd (NFR) eller EU. Ansatte ved UiO søker NFR og EU med godt tilslag, men bidragene til de aktuelle prosjektene dekker kun utvalgte områder. 

Debatt ● Kristin Bech

Når forskning går ut over studentene

Samlet dekker eksterne forskingsmidler også kun en relativt beskjeden del av det totale behovet for investeringer i infrastruktur og andre nødvendige ressurser. Enkelte finansieringsmekanismer krever store egenandeler fra institusjonen ved tildeling forskningsmidler. Hvor skal organisasjonen hente disse midlene fra når handlingsrommet fjernes? 

Skal universitetene, og særlig de forskningsintensive universitetene, drive fri, uavhengig og grunnleggende forskning på høyt internasjonalt nivå, må vi minst gjenopprette det handlingsrommet vi har tapt de siste 10—12 årene. Team Harbo vil prioritere dette høyt i sitt arbeid.

(2) Vurdere blokkundervisning for å frigjøre tid til forskning. Tid, og særlig sammenhengende tid, til forskning spises opp av andre oppgaver. Kan undervisning og veiledning organiseres på andre måter for å frigjøre tid til forskning og særlig skape mer sammenhengende tid til forskning? 

Vi tror det, og som rektorat ved UiO, vil vi utrede mulighetene for å organisere virksomheten for å skape mer sammenhengende tid til forskning. Konkret handler dette om å organisere undervisning i tydelige og mer komprimerte blokker. En slik løsning kan også åpne opp for muligheter for å koble våre studenter på alle nivåer tettere til forskningen.

sverige

Akademikere bruker mer tid på både forskning og administrasjon

(3) Forenkle administrative rutiner. En viktig tidstyv som går utover forskningen er også økende krav om rapportering, kvalitetssikring av oppgaver og arbeid relatert til etterlevelse av regler og rutiner. Ofte er hensikten bak slik nye rutiner den beste, men uten at konsekvensene er utredet. Noen av rapporteringskravene og reglene vi må forholde oss til er eksternt vedtatt, men noen har vi også laget selv ved UiO.

Vi må utnytte mulighetene for forenkling og effektivisering av administrative rutiner og regler. I dette arbeidet må vi trekke på den store kunnskapen som UiOs administrativt og teknisk ansatte besitter, og gi dem større ansvar og autonomi. 

rektorvalg UiO

Team Harbo: Satser på sam­handling og kommunikasjon

Kompetanseutvikling og profesjonalisering er viktig for å bekjempe unødig regelstyring og skjemarytteri. Vi kan gjøre mye selv, men det må også arbeides systematisk for at vår eier i større grad må vise oss tillit til at vi som institusjon kan forvalte vårt viktige samfunnsoppdrag. Et aktuelt eksempel er nye byråkratiske språkkrav, som vil være enda en tidstyv for mange av våre internasjonalt ansatte.

Historien har vist at det å investere i og hegne om den frie, uavhengige forskningen gir store samfunnsmessige gevinster. Det er ingen grunn til å tro at denne forskningen blir mindre viktig i årene som kommer, tvert imot. Forskningen trenger imidlertid handlingsrom, ressurser og tid. 

Team Harbo vil være utrettelige for å argumentere for dette både nasjonalt og internasjonalt. Noe kan vi gjøre selv ved UiO, og nye måter å organisere tiden vi bruker på utdanning og forskning kan være et viktig bidrag for å skape mer sammenhengende tid til forskning.

Debatt ● Team Harbo

Kunnskap er vår beste forsikring for fremtiden