Debatt margareth hagen

Krisen i Forsknings­rådet svekker kunnskaps­beredskapen

Vi risikerer at mange yngre unike forskere faller av, og at sterke, aktuelle ideer og prosjekter går tapt, skriver rektor ved Universitetet i Bergen, Margareth Hagen.

Statsråd Ola Borten Moe har svært prisverdig satt søkelys på midlertidigheten, for å sørge for at forskeryrket er attraktivt også for unge norske forskere., skriver UiB-rektor Margareth Hagen.

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Den grunnleggende forskningen er bærebjelken i en sterk kunnskapssektor. Den er også grunnleggende for Norges konkurranseevne, innovasjonskraft og for en demokratisk og bærekraftig fremtid. Derfor er det særlig alvorlig at krisen i Forskningsrådet medfører at det er finansieringen Fripro-programmene som kuttes.

Ett eller to år uten utlysninger i de frie programmene vil svekke innovasjonskraften og kvaliteten i forskningen. Vi risikerer at mange yngre unike forskere faller av, og at sterke, aktuelle ideer og prosjekter går tapt.

Kuttene i Sentre for fremragende forskning (SFF) er bare ett grep som er tatt, men som viser tydelig hva dette handler om. Forskningsmiljøene over hele landet har i flere år arbeidet frem søknader til den nye SFF-runden. 36 av disse 161 søknadene nå valgt ut til finalerunden, og kan håper på positivt svar på sensommeren.

Det ligger stor tankekraft og fornyelse i disse senterprosjektene. Å ta ned antallet tildelinger her fra 11 til 9 er svært uheldig nå når vi mer enn noen gang behøver den forskningskulturen og kunnskapen disse sentrene representerer.

Forrige uke var jeg om bord på G.O. SARS og besøkte Senter for dyphavforskning som klargjorde et nytt tokt for å utforske ukjente dyphav ved Jan Mayen. Om bord var forskere, stipendiater og studenter. Senteret, som utforsker jordens mest utilgjengelige miljøer, startet med SFF-bevilgning (2007-2017), og er nå en ledende internasjonal aktør innen dyphavsoppdagelser i norske farvann.

Innsparingene som nå tas vil føre til langt færre ph.d.-stipend og postdoktorer de neste årene, og sender signaler om at forskning er en usikker yrkesvei.

Margareth Hagen, rektor ved Universitetet i Bergen

Et annet Bergensk eksempel er det internasjonalt ledende Bjerknessenteret for klimaforskning, som startet som Senter for fremragende forskning i 2002-2011. Og jeg kunne ha nevnt mange flere slike forskningsmiljøer som setter sterke spor.

I bunken søkere i SFF-finaleheatet ligger det mange slike fremtidige sentre. De vil garantert styrke norsk forskningsevne og levere definerende kunnskap for hvordan samfunnet vårt skal utvikle seg i generasjoner fram i tid. Neste SFF-runde kommer ikke før om 4 år. Norge har ikke råd til å kutte i denne satsingen.

Grunnforskning krever langsiktige horisonter og stabil finansiering, vekstmuligheter og handlefrihet. Indikatorrapporten 2021 (Nifu) viser at andelen grunnforskning er synkende i Norge. I seg selv er dette sterkt bekymringsfullt og årsaken til at UiB i sitt innspill til Langtidsplanen for forskning og utdanning signaliserte behovet for en tydelig satsing på og vern om den grunnleggende forskningen.

Statsråd Ola Borten Moe har svært prisverdig satt søkelys på midlertidigheten, for å sørge for at forskeryrket er attraktivt også for unge norske forskere. Sektoren har tatt disse signalene og arbeider for å legge bedre til rette for unge forskerkarrierer. Innsparingene som nå tas vil føre til langt færre ph.d.-stipend og postdoktorer de neste årene, og sender signaler om at forskning er en usikker yrkesvei.

Om vi ser på pengene, og på universitetet jeg representerer, så utgjør kuttene for UiB store tap. 50 prosent av vår eksterne finansiering kommer fra Forskningsrådet. Jeg kan nøye meg med å nevne at manglende utlysning av Fripro ett år alene vil påføre oss et tap på ca. 200 millioner. Og nå står vi i fare for at det ikke bare blir ett år.

Jeg er enig med Svein Stølen og UiO i at høsten kunne brukes til å initiere en prosess for å tenke nytt om Forskningsrådet. Den nytenkingen bør ta lærdom av disse erfaringene, og vurdere sårbarheten som ligger i at vi kun har ett forskningsråd i Norge.

En klok kunnskapspolitikk må sikre kunnskapsberedskapen og konkurranseevnen. Det betyr at den alltid sikre den grunnleggende og fremragende forskningen. Den bør også etterstrebe en god variasjon i virkemidlene.

Og Forskningsrådets vedtekter kan gjerne gjennomgås, for å vurdere om noen av de mange oppgavene de er pålagt heller kan gjøres av institusjonene selv og av Kunnskapsdepartement. Forskningsrådets brede mandat må ikke gjøre det til et slags hybrid-direktorat.

Ved UiB er vi gang med å tenke strategisk på hvordan vi kan håndtere denne krisen, og vende oss mot andre finansieringsordninger. Men, uansett hvor gode universitetene blir i å søke alternative finansieringskilder nasjonalt og internasjonalt er dette et stort tap. Nå venter vi på en samlet kunnskapspolitikk fra Regjeringens side.

I forrige regjeringsperiode ble Forskningsrådet påført 1,7 milliarder i engangskutt ved at penger ble tatt fra Forskningsrådet til bruk utenfor forskningssektoren. Forskningsrådets styre har gjennom Kristin Halvorsen har advart sterkt mot konsekvensene av å måtte absorbere også disse engangskuttene. Disse kuttene skjedde ikke på denne regjeringens vakt, men det bør ikke være tvil om at disse pengene må tilbakeføres til forskningen.

Arbeidet med Statsbudsjettet er godt i gang. Dette er en innstendig oppfordring til alle ansvarlige og kloke partier og politikere på Stortinget og i Regjeringen, og til alle som bryr seg om Norge som kunnskapsnasjon. Finn et tverrpolitisk grunnlag og strekk dere så langt som mulig for å sikre forskningen og for unngå at Norge sakker akterut.

Les også:

Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside

Powered by Labrador CMS