Debatt ● Svein Stølen og Åse Gornitzka
Korttenkte kutt og skadelig retorikk fra statsråden
Forskning og utvikling er den viktigste drivkraften bak langsiktig vekst. Det er en investering, ikke en utgiftspost.

Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Statsråd Hoels retorikk under Arendalsuka ser ut til å ville forberede kunnskaps-Norge på at hans portefølje heller ikke i år blir en budsjettvinner, men mer en salderingspost. Dette er korttenkt, neglisjerer store FoU-investeringer i andre deler av verden og vil svekke Norges konkurransekraft og verdiskaping på sikt.
Forskning og utvikling er den viktigste drivkraften bak langsiktig vekst. Det er en investering, ikke en utgiftspost. En sterk kunnskapsbase er viktig både for egen utvikling av nye teknologier og effektivisering av produksjon, for evnen til å ta opp, tilpasse og bruke innovasjoner fra andre land, men også for kompetanse som høyere utdannede tilfører arbeidsliv og økonomi.
En svekket forsknings- og utdanningssektor vil svekke den økonomiske veksten og den omstillingen Norge står midt i. Såkalte budsjettvinnere i andre sektorer vil på sikt tape på kutt i investeringer i forsking- og høyere utdanning. Forskning og utvikling er den viktigste bidragsyteren til å gjøre kaka større slik at vi får mer å fordele!
Vi oppfordrer regjeringen til å sette ned et utvalg som vurderer den samfunnsøkonomiske effekten av investeringer i forskning og utvikling.
EUs evaluering av det forrige store forsknings- og innovasjonsprogrammet, Horisont Europa, har som hovedkonklusjon at 1 euro investert genererer 5 euro til Europas borgere. Det er ingen grunn til å tro at Norge er et annerledesland, og vi oppfordrer regjeringen til å sette ned et utvalg som vurderer den samfunnsøkonomiske effekten av investeringer i forskning og utvikling.
Norge og Europa står overfor en meget krevende fremtid. Sør-Korea investerer 5 prosent av GDP (2021) i forskning og utvikling. Europa (2.5 prosent) henger bak både USA (3.5 prosent) og Japan (3.3 prosent). Allerede i 2019 passerte Kina Europa i investeringsnivå relativt til BNP. I disse landene settes ikke forskning og høyere utdanning opp som salderingspost til fordel for forsvarsinvesteringer. Hjerneflukten fra Europa har startet og har økt i hastighet de siste 10 årene. Varsellampene blinker.
Økonomiske spørsmål, også knyttet til offentlig finansiering av utgifter, er langt fra noe nullsumspill, der noen får mer ressurser dersom andre tildeles mindre. Dette gjelder kanskje på statsbudsjettet i ett enkeltår, men dette er kortsiktig og kontraproduktiv tenkning.
Kortsiktig «Festen er over»-retorikk om norsk forsknings- og utdanning må nå en gang for alle erstattes med kunnskapsbaserte diskusjoner om «hva skal vi leve av etter olja?».
Nylige artikler
Politihøgskolen kan bli lagt inn under universitet. — Dette er vi sterkt kritiske til
Nytt nei til akademisk boikott av Israel ved UiO
Dekanene må være sin rolle bevisst
USA har trappet kraftig ned forskning i Arktis. Nå er EU største aktør
Partssamarbeidet når flercampusmodellen er under press
Mest leste artikler
Trond Mohn snakker ut:«Vi nordmenn er et helvetes folk. Vi er ikke rause»
10 av 13 som mister jobben her er kvinner: — Mange er overrasket
Fire universiteter sier nei til forlag: — Tiden er kommet for å sette ned foten
Ho fekk «strafferunde» på avhandlinga si: Det var tungt
120 tidsskrifter «svartelistet» internasjonalt. Godkjent i Norge