395 angrep mot forskere, studenter og universiteter : — En internasjonal krise

Scholars at Risk-rapporten Free to Think 2025 ble lansert denne uken, og forteller om nesten 400 angrep mot forskere, studenter og universiteter det siste året. 

Leder i Studentenes og akademikernes internasjonale hjelpeorganisasjon (SAIH), Henriette Reierson Johnstone og Jon Iddeng i styringsgruppa til Scholars at Risk (SAR) er dypt bekymret og etterlyser mer handling. 

I USA er det i ferd med å ta helt av, og de trekkes fram som en versting, men angrep på høyere utdanning øker verden over og utgjør en alvorlig trussel mot demokratier, heter det i rapporten.

Rapporten ble offentliggjort 1. oktober, og dokumenterer nøyaktig 395 tilfeller av angrep mot forskere, studenter og høyere utdanningsinstitusjoner i 49 land mellom juli 2024 og juni 2025.

Kraftig økning

Robert Quinn, direktør i Scholars at Risk, peker særlig på at oppførselen til og grepene som er gjort av visse nasjonale ledere de siste årene har svekket høyere utdannings evne til å fremme uavhengig tenkning og kritisk debatt.

— Dette er første gang en forsknings- og innovasjonssupermakt frivillig demonterer infrastrukturen bak sin globale posisjon, uttaler SAR-direktøren i forbindelse med offentliggjøringen av rapporten.

Han sikter til USA og president Donald Trump.

Selv om voldelig undertrykking fremdeles er mest utbredt i autoritære stater, peker Free to Think-rapporten altså på en kraftig økning i liberale demokratier, og særlig i USA.

SARs overvåkingsdata viser at hendelser i USA har økt kraftig de siste årene, fra 15 til 20 årlige hendelser før 2023 til over 80 i 2024. I første halvdel av 2025 ble mer enn 40 angrep registrert.

I rapporten beskrives tiltak i president Donald Trumps andre periode som «uten sidestykke». Blant eksemplene som trekkes fram er kutt i forskningsmidler, forbud mot forskning og undervisning knyttet til likestilling og forsøk på å deportere utenlandske forskere uten rettssikkerhet.

Rober Quinn advarer om at Donald Trumps og hans administrasjons handlinger også undergraver amerikansk demokrati.

— Det som har skjedd og fortsatt skjer i USA nå, er ikke annet enn oppsiktsvekkende. Angrepene rammer ikke bare enkeltforskere og studenter, men fundamentet for frie samfunn, advarer Robert Quinn.

akademisk frihet

Akademisk frihet i fritt fall: — Kansellerings­kultur på steroider

— Må være et varsko

Leder i Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH), Henriette Reierson Johnstone, kaller situasjonen for en internasjonal krise.

— Nå er tiden inne for å stå tydelig opp for retten til akademisk frihet. At studenter og akademikere i økende grad blir et mål for undertrykkelse er en internasjonal krise. Dette må være et varsko også til norske myndigheter og utdanningsinstitusjoner, sier Johnstone til Khrono.

Free to Think-rapporten viser nemlig også til voldelig undertrykking av studentbevegelser i flere land. I Bangladesh ble protester mot et kvotesystem for statsansatte møtt med det FN beskriver som «brutal og systematisk undertrykking», som tok livet av inntil 1400 mennesker og tvang statsministeren til å gå av.

I Pakistan har balutsjiske studentaktivister gjentatte ganger blitt bortført, mens myndighetene i Serbia har truet med å kutte universitetsbudsjetter og holde tilbake lønn etter at ansatte støttet studentprotester mot korrupsjon, står det i rapporten.

USA

Stanser forskning som inne­­holder feil ord. — Katastrofalt

— Et direkte angrep

Også universiteter har bidratt til det Scholars at Risk kaller en forverring av situasjonen i verden. I India ble for eksempel generelle forbud mot demonstrasjoner innført, og det samme ble gjort flere steder i USA i kjølvannet av campusprotestene mot Israel — Hamas-konflikten i 2024.

— Når studenter som organiserer seg blir møtt med vold, trusler og systematiske represalier, er det et direkte angrep på demokratiet, sier Henriette Reierson Johnstone til Khrono.

SAIH-lederen minner om at det i fjor ble innført prinsipper for å implementere retten til akademisk frihet. Dette gir et konkret rammeverk for hvordan stater kan sikre juridisk beskyttelse, poengterer hun, før hun etterlyser handling.

— Norge har vært en pådriver med Students at Risk-programmet, og gitt forfulgte studenter mulighet til å fullføre utdanningen sin i trygghet. Dette arbeidet må styrkes og prioriteres i tiden fremover, sier Johnstone.

SAR Norge: — Vi må gjøre mer

Academic Freedom Index 2025, som Khrono tidligere har skrevet om, dokumenterer nedgang i akademisk frihet i 36 av 179 land, blant dem Tyskland, India, Ukraina og USA. Ti stater — inkludert Afghanistan, Iran og Tyrkia — regnes nå for å ha «fullstendig begrenset» akademisk frihet.

Scholars at Risk ber nå myndigheter og universitetsledere om å kommunisere bedre hvorfor akademisk frihet har offentlig verdi, og kan styrke internasjonalt samarbeid og sikre juridiske garantier for forskningsfrihet.

Rapporten konkluderer med at universiteter er avgjørende for demokratisk motstandskraft, og at stater som undergraver dem, svekker sine egne institusjoner for opplyst debatt, innovasjon og samfunnsdeltakelse.

Historiker Jon Iddeng sitter i styringsgruppen for Scholars at Risk Norge. Han er i likhet med SAR-direktør Robert Quinn dypt bekymret for utviklingen for akademisk frihet og vilkårene for tilliten til vitenskap.

— Autoritære regimer angriper ikke bare frie medier, kunstnere og domstoler, de angriper også akademia. Og nå ser vi en smitteeffekt over på stabile demokratier, sier Iddeng til Khrono.

Han peker på at rekordmange forfulgte forskere og studenter nå trenger beskyttelse.

— Universitetsmiljøer under angrep trenger vår hjelp og støtte, enten de ligger i Bangladesh, Palestina, Tyrkia eller USA, sier Iddeng.

— Vi må gjøre mer og vi må handle raskt, avslutter han.

usa

Universitetet ga ham sparken etter å ha snakket om klassekamp og revolusjon