Debatt ● Salwa Suliman og Guro Nore Fløgstad
Styrk støtten til fordrevne forskere
Krig og konflikt kanskje den mest konkrete trusselen mot fri forskning og undervisning i verden i dag. Derfor har det akademiske fellesskapet et særlig ansvar for å støtte fordrevne forskere.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Krig og politisk uro har katastrofale følger for den akademiske sektoren i landene som rammes, og for de som tvinges på flukt.
Krigen i Sudan har tvunget mer enn 4 millioner mennesker på flukt til naboland, i tillegg til at over 7 millioner er internt fordrevne. Om lag 150 000 palestinere har flyktet fra Gaza, i tillegg til nær to millioner internt fordrevne. Nær 8 millioner har forlatt Venezuela, og majoriteten befinner seg nå i andre latinamerikanske land. Dette utgjør bare noen i en lang rekke av eksempler.
Bak disse store tallene skjuler det seg forskere, og ikke minst yngre forskere, studenter og undervisere som har mistet sine arbeidsplasser og fremtidsutsikter.
Forskning og erfaring fra pågående kriser gir oss tydelige indikasjoner på hva forskere i slike situasjoner har behov for. Disse forskerne har mistet universitetene sine, forskningsinfrastrukturen, undervisningsmateriellet og profesjonelle nettverk, samtidig som de er utsatt for tunge psykiske påkjenninger. Undersøkelser fra Sudan viser at mange av de fordrevne forskerne ønsker å vende tilbake til sine institusjoner etter at krigen tar slutt.
I en tid hvor akademisk frihet er under stort press, er krig og konflikt kanskje den mest konkrete trusselen mot fri forskning og undervisning. Likevel blir krig og konflikter ofte glemt i diskusjoner om forskningens grunnleggende vilkår. Derfor har det akademiske fellesskapet et særlig ansvar for å støtte fordrevne forskere.
Det forplikter oss til å bidra til at de har noe å vende tilbake til: ved å støtte oppbygging av infrastruktur, legge til rette for karriereutvikling, og finansiere midlertidige eller digitale ordninger som gjør det mulig å fortsette undervisning og forskning.
Dette kan skje gjennom støtte til fjernundervisning, finansiering av midlertidig relokalisering til institusjoner i tryggere områder, og etablering av virtuelle forskerprogrammer ved utenlandske universiteter som gir forskerne tilgang til akademiske miljøer.
Likevel har de siste årenes kutt synliggjort betydningen av ordninger for akademisk samarbeid med forskere utenfor EU/EØS. NORPART-programmet støttet langsiktig akademisk samarbeid og gjensidig studentutveksling mellom høyere utdanningsinstitusjoner i Norge og partnerland i det globale sør, men ble fjernet fra statsbudsjettet i 2024.
Det er behov for å styrke lignende initiativer i fremtiden.
Enda større konsekvenser har innføringen av studieavgift for internasjonale studenter fått. Etter at egenbetalingen for studenter fra land utenfor EU/EØS ble innført, har nær 80 prosent av denne studentgruppen uteblitt fra norske læresteder.
Regjeringen innførte før sommeren en ordning hvor institusjonene selv får bestemme hvor mye de skal ta i avgift for internasjonale studenter, og at de skal få sette «konkurransedyktige priser». I praksis betyr dette et prisnivå mellom 80 000 kroner og 275 000 kroner, avhengig av fag.
Dette synliggjør behovet for ordninger som gjør høyere utdanning i Norge tilgjengelig for dyktige internasjonale studenter, uavhengig av økonomiske forutsetninger.
En hel del midler til globale samarbeidsprogram har blitt kanalisert gjennom Norges forskningsråd (NFR). Før sommeren ble en pott på 100 millioner utlyst, øremerket erfarne forskere i land hvor den akademiske friheten er truet. Den nåværende utlysningen legger vekt på talent, og ikke bare erfaring, noe Akademiet for yngre forskere støtter og har ytret behov for, all den tid yngre forskere uomtvistelig har større utfordringer knyttet til akademisk frihet.
Dette initiativet er viktig og bør fortsette, og forskerne som kommer vil spille viktige roller i norske fagmiljøer framover. Erfaringene viser likevel at disse utlysningene ikke treffer bredt nok. Den første utlysningen øremerket forskere i land med truet akademisk frihet mottok kun 15 søknader. I oktober 2025 tildelte man på nytt midler til 13 talentfulle forskere, primært fra USA.
Nye, målrettede midler eller såkornmidler bør etableres for å hjelpe institusjoner med å ta imot studenter og gjesteforskere, og inkludere dem i eksisterende forskningsprosjekter. NFR har f.eks. bevilget 60 millioner i forskningsstøtte til samarbeid med Ukraina, bl.a. gjennom en fellesutlysning med det ukrainske forskningsrådet.
Det er bra, og vi ser behov for flere tilgjengelige og fleksible ordninger, samt økte investeringer i global kunnskapsberedskap og i akademisk solidaritet. Vi trenger ordninger som øremerkes behovene til fordrevne forskere, også i den akademiske frihetens navn.
