Dansk forskningsfond dropper panelene til fordel for eksterne fagfeller

Khrono har de siste årene formidlet flere historier om akademikere som reagerer etter at søknadene deres om støtte fra Norges forskningsråd er blitt møtt med et kontant avslag. 

Reaksjonene bunner normalt ut en skepsis til hvordan systemet fungerer. At vurderingene fremstår som vilkårlige er en gjenganger.

Professor Lotte Thomsen har omtalt tilbakemeldingene fra rådet som tilfeldige, mens professor Simen Ellingsen sa han opplever Fripro som et lotteri. Marius Wark Næss mente det fremsto som at ingen med faglig kompetanse hadde vurdert hans søknad, og Svenn-Erik Mamelund fikk først karantene av Norges forskningsråd, så toppkarakter i det europeiske systemet.

— Et system som skal fremme kvalitet og rettferdighet bør unngå slike utilsiktede utslag. Èn slik vurdering kan avgjøre om en forsker settes i karantene, med potensielt store konsekvenser for videre finansiering og karriere, sier Marte Haaland, nyvalgt leder i Akademiet for yngre forskere.

På spørsmål om hvordan de mener dette best kan løses, for eksempel om det å avvikle karanteneordningen kan være en løsning, svarer Haaland at det for dem er viktigst at vurderingene ikke blir vilkårlige. 

— Det må sikres at søknader vurderes av fagfeller med riktig ekspertise, sier hun.

Forskningssøknader

Fremragende, sier ERC. For dårlig, mener NFR

Look to Denmark

Det er ikke bare de yngre forskerne i Norge som tenker i de baner. En rask kryssing av Skagerak og plutselig er det slutt på panelene. I hvert fall hos Danmarks Frie Forskningsfond (DFF), det offentlige fondet som støtter banebrytende forskning på høyeste internasjonalt nivå i Danmark.

I siste «Sapere Aude-forskningsledere»-utlysning kommer det frem at de, for å få vurderinger som er mer spesifikke for de enkelte søknadene, heller ønsker individuelle eksterne fagfellevurderinger av søknadene, slik vi kjenner fra tidsskriftene. 

Det i motsetning til de norske Fripro-midlene der søknadene vurderes i paneler bestående av to til fire akademikere hentet fra en database over tilgjengelige fagfeller som sammen blir enige om en anbefaling. 

— Det er fordeler og ulemper med begge deler, sier Søren Serritzlew, styreleder i DFF.

Fordeler og ulemper

De sender nå et sted mellom 10 og 15 prosent av alle søknadene, totalt 500 til 700 søknader årlig, til ekstern vurdering, før ett av fondets fem faste råd, tilsvarende de norske porteføljestyrene, avgjør hvem det er som skal få forskningsmidler. Målet er at de søknadene som får ekstern fagfellevurdering skal vurderes av to fagfeller, selv om det unntaksvis bare lar seg gjøre med en.

— Fordelen med panelene er at de vurderer mange søknader, noe som gjør at de har et sammenligningsgrunnlag og kan rangere dem. Fordelene med individuelle fagfellevurderinger er at en får en større ekspertise, sier styrelederen.

Det som til slutt ble tungen på vektsålen, forteller Serritzlew, er økonomien i det. Individuelle vurderinger ble den beste løsningen fordi det var både billigere og enklere.

— Før hadde vi 25 paneler for å dekke alle vitenskapelige grener. Det var dyrt, og vi kom etter hvert til den erkjennelsen at panelets vurdering ikke bidro nok til beslutningene til å forsvare kostnadene. 

— Det er interessant å se at dette prøves ut i Danmark. Vi vil følge med på om denne ordningen fører til færre opplevelser av vilkårlige vurderinger, kommenterer Haaland i AYF.

Forskningsfinansiering

Søknad om uetisk dyrehandel vurdert av eksorsismeekspert

Look to Sweden

En av de som har blitt utsatt for en vilkårlig vurdering, med påfølgende karantenetid, er Svenn-Erik Mamelund ved OsloMet. 

— Hvis de er helt sikre på at de finner rett person til jobben, så høres det ut som en fin løsning med individuelle fagfellevurderinger, sier han, med et forbehold:

— Verden er liten, så spørsmål om habilitet dukker raskt opp om forskningsfeltet er sært nok, selv om en leter internasjonalt. Og i tillegg kan én stemme også gi et skjevt svar, selv om vedkommende er ekspert. 

Hvem som vurderer er det viktigste, mener Mamelund. Ikke hvor mange. 

— Fripro-panelene er jo allerede små, og i mitt tilfelle virker det bare som om de ikke fant et panel som egentlig passet. I panelet mitt var det to klinikere og en matematiker, selv om forskningen hører hjemme i humaniora og samfunnsfagene.

Store svenske paneler

Han velger å kaste blikket østover i jakten på bedre løsninger. For der våre naboer i sør har gått bort fra panelene, er panelene hos våre granner i øst fem ganger så store som Fripro sine.

— Jeg har gjort en jobb i det svenske forskningsrådet, og der er det oppimot 15 personer i panelet. Alle leser søknaden, omtrent halvparten leser den veldig nøye. Den måten å komme frem til vurderinger på er veldig solid, sier Mamelund.

Og skulle panelet mangle kompetanse, ble det hentet inn eksternt. 

Enden på visen er en vurdering av søknaden, med individuelle tilbakemeldinger fra de som leste ekstra nøye, i motsetning til Fripro-prosessen som munner ut i en samlet tilbakemelding.

— Noe av risikoen forsvinner når det er flere som vurderer. Men jeg tror ikke antallet i seg selv vil redde oss.