Debatt ● Marte Emilie Sandvik Haaland, Erik Sveberg Dietrichs og Bjørn Kristian Danbolt
Tre visjoner for fremtidens forskning
Norsk og internasjonal forskning står overfor store utfordringer som forplikter oss til å løfte blikket og se fremover. Her er Akademiet for yngre forskeres tre visjoner for fremtidens forskning.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
1. Forskningen må være fri og langsiktig.
I en tid hvor den akademiske friheten er under press må vi verne om idealene for akademisk frihet og forskning. The Academic Freedom Index viser tilbakegang i stadig flere land, også i vestlige demokratier. Selv i Norge, hvor friheten har stått sterkt, ser vi nye trusler. Akademisk frihet undergraves ikke bare av politisk detaljstyring, men også av frykt: frykten for å si fra, frykten for å uttrykke meninger som kan skade karrieren og frykten for å bli oppfattet som vanskelig.
Også i Norge ser vi nå angrep på fri forskning fra folkevalgte politikere. Frihet er ikke et privilegium for forskere, det er et samfunnsansvar.
Samtidig må forskningen ha en horisont som strekker seg utover neste budsjettår. Hvis vi bare forsker på dagens problemer, finner vi ikke morgendagens løsninger. Mange store og i dag fundamentale oppfinnelser har kommet gjennom tilfeldige funn, gjort av forskere som fikk utfolde seg. Langsiktig forskning gjør Norge mer robust i møte med kriser, nye teknologier og globale endringer.
2. Forskning er en investering — ikke en utgift.
Vi må slutte å betrakte forskning som en kostnadspost. Forskning er en investering i verdiskaping, beredskap og grønn omstilling. I en verden preget av krig, desinformasjon og raske teknologiske skifter er kunnskap en del av vår nasjonale sikkerhet. Den må derfor prioriteres på linje med forsvar og beredskap.
Skal Norge forbli en kunnskapsnasjon, bør regjeringen sette et tydelig mål: minst 1,25 prosent av BNP til forskning innen 2030. Sammen med en økning av bidrag fra privat næringsliv vil dette gjøre det mulig å oppnå og overgå målet om totalt 3 prosent av BNP skal investeres i forskning. Det vil gi institusjonene forutsigbarhet og sikre kapasitet til å møte utfordringer vi ennå ikke kjenner.
Tallene viser hvorfor dette haster. Etter flere år med reell nedgang i forskningsbevilgningene ligger Norge langt unna treprosentmålet og investerer mindre enn våre nordiske naboland. Ifølge SSB mistet universiteter og høyskoler over 770 forskere bare i fjor. Forskerforbundets kuttundersøkelse fra 2024 viser at to av tre ansatte allerede er direkte rammet av kuttene. De rapporterer om mer stress, mindre forskningstid, økt undervisningsbelastning og svekket kvalitet.
Kuttene skjer ikke bare i budsjettene. De skjer i menneskene. I hodene som ikke får tid til å tenke ferdig, i ideene som aldri får vokse frem. Kuttene skjer også i fremtidsplanene til dagens forskerspirer når de velger utdanning og karriere.
3. Forskningen angår hele samfunnet.
Vi må bygge bro mellom forskerne og resten av befolkningen. I en tid preget av «fake news» og desinformasjon er ansvarlig formidling avgjørende. Kunnskap må ikke bare deles; den må forklares, kontekstualiseres og brukes på en måte som styrker tillit og forståelse.
En forskerspire vokser fram tidlig, i barnehagen, i klasserommet, hvor gode forbilder oppfordrer til nysgjerrighet og kritisk tenkning. Konkurransen Unge Forskere viser hvor mye kraft som ligger i å gi unge rom til å utforske, undersøke og formidle. Derfor er vi i Akademiet for yngre forskere svært glade for å være med på å fremme nysgjerrigheten og interessen for forskning hos de som er skoleungdommer i dag. Slik kan vi rekruttere morgendagens forskere og gi forskningen flere unge stemmer.
Er det mulig å realisere disse visjonene?
Ja. Norge har et sterkt kunnskapsfellesskap. Kunnskapsalliansen, som AYF er en del av, viser at vi står samlet om én sak: at forskning skal være fri, langsiktig og tilgjengelig for hele samfunnet.
Forskning må være mer enn generering av kunnskap. Det må være en kraft som skaper håp, begeistring og minner oss om at det umulige faktisk kan løses.
Og om vi først snakker om det umulige: Forrige søndag slo Norge Italia 4—1 på San Siro. Det utenkelige kan være mulig. Det gjelder også innen norsk forskning, hvis vi våger å satse.
